AnonymBruker Skrevet 23. september 2019 #1 Skrevet 23. september 2019 slik at jeg klarer å slå det helt fra meg. Anonymkode: 47763...5db
AnonymBruker Skrevet 23. september 2019 #2 Skrevet 23. september 2019 Du kommer ikke til å ha overskudd til en dritt og ungene vil møte begrensinger fordi du ikke er i form til å være med og hjelpe dem med ting Anonymkode: c2765...cb6 11
AnonymBruker Skrevet 23. september 2019 #3 Skrevet 23. september 2019 Klarer du å ta vare på deg selv og huset 100 %? Anonymkode: 2f364...9f2
AnonymBruker Skrevet 23. september 2019 #4 Skrevet 23. september 2019 Nei.. bare nei!! Anonymkode: 38eb1...893 4
AnonymBruker Skrevet 23. september 2019 #5 Skrevet 23. september 2019 Barnevernet vil ta ungen, siden du er for syk til å ta vare på ett barn, det vil bli tatt ved fødselen. Anonymkode: 9b0cf...847 1
AnonymBruker Skrevet 23. september 2019 #6 Skrevet 23. september 2019 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Klarer du å ta vare på deg selv og huset 100 %? Anonymkode: 2f364...9f2 Ja, det var det. Nei, ikke alltid nei. ts Anonymkode: 47763...5db
AnonymBruker Skrevet 23. september 2019 #7 Skrevet 23. september 2019 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Barnevernet vil ta ungen, siden du er for syk til å ta vare på ett barn, det vil bli tatt ved fødselen. Anonymkode: 9b0cf...847 Det var da voldsomt. Det tror jeg nok ikke men. ts Anonymkode: 47763...5db 9
AnonymBruker Skrevet 23. september 2019 #9 Skrevet 23. september 2019 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det var da voldsomt. Det tror jeg nok ikke men. ts Anonymkode: 47763...5db Vent å se.. Anonymkode: 9b0cf...847
AnonymBruker Skrevet 23. september 2019 #10 Skrevet 23. september 2019 Nei. Det er ikke rettferdig for deg selv eller ett barn som må vokse opp med syk mor som kanskje blir veldig dårlig og ikke klarer følge opp.. Anonymkode: 4a059...7aa 2
cerruti Skrevet 23. september 2019 #11 Skrevet 23. september 2019 16 minutter siden, AnonymBruker skrev: slik at jeg klarer å slå det helt fra meg. Anonymkode: 47763...5db Den erkjennelsen må du finne selv. Alt av dumme kommentarer her, blir bare tull... Du selv kjenner helsen din - og ikke minst - øvrig familie/nettverk. 8
Pillarguri Skrevet 23. september 2019 #12 Skrevet 23. september 2019 Det kommer helt an på hvor hardt rammet du er av MS. For noen er den sykdommen en jevn forverring hele tiden, mens den for andre er lettere å hanskes med. Har du en mann som kan ta mye ansvar for barnet? Har du annen familie som kan hjelpe til? Har du såpass god økonomi at du kan kjøpe deg hjelp hvis du trenger det? Det er du som sitter på svaret om hva som er riktig her. Husk bare at barn er krevende og det varer i 20 år. Tenåringer og unge voksne krever også mye innsats, ikke bare babyer og bleiebarn. 4
AnonymBruker Skrevet 23. september 2019 #13 Skrevet 23. september 2019 Det er egoistisk, og ja - du burde legge det fra deg! Nå tenker du kun på dine egne behov, ikke hva du kan tilby et barn. Det er ikke de beste forutsetninger for en god oppvekst. Men - hva med å bli fostermor for et litt eldre barn? (Avgengig av din funksjonsgrad?) Eller super kul og nær «tante» til barn av en alenemor i nærheten som trenger støtte hjelp og avlastning? Anonymkode: a1a2e...39e 2
AnonymBruker Skrevet 23. september 2019 #14 Skrevet 23. september 2019 Akkurat nå, Pillarguri skrev: Det kommer helt an på hvor hardt rammet du er av MS. For noen er den sykdommen en jevn forverring hele tiden, mens den for andre er lettere å hanskes med. Har du en mann som kan ta mye ansvar for barnet? Har du annen familie som kan hjelpe til? Har du såpass god økonomi at du kan kjøpe deg hjelp hvis du trenger det? Det er du som sitter på svaret om hva som er riktig her. Husk bare at barn er krevende og det varer i 20 år. Tenåringer og unge voksne krever også mye innsats, ikke bare babyer og bleiebarn. Jeg har en rolig sykdom (bank i bordet). Og jeg har en bra mann og trygg økonomi. Jeg vil egentlig ikke ha barn, men nevrologen min spurte. Da begynte tankene å svirre sånn, og jeg vil bare ha de bort. Kanskje jeg nærmer meg "for seint" og har litt panikk. Men takk, jeg trenger å høre at det er en livslang forpliktelse og mye jobb. ts Anonymkode: 47763...5db
AnonymBruker Skrevet 23. september 2019 #15 Skrevet 23. september 2019 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det er egoistisk, og ja - du burde legge det fra deg! Nå tenker du kun på dine egne behov, ikke hva du kan tilby et barn. Det er ikke de beste forutsetninger for en god oppvekst. Men - hva med å bli fostermor for et litt eldre barn? (Avgengig av din funksjonsgrad?) Eller super kul og nær «tante» til barn av en alenemor i nærheten som trenger støtte hjelp og avlastning? Anonymkode: a1a2e...39e Kan man være fostermor når man feiler noe? Det høres fint ut. Eller å være ekstratante. ts Anonymkode: 47763...5db 1
AnonymBruker Skrevet 23. september 2019 #16 Skrevet 23. september 2019 Vanskelig å si, men min første tanke er at MS og en alder på 40+ ikke er forenlig med barn. Tenker spesielt at livet med spedbarn/småbarn blir svært tøft. Anonymkode: 8956f...b3c 4
AnonymBruker Skrevet 23. september 2019 #17 Skrevet 23. september 2019 5 minutter siden, AnonymBruker skrev: en alder på 40+ ikke er forenlig med barn. Tenker spesielt at livet med spedbarn/småbarn blir svært tøft. Anonymkode: 8956f...b3c Ikke nødvendigvis den kronologiske alderen alene. Det spørs på den biologiske. Jeg har ei 25 år gammel venninne som har aktiv lupus. Barnet hennes ble født tre måneder for tidlig og hun måtte ta keisersnitt. Hun ligger på sykehuset og er kjempedårlig. For meg noe idiotisk å få barn når man har denne typen sykdom. Før i tiden ble det riktignok advart mot å få barn om man hadde denne sykdommen. Anonymkode: 9ec40...fb8 3
Gjest commeilfaut Skrevet 23. september 2019 #18 Skrevet 23. september 2019 33 minutter siden, AnonymBruker skrev: slik at jeg klarer å slå det helt fra meg. Jeg vil ikke anbefale det. Kjenner noen som fikk barn, så MS, og hadde det ikke vært for enormt nettverk, partner som "gjør alt" og og at barna allerede hadde vokst seg til, hadde det gått helt i ball. Uansett hvor hardt rammet du er av MS må du ta utgangspunkt i dine dårligste dager. Tenk på fatigue. Hvor mye hjelp du trenger for å komme deg gjennom alle dagene alene, tenk på medisinering (hvis du må på sykehuset månedlig for "energipåfyll"),kanskje du blir sliten og frustrert når kroppen ikke funker, eller du kanskje mister ting i gulvet. Synes du det virker som et ok utgangspunkt for barn? Tenk på hvor mye tid oppfølging, avlasting, leger, trening og andre eksperter tar. Har du tid til dette? Så setter du helt ditt eget barneønske til side, og tenker på dette fiktive barnet. Ville du vokst opp slik? Er dette en god start?
AnonymBruker Skrevet 23. september 2019 #19 Skrevet 23. september 2019 Nå har ikke jeg MS, men jeg har en annen, alvorlig kronisk sykdom. Og et barn på 7 år. Jeg har måttet legge drømmen om flere barn på hylla (ble syk da han var 3 år), fordi det er umulig å følge opp han jeg har engang. Vi har skaffet AuPair og vaskehjelp for å holde hodet over vannet, selv om mannen min prøver å gjøre det han kan. Graviditet vil veldig ofte gjøre autoimmune sykdommer bedre, for så å slå tilbake med full kraft når ungen er ute.. En av mine beste venninner vokste opp med MS syk mor, og hun er ufør idag pga omsorgssvikten. Hun måtte være mamma for sin egen mor og sin lillebror fra hun var rundt 8, da faren flyktet til jobben sin. Hun er såppas bitter idag at hun var lettet da moren døde for noen år siden. Ikke gjør det. Anonymkode: 71284...cdb 4
AnonymBruker Skrevet 23. september 2019 #20 Skrevet 23. september 2019 Hadde du hatt overskudd til å ta vare på et handicappet barn eller et ekstremt utagerende barn? Det må man jo tenke på. Ikke alle barn er friske, ikke alle barn flytter ut. Anonymkode: 67a1f...6ec 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå