Har jeg gjort en stor karrieretabbe?

[AnonymBruker]

Jeg er 20 år gammel. Jeg har alltid vært en person som har vært veldig pliktoppfyllende og redd foe å gjøre feil. Jeg gikk ut av VGS med et godt snitt, og bestemte meg for å ta en utdanning med en gang etter vgs fordi jeg følte ikke det var greit å ta fri år. Etter en stund på studiet opplevde jeg at dette studiet av mange grunner ikke passet meg, men fullførte hele året. Mens jeg studerte hardt på dette studiet hele det året, lette jeg etter et annet studie. Jeg var stressa, fordi jeg følte ikke jeg kjente meg selv, hadde ingen «passions» og jeg slet egt utrolig mye med psyken (dette er ikke bare pga at jeg stresset og følte, men jeg har også hatt ganske tøffe opplevelser i livet). Jeg valgte til slutt et studie som kunne gi meg en god lønn, god status, og som ga meg mulighet til å drive med en interesse en bitte liten del av et femårig studie. Men nå er jeg gått her en måned. Jeg har aldri vært så nedfor. Jeg hater studiet, jeg er livredd når jeg tenker på at dette er det jeg skal gjøre hele livet mitt! Å denne gangen bare orket jeg ikke mer. Jeg har bestemt meg for å droppe ut på flekken. Jeg er så sliten og lei. Jeg har tenkt at dette året kan jeg finne meg en jobb, oppleve å være i arbeidslivet litt, og for første gang på 14 år kan jeg puste ut uten å måtte forholde meg til skole og studering. Jeg tenker ar jeg kan bruke tiden på å bli kjent med meg selv, lese og finne ut hva jeg faktisk har lyst å drive med resten av livet. 

Men jeg føler meg gammel, som 20 år. Jeg bekymrer meg for Lånekassen. Jeg er veldig takknemlig for at jeg bor i Norge så jeg har muligheten til å gjøre dette! Tanken på å ikke tenke på å studere temaer som blir tvunget på meg og sitte å lese masse greier jeg ikke er nok interessert i gjør meg så glad. Jeg er egt en som er veldig glad i skole og å lære, men gnisten har forsvunnet, og jeg håper og tror og mener at jeg kan finne tilbake om ejg tar meg denne tiden?

Er det noen som har lignende opplevelser?

høres det jeg sier ut som noe som blir helt feil eller katastrofalt? 

Tror dere jeg kommer til å oppleve Store konsekvenser ved å ta denne avgjørelsen?

Anonymkode: 1afba...da3

[Gjest Lama_Drama]

Den verste konsekvensen må da være at du jobber, tjener penger, modner, finner deg selv og så innser hva du vil gjøre resten av livet. Lykke til, dette er sikkert akkurat hva du trenger. Du er snyt-ung, selv om du ikke ser det selv. Du har fortsatt hele livet foran deg. 

[AnonymBruker]

Herlighet, du er 20 år! Det er dyrt å studere bare for å studere på lånekassen, da er det lurere å ta en fot i bakken, jobbe litt, og tenke seg om til neste høst. Du rekker likevel bli ferdig utdannet i ung alder.

Nå er du voksen, så da kan du ta slike ansvarlige valg når du mener det er best. 

Anonymkode: 4bb69...c5c

[AnonymBruker]

Seriøst. Du er ung. Ikke noe problem. Min historie er følgende. Hadde ikke peiling på hva jeg ville. Gikk studie, var russ men forsto at universitetet, høyskole ikke var det jeg ville.

Byttet til yrkesfag. Gjorde det bra der. Fikk utdanning og jobb innen mekanikk.

Var ferdig utdannet når jeg var 24. Altså 3 år senere en andre innen samme bransje.

Har aldri angret. Tjener meget godt, interessante arbeid, mye frihet og reiser. 

Du er ung og har alle muligheter til å skifte kurs. Ikke noe stress en gang. Jeg er 40+ og det jeg har forstått er at de meste man bekymrer seg for ikke blir noe av.

Anonymkode: c39e3...d43

[AnonymBruker]

Jeg ser bare fordeler her. Livserfaring og hva du gjør for deg selv er minst like viktig som utdanning når arbeidsgivere vurderer kandidater. Mitt inntrykk er også at de er skeptisk til kandidater som er for unge, så et ekstra år på baken er tipp topp.

Hvis du føler at du ikke har fått bearbeidet de vonde hendelsene fra livet vil jeg anbefale deg å gjøre det nå, hos psykolog.

Jeg gikk selv rett på studie, fullførte med A i snitt, gikk rett på master (for jeg tenkte at en bachelor umulig kunne være bra nok). Jeg hatet masteren, gikk rett i veggen og ble tvunget til å slutte pga helsen. Skulle ønske jeg tok litt fri før jeg studerte, levde litt, og ga meg etter bacheloren. Istedet lå jeg syk i 2 år og glemte det jeg hadde lært.

Nei, du høres fornuftig og moden ut synes jeg.

Anonymkode: 66ffa...0a9

[AnonymBruker]

Høres veldig kjent ut. Er kvinne og var som deg, flink pike. Jeg jobbet hardt og hadde høye forventninger til meg selv. Problemet er nok at jeg i mitt tilfelle, kun var flink, men ikke smart. Tror mange jenter er slik. De er mer opptatte av å gjøre foreldrene fornøyde, være så ordentlige, også glemmer de seg selv ( hvem de er) fullstendig. Husker mange venninner søkte på studier rangert på prestisje og ikke interesse. 

Jeg hadde ikke peiling på hva jeg skulle bli, for kjente knapt meg selv. Likte typiske " kosefag" og hatet realfag. Til tross for det, tok jeg realfag. 

Stresset som søren da jeg var 20. Starten på studiene ble tøffe. Mange kunne mye! Det holdt ikke lenger å bare lese pensum. Det var kjipt å kjempe, men ville ikke skuffe meg selv ( foreldrene mine). Hadde tross alt for gode karakterer til å sløse bort livet mitt i noe "middelmådig".

Kjørte løpet ut( for flinke piker dropper ikke ut). Jobber i en stilling som ikke er optimal for meg. Får ikke brukt mine beste egenskaper. 

Tenk selvstendig! Vær smart og gå din egen vei. Tenk på hva som gjør deg glad. Ta en utdannelse som gjør at du kan være deg på ditt beste og gi litt blaffen i status. Det er du som må leve med valgene du tar livet ut, ingen andre. 

Du har fortsatt noen år på å bestemme deg. Jobb litt og ikke stress

Anonymkode: aa98c...52a

[AnonymBruker]

Jeg var som deg. Gikk ut av vgs med god snitt. Turte ikke ta fri. Jeg angrer! 

Fullførte master og hatet livet i 5 hele år. Og nå er jeg ufornøyd med alt i livet til tross for fast jobb etter utdanning. 

Ta deg 1 friår og jobb. Finn ut av hva du vil. 

Jeg går rundt med en uforklarelig sinne i meg dag inn dag ut. 

Anonymkode: a2b2c...5de

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Høres veldig kjent ut. Er kvinne og var som deg, flink pike. Jeg jobbet hardt og hadde høye forventninger til meg selv. Problemet er nok at jeg i mitt tilfelle, kun var flink, men ikke smart. Tror mange jenter er slik. De er mer opptatte av å gjøre foreldrene fornøyde, være så ordentlige, også glemmer de seg selv ( hvem de er) fullstendig. Husker mange venninner søkte på studier rangert på prestisje og ikke interesse. 

Jeg hadde ikke peiling på hva jeg skulle bli, for kjente knapt meg selv. Likte typiske " kosefag" og hatet realfag. Til tross for det, tok jeg realfag. 

Stresset som søren da jeg var 20. Starten på studiene ble tøffe. Mange kunne mye! Det holdt ikke lenger å bare lese pensum. Det var kjipt å kjempe, men ville ikke skuffe meg selv ( foreldrene mine). Hadde tross alt for gode karakterer til å sløse bort livet mitt i noe "middelmådig".

Kjørte løpet ut( for flinke piker dropper ikke ut). Jobber i en stilling som ikke er optimal for meg. Får ikke brukt mine beste egenskaper. 

Tenk selvstendig! Vær smart og gå din egen vei. Tenk på hva som gjør deg glad. Ta en utdannelse som gjør at du kan være deg på ditt beste og gi litt blaffen i status. Det er du som må leve med valgene du tar livet ut, ingen andre. 

Du har fortsatt noen år på å bestemme deg. Jobb litt og ikke stress

Anonymkode: aa98c...52a

Litt av det samme her...:) jeg var god i realfag men visste ikke noe annet jobb enn forsker/ingeniør man kunne bli med de fagene..jeg var uviten. 

  Ville jobbe med kjemi eller noe som å lage nye hudprodukter...men neida..det virket fjernt for foreldrene.

Min mor mente økonomi var et trygt valg som passet kvinner. Jeg ble siviløkonom... men jeg sliter med språk og er ikke interessert i økonomi... jeg likte kun matte av alle fagene i mine 5 lange år...

Anonymkode: a2b2c...5de

[AnonymBruker]

Ingen skam i å bytte, men skjønner det er vanskelig. Jeg fullførte et studie jeg merket ikke var riktig fordi "jeg kan ikke slutte nå". Vel, jeg hater jobben min. Nå har jeg passert 30, har mann, barn og boliglån og skulle virkelig ønske jeg kunne hive meg på en annen utdanning for å få en annen jobb.. Hadde jeg hatt muligheten, så hadde jeg endret på studiet mitt før jeg var ferdig. 

Anonymkode: d0914...7ce

[AnonymBruker]

Du er 20, studert noe i ett år(leste ikke alt du skrev..slitsomt og få avsnitt).. livet er ikke over du kan fortsatt studere noe annet. 

Klem fra en bachlor og en master i noe annet (og 500 000 + i studielån).

Anonymkode: a5bf6...82a