AnonymBruker Skrevet 21. september 2019 #1 Skrevet 21. september 2019 Har kjent han i 14 år og han har alltid vært veldig snill, men i det siste har han begynt å bli så fort sur og utålmodig. Han kan skrike til barna og bruke straff mot hunden vår, noe han aldri gjorde før. Han har altså forandret seg, og jeg syntes det er vanskelig å leve med og blir veldig lei meg. Hvordan kan jeg gå frem for å få hjelp? Han innser det ikke selv, mener bare at han er trøtt og sliten. Jeg ønsker at han kunne snakket med noen og på en eller annen måte fått det bedre. Er veldig glad i han, samtidig som jeg ikke orker å leve sånn. Jeg antar at kanskje jeg må snakke med noen for å prøve å få hjelp til han men aner ikke hvordan jeg skal gå frem. Anonymkode: 78e29...a4a
AnonymBruker Skrevet 21. september 2019 #2 Skrevet 21. september 2019 Depresjon? Be om å få snakke litt med ham, kanskje han kan ta en tur til legen. Anonymkode: e1eaf...45f 4
AnonymBruker Skrevet 21. september 2019 #3 Skrevet 21. september 2019 Jeg anbefaler å spørre han en gang han er i godt humør. Er han i dårlig humør får du bare "det er ingenting" til svar. Kanskje et par glass vin hjelper og... Anonymkode: 8d67e...ec8 3
AnonymBruker Skrevet 21. september 2019 #4 Skrevet 21. september 2019 Kanskje han bare ER trøtt og sliten og får kortere lunte av det? Sånn i første omgang ville jeg forsøkt å gi han mer alenetid, og sett om han ble snillere av det. Så kan du ta det videre om det ikke hjelper med en uke der han får hvilt seg skikkelig. Etterpå kan du sende han til legen, er jo mulig han har vitaminmangler eller noe. Anonymkode: 53380...e94 4
AnonymBruker Skrevet 21. september 2019 #5 Skrevet 21. september 2019 10 minutter siden, AnonymBruker skrev: Kanskje han bare ER trøtt og sliten og får kortere lunte av det? Sånn i første omgang ville jeg forsøkt å gi han mer alenetid, og sett om han ble snillere av det. Så kan du ta det videre om det ikke hjelper med en uke der han får hvilt seg skikkelig. Etterpå kan du sende han til legen, er jo mulig han har vitaminmangler eller noe. Anonymkode: 53380...e94 Ja kan prøve det. Kan jeg ta kontakt med legen hans om ikke han ser noen grunn til det? Han er jo litt som flere menn er, som ikke vil gå til legen. Anonymkode: 78e29...a4a 1
Blingblingtahei Skrevet 21. september 2019 #6 Skrevet 21. september 2019 Nei, du har ikke lov til å kontakte legen på hans vegne, du er jo ikke vergen hans. Kan hende han er deprimert men kan hende han bare er trøtt og sliten. La han sove ut noen dager, sørg for at ikke det økonomiske ansvaret eller bekymringene bare henger over han, lag noe godt til middag etter at evt unger har lagt seg. Se om det kan hjelpe. Hvis ikke for du gi han beskjed om at det er slitsomt å bli med en mann som blir irritert for alt og det ikke går ann å støtte seg til. For det er ikke meningen at du skal slite deg ut fordi han er sliten, det må være for en periode. Dere må hjelpe hverandre begge to slik at hverdagen går opp. Er det noe du synes er for drøyt eller på kanten så sier du ifra. Og ødelegger han dagen din/deres med å bare være sur så si ifra da også. La han bli oppmerksom på at det er et problem.
AnonymBruker Skrevet 21. september 2019 #7 Skrevet 21. september 2019 Hvor gammel er han? Plutselige personlighetsforandringer bør man ta på alvor. Krev at han går til lege. Anonymkode: fbd30...8a0 1
AnonymBruker Skrevet 21. september 2019 #8 Skrevet 21. september 2019 Snakke sammen, om han har en dårlig dag får han si ifra sånn at dere kan avtale at han drar ut, gå tur, trene, besøke en kompis, skru bil, svømme, sove i telt etc. Ha én fast dag hver uke dere kan ha "fri" fra hjemmet alene? Ordne barnepass én kveld innimellom? Anonymkode: bcfc3...b27
kisskissbangbang Skrevet 21. september 2019 #9 Skrevet 21. september 2019 (endret) 2 timer siden, Blingblingtahei skrev: Nei, du har ikke lov til å kontakte legen på hans vegne, du er jo ikke vergen hans. Kan hende han er deprimert men kan hende han bare er trøtt og sliten. La han sove ut noen dager, sørg for at ikke det økonomiske ansvaret eller bekymringene bare henger over han, lag noe godt til middag etter at evt unger har lagt seg. Se om det kan hjelpe. Hvis ikke for du gi han beskjed om at det er slitsomt å bli med en mann som blir irritert for alt og det ikke går ann å støtte seg til. For det er ikke meningen at du skal slite deg ut fordi han er sliten, det må være for en periode. Dere må hjelpe hverandre begge to slik at hverdagen går opp. Er det noe du synes er for drøyt eller på kanten så sier du ifra. Og ødelegger han dagen din/deres med å bare være sur så si ifra da også. La han bli oppmerksom på at det er et problem. Ikke lov? Hvem sier det? Det er veldig vanlig å ta kontakt med helseveset (=fastlege) når det gjelder psykisk sykdom som personen det gjelder ikke skjønner alvoret av sjøl. Ellers enig med innlegget ditt, da. Kontakte fastlegen høres litt voldsomt ut foreløpig, men det er altså mulighet for det og lurt å gjøre det dersom det eskalerer. Endret 21. september 2019 av kisskissbangbang 5
Blingblingtahei Skrevet 21. september 2019 #10 Skrevet 21. september 2019 49 minutter siden, kisskissbangbang skrev: Ikke lov? Hvem sier det? Det er veldig vanlig å ta kontakt med helseveset (=fastlege) når det gjelder psykisk sykdom som personen det gjelder ikke skjønner alvoret av sjøl. Ellers enig med innlegget ditt, da. Kontakte fastlegen høres litt voldsomt ut foreløpig, men det er altså mulighet for det og lurt å gjøre det dersom det eskalerer. Joda, du kan vel ringe legen og be om å bli hørt men legen har ikke lov å diskutere pasienter med andre mennesker grunnet taushetsplikt. Og er ikke mannen dårlig nok til at legen vil gripe inn for tvangsinnleggelse er det fælt lite ts kan gjøre om ikke mannen vil til legen.. Eneste hun kan gjøre sånn jeg ser det er å vise mannen at han har et problem som går utover hele familien.
n_97 Skrevet 21. september 2019 #11 Skrevet 21. september 2019 Kan være mange årsaker. Hvor gammel er han sånn ca? Hvordan er livsstilen?
Wagner Skrevet 21. september 2019 #12 Skrevet 21. september 2019 Mannen har endret adferd Plutselige endringer av karakter og personlighet kan for et voksent menneske ha alvorlige bakenforliggende årsaker som bør sjekkes opp. Om du opplever adferden hans som veldig problematisk ville jeg om jeg var deg sende en bekymringsmelding til legen, så faktisk krevd at kjæresten dro til legen, gjerne med deg på slep som pårørende. Jeg syntes du kan kreve at han gjør dette når adferden hans går utover familien, da er det ikke et personlig problem, men et problem som angår dere alle. Et problem som dere må finne en løsning på i fellesskap. Tvi tvi! 2
absinthia Skrevet 21. september 2019 #13 Skrevet 21. september 2019 Dette kan være alt fra stress og depresjon til mer fysiske ting som uoppdaget diabetes 2. Få mannen til legen.
AnonymBruker Skrevet 22. september 2019 #14 Skrevet 22. september 2019 Imens du jobber med å få han til legen så bør du prøve så godt du kan å skjerme barn og hund. Straff sier du, er det fysisk? Det er jo helt uakseptabelt. Kanskje hunden bør passes av noen andre en stund, hvis det er tilfelle? Kanskje barna kan være litt ekstra hos bestemor og bestefar, du og barna kan være mer ute osv. Anonymkode: 3bece...994 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå