AnonymBruker Skrevet 23. september 2019 #1 Skrevet 23. september 2019 ..som mor? Min er at jeg ikke har en far i livet til mitt barn, og til tross for at barnefaren gjorde sårende ting så savner jeg han. Hva er din sorg? Anonymkode: c6e96...511 2
AnonymBruker Skrevet 23. september 2019 #2 Skrevet 23. september 2019 At jeg ikke prøvde hardere å oppnå min største drøm som ung; å bli artist. Jeg lot redselen ta over for talentet jeg hadde. Kan synge, skrive tekster og hadde en fantastisk kroppskontroll som ung. Ganske så vakker også vil jeg tørre å påstå. Skuffet over meg selv og den dårlige driven jeg hadde. Gav opp så fort. Nå har jeg ett liv som gjør det vanskelig å nå den drømmen, og det er bare å innse at det er hundreogførti 20 åringer foran meg i køen som stiller MYE sterkere uansett hvordan jeg vrir på det. Føles ikke ut som noe vits å prøve engang. Mulig det må bare forbli en hobby. Savner mulighetene jeg hadde og ikke grep som ung. Anonymkode: 64936...9cb 2
AnonymBruker Skrevet 23. september 2019 #3 Skrevet 23. september 2019 Min største sorg er at jeg ikke ikke kan være den mamman jeg vil være fordi jeg er syk. For fire år siden kunne jeg løpe, herje og bekymringsløst elske livet som en aktiv og fornøyd mamma. I dag er jeg mer eller mindre «låst» til hjemmet, blir veldig sliten av små ting og mamma-hjertet er knust for at jeg ikke kan gjøre disse tingene lenger... Anonymkode: cab13...ef5
AnonymBruker Skrevet 24. september 2019 #4 Skrevet 24. september 2019 at jeg er på tur til å bli ufør, mistet mitt aktive liv, kolleger, venner og meg selv i prosessen. jeg må leve ett liv med kroniske smerter istedet. Anonymkode: 2ea8d...300 2
AnonymBruker Skrevet 24. september 2019 #5 Skrevet 24. september 2019 Her kjenner jeg endel på at hun nå går i en spesialklasse på skolen pga utfordringene hennes. Avogtil må en realitetsorientere drømmene en hadde en gang. Men så lenge hun selv er fornøyd og er så god som hun er, er jeg også fornøyd. Anonymkode: 39ff6...3c2 2
BraNok Skrevet 24. september 2019 #6 Skrevet 24. september 2019 At mitt yngste barn døde er, og vil alltid være min største sorg! At jeg har en muskel- og skjelettsykdom med mye smerter som gjør at jeg ikke alltid kan være den mammaen jeg ønsker å være for de barna jeg har igjen. 4
AnonymBruker Skrevet 24. september 2019 #7 Skrevet 24. september 2019 Største sorg er at jeg får sett barna mine 3-4 ganger i året. D gjør ubeskrivelig vondt. Anonymkode: 7c75d...dcc 3
AnonymBruker Skrevet 24. september 2019 #8 Skrevet 24. september 2019 Min største sorg er at jeg bare får vært sammen med barna mine 50% av tiden pga skilsmisse. Å gå glipp av "halve livet" deres er utrolig vondt, og en tung pris å betale for at forholdet mellom meg og faren ikke fungerte. Føler også at jeg har sviktet dem ved å ikke klare å holde familien sammen og sette dem i denne situasjonen med 2 hjem, selv om det var faren som ville ut av forholdet. Anonymkode: 21485...e54 2
AnonymBruker Skrevet 24. september 2019 #9 Skrevet 24. september 2019 Dårlig økonomi pga det er dyrt å bo og leve og stresser pga jeg ikke rekker alt.😅 Har en kronisk revmatologisk sykdom som preger meg mye, men sykemelding og "legge meg ned" skjer ikke, jobb er viktig og holder meg i gang!. Man dør ikke av smerter om man lærer seg håndtere det🙅 Men ungene har det bra og er glade og fornøyde ❤️ Anonymkode: ae886...b88
AnonymBruker Skrevet 24. september 2019 #10 Skrevet 24. september 2019 At Det minste barnet har en sykdom som vil følge han hele livet. Han må igjennom x antall operasjoner når han blir eldre, og nå gjennomgår han behandling som gjør at livskvaliteten hans ikke er på topp. Han vil alltid ha vondt og slite med kroppen sin. I tillegg syns jeg det er forferdelig når jeg ser hvordandet påvirker søsknene hans. De er lei seg, de må ta hensyn. De skjønner at han ikke kan være med på alt. Anonymkode: 14a44...da9 1
AnonymBruker Skrevet 24. september 2019 #11 Skrevet 24. september 2019 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Her kjenner jeg endel på at hun nå går i en spesialklasse på skolen pga utfordringene hennes. Avogtil må en realitetsorientere drømmene en hadde en gang. Men så lenge hun selv er fornøyd og er så god som hun er, er jeg også fornøyd. Anonymkode: 39ff6...3c2 Hva slags klasse er det snakk om. Trodde man fikk en individuell tilpasset undervisning i samme klasse som medelever, og ikke flytte til en annen spesiell klasse for det. Anonymkode: 352c2...5d0
AnonymBruker Skrevet 24. september 2019 #12 Skrevet 24. september 2019 At barnet jeg er i permisjon med trolig er siste. Det er nr 2 og vi tenkte på forhånd at vi skulle ha 2 til 3 barn, men jeg elsker alt ved å være mamma og skulle gjerne hatt 5. Han syns det er mer tungt og er veldig lei, ennå jeg tar største del av jobben med barna, så det blir trolig ikke flere. Anonymkode: 02506...ccc 1
AnonymBruker Skrevet 24. september 2019 #13 Skrevet 24. september 2019 At jeg kan få tilbake omsorgen for barnet mitt som har bodd i fosterhjem i fem år. Men pga tilknytningen han har der så lar jeg vær og har heller gitt beskjed til barnevernet at det må han få bestemme. Andre sorgen er moren til bonusjentene mine som er helt på tur med økonomien som ødelegger for jentene, far og meg. Anonymkode: 92b22...77c 3
AnonymBruker Skrevet 24. september 2019 #14 Skrevet 24. september 2019 Mistet minstejenta mi for to år siden. Hun vil alltid være min største sorg, men er jammen ikke lett å være mamma til storesøsken som savner lillesøster heller 😢 Anonymkode: df6c7...12f 3
AnonymBruker Skrevet 24. september 2019 #15 Skrevet 24. september 2019 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Mistet minstejenta mi for to år siden. Hun vil alltid være min største sorg, men er jammen ikke lett å være mamma til storesøsken som savner lillesøster heller 😢 Anonymkode: df6c7...12f Kondolerer så mye, dette var vondt å lese ❤️ ts Anonymkode: c6e96...511 2
AnonymBruker Skrevet 24. september 2019 #16 Skrevet 24. september 2019 Barnet mitt ble ødelagt i en tragisk ulykke, og vil aldri bli som før. Det er ikke til å leve med Anonymkode: ba33b...5ce 4
AnonymBruker Skrevet 24. september 2019 #17 Skrevet 24. september 2019 20 minutter siden, AnonymBruker skrev: Barnet mitt ble ødelagt i en tragisk ulykke, og vil aldri bli som før. Det er ikke til å leve med Anonymkode: ba33b...5ce ❤️❤️❤️ Anonymkode: 8c516...020 2
Tara,090 Skrevet 24. september 2019 #18 Skrevet 24. september 2019 (endret) Spiste for mye idag, klarte også å slette YouTube kanalen til dattera mi med over 20k tusen abonnenter med ett uhell 🙂 Endret 24. september 2019 av Tara,090
AnonymBruker Skrevet 24. september 2019 #19 Skrevet 24. september 2019 45 minutter siden, AnonymBruker skrev: Barnet mitt ble ødelagt i en tragisk ulykke, og vil aldri bli som før. Det er ikke til å leve med Anonymkode: ba33b...5ce Uff, hjertet mitt 💔 vondt å lese, ubegripelig å tenke på. Anonymkode: ae886...b88 3
AnonymBruker Skrevet 24. september 2019 #20 Skrevet 24. september 2019 1 time siden, AnonymBruker skrev: Mistet minstejenta mi for to år siden. Hun vil alltid være min største sorg, men er jammen ikke lett å være mamma til storesøsken som savner lillesøster heller 😢 Anonymkode: df6c7...12f ♥️♥️♥️♥️♥️♥️ Anonymkode: e053f...939 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå