Jeg er så dritt lei hverdagen med små barn 😖

[AnonymBruker]

Jeg spyr snart av denne hverdagen, er så dritt lei! Opp kl 6 om morgenen, ordne meg selv, mase opp to barn i verste trassalder, krangling, forhandling, gjennomsvett før vi er ute av døra. 

Levere i bhg og SFO, mer mas og stress. Løpe til bilen, banne innvendig over det j***a stresset. 

Jobbe i 8 timer. 

Hjem; jobb nr 2 - lage middag, hjelpe med lekser, vaske klær, div husarbeid. På knappest mulig tid. Fritidsaktiviter.

Kveldsmat, kveldsstell og legging - aldri uten enda mer krangling og masing, stort sett reprise fra morgenen, bare at nå skal det krangles om å få de i seng, istedet for ut av den. Alltid motstand, alltid det motsatte av hva jeg vil eller hva som må gjøres. 

Deretter; alle mulige (kjedelig) gjøremål som jeg enda ikke har rukket å gjøre i dag. 

For deretter og stupe i seng, utslitt og oppgitt.

Nok en dag med pliktløp og forøvrig lite mening, utover det å oppdra barn og gå på den betalte jobben i 8 timer. Repeat i morgen og resten av året.

Synes ikke det er verdt det, hadde aldri valgt dette livet igjen, hadde jeg visst hva det innebar. På tross av at jeg elsker barna mine og ikke kan se for meg livet uten akkurat de to. Og ja, har en mann som bidrar like mye. Likevel;  null overskudd og null livskvalitet. Kun jobb, hjemme og borte. 

Sånn, måtte bare få det ut, på en ekstra tung mandag med svært lite å se frem til de nærmeste 10 årene.... 

TS 

Anonymkode: 34bbb...f7e

[Fjaselina]

Sånn kan det vere i perioder, men så snur det plutselig og livet er heilt fint! Skal ikkje lyge til deg og seie at det blir fantastisk når borna blir litt større etc, men det blir annleis. Kanskje til og med betre😉

[AnonymBruker]

Hvordan er det egentlig dere planlegger? Og hvor høyt legger dere lista? Det høres jo ut som dere gjør noe feil?

Vi har tre små, begge jobber 100%, vi har INGEN avlastning, jeg reiser en del i jobben, mannen er trener for ett av barna, huset fullt av venner støtt og stadig, de har 2-3 aktiviteter hver. Vi har fine, gode dager uten særlig stress. Sier ikke at vi har fasiten altså, men jeg forstår ikke hvordan det kan oppleves så forskjellig.

Men vi har lave skuldre i forhold til å ha det helt strøkent til enhver tid. Vi lærere barna, helt fra barnehage, å rydde etter seg. Vi samkjører med andre foreldre til fritidsaktiviter. Vi lærer de tidlig å være selvstendige med lekser og å ta ansvar selv (jada, vi følger selvsagt med).

Kanskje dere legger lista litt høyt?

Anonymkode: 73bf3...cb4

[AnonymBruker]

Gud, det er så utrolig mange tråder her inne der folk klager over livene sine. Gjør noe med det da! Hva kan du gjøre for at hverdagen din kan bli lettere? 

Anonymkode: d22bf...60a

[AnonymBruker]

Skjønner jeg godt. Uendelig glad jeg slipper 

Anonymkode: 53169...60d

[AnonymBruker]

Bra hun ikke er alenemamma. Dobbelt så tøft.

Anonymkode: 21555...46e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Bra hun ikke er alenemamma. Dobbelt så tøft.

Anonymkode: 21555...46e

Alenemødre må slutte å sutre. De fleste har satt seg i den posisjonen selv. 

Det blir jo akkurat som om mødre med fire barn skulle ha mer rett på å klage over at de har det mye verre enn mødre med to barn, fordi det liksom er dobbelt så tøft. Det blir for dumt. 

Anonymkode: 73bf3...cb4

[AnonymBruker]

Sånn er livet for mange TS, så jeg tenker du må gjøre noe med innstillingen din. Som det blir sagt over, hva med de som er alene med barna? 

Anonymkode: a6285...ffc

[ikkevoksen]

Hvorfor fikk du barn i utgangspunktet? Og hvorfor holdt det ikke med en? Du visste jo hva det innebar. Du har laget dette livet selv.

[AnonymBruker]

Ja, jeg forstår deg godt. Også er det jo så forskjell på energinivå hos barn også uavhengig av oppdragelse. Mye kan læres selvsagt, men barn er jo forskjellige. Tror mange får barn uten å sette seg inn i hva det faktisk innebærer og krever av en som person, og dette store passer ikke for alle pluss jobb i tillegg. Men nå er det jo en gang slik at du har satt deg i denne situasjonen, så da er det jo som flere sier over: Hva kan dere gjøre for å få en bedre hverdag? Sette dere ned og lage en plan. Kunne betalt barnevakt en dag i uken feks avlastet litt hvis økonomien tillater det? Senke kravene på husarbeid? Få barna til å bli mer selvstendige? Bytte jobb som krever mindre ansvar? (Nå vet jeg ikke hva du jobber med, men bare forslag). 

Anonymkode: f4d40...5e7

[AnonymBruker]

Trist å lese. 

Hva jobber du med? 

Jeg har tre små og er gift med en sjømann. Mye alene. Jobber 100% i en jobb jeg stortrives i! 

Opplever gode dager og null stress (kanskje med unntak av ved ørten avslutninger i desember og juni)

Anonymkode: e68fb...83d

[AnonymBruker]

dette store ansvaret""

Anonymkode: f4d40...5e7

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker said:

Gud, det er så utrolig mange tråder her inne der folk klager over livene sine. Gjør noe med det da! Hva kan du gjøre for at hverdagen din kan bli lettere? 

Anonymkode: d22bf...60a

Om du er lei å lese alle som klager over livene sine så kan jo du lett gjøre noe med det. Det er jo bare å ikke klikke seg inn på disse trådene. 

Anonymkode: 9f641...09e

[AnonymBruker]

Er i akkurat samme situasjon... 2 små og 2 store (ste-)barn. Pluss en mann som sjeldent er til stede når det stormer som værst. Mye pga. Jobb, men også pga. At han prioriterer annerledes. Hjelper ikke hvor mye jeg maser og ber på mine knær om avlastning. Blir bare dårlig stemning. Hadde nok klart meg bedre som alenemor med bare to barn og kanskje avlasting annenhver helg 🙄 

Anonymkode: a053c...c22

[AnonymBruker]

Har 2 barn og jobber 100% i barnehage. Har en mann som er pendler og er mye alene med ansvaret. Å lage gode rutiner funker. Handle en gang i uka, gi barna arb oppgaver i huset. Gjøre gode avtaler og senke kravene ❤️

Anonymkode: 2e54c...d6a

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bra hun ikke er alenemamma. Dobbelt så tøft.

Anonymkode: 21555...46e

Det er lite konstruktivt å komme med og ingen konkurranse om å ha det tøffest. Man kan fint ha det mye tøffere selv om man ikke er alene. Mange har sitt å stri med. 

Ts, kom deg på COS kurs. 

Anonymkode: d3057...1a7

[AnonymBruker]

Vet nøyaktig hva du snakker om TS, har selv ett barn som nylig ble 5 og ett på 2,5. Det er det monotone livet som sliter meg ut, når dag etter dag i måneder og nå år, gjør jeg ingenting jeg liker men bare ting jeg MÅ gjøre, ting som må gjøres hjemme og med barna. Det blir stadig litt bedre da, han eldste er blitt fem nå og har blitt betydelig mer «menneskelig» - han viser nå mer forståelse og empati for meg, og er bedre samtalekamerat. Også gleder jeg meg til vinteren for i vinteren skal jeg få ham til å prøve å stå på slalåmski, noe jeg selv liker men har ikke gjort på 6 år, og det blir gøy (håper jeg). 

Det kommer jo en dag om noen får år, fem år kanskje, at jeg ikke må verken hente eller levere, og verken på skolen eller barnehagen, og det blir jo da mindre stress med å rekke jobb, Pjuh..

Anonymkode: 7bcab...302

[AnonymBruker]

Jeg er ufør, mannen i full jobb. To unger i barnehage og på skole, og jeg kan med hånda på hjertet si at jeg ikke skjønner hvordan folk har energi eller tid til alt de gjør i en normal hverdag. Barna skal følges opp, fritidsaktiviteter, de skal trene, være sosiale og begge skal jobbe fullt. Huset skal være ryddig og rent til enhver tid og jammen skal de ikke ha litt kjærestetid oppi det hele og. Hvor tar de timer og energi fra? Jeg tenker vel at det kanskje er på tide å sette seg ned og se på alternative løsninger. Hvor mange fritidsaktiviteter er dere på? Kan dere kutte noe av luksusen, kan du kutte ned i stilling om du ønsker det, må dere ha ditt og datt eller være ute så mange ganger som dere er osv? Livet skal ikke bare være et maratonløp. 

Anonymkode: ac735...b4c

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Gud, det er så utrolig mange tråder her inne der folk klager over livene sine. Gjør noe med det da! Hva kan du gjøre for at hverdagen din kan bli lettere? 

Anonymkode: d22bf...60a

Og hvorfor velger man dette livet i utgangspunktet?  Det har jeg aldri forstått. Jeg forstår jo de som ønsker et slikt liv med tidsklemma og kontinuerlig stress, noen liker jo dette, men de som ytrer at de ikke trives med det? Hvorfor valgte de det da? 🤷‍♀️

Anonymkode: 44bf5...29d

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Alenemødre må slutte å sutre. De fleste har satt seg i den posisjonen selv. 

Det blir jo akkurat som om mødre med fire barn skulle ha mer rett på å klage over at de har det mye verre enn mødre med to barn, fordi det liksom er dobbelt så tøft. Det blir for dumt. 

Anonymkode: 73bf3...cb4

Jada, alenemødre har satt seg i den posisjonen selv ja 🙄

Gjør deg selv en tjeneste og lær litt mer om livet før du kommenterer noe mer her, kanskje du får bukt ned med fordommene dine også for du vet åpenbart ingen verdens ting.

Anonymkode: 8e23e...277