Barn som utagerer i barnehagen, men ikke hjemme

[AnonymBruker]

Noen som har erfaring med det?

Jeg har ei som nærmer seg 5 år, som stadig havner i konflikter med barn og voksne i barnehagen. Hun kan bli fysisk.

Hjemme ser vi lite av dette, og har ingen problemer med å takle de utbruddene som kommer.

Noen som har opplevd noe lignende som kan fortelle litt? Det er så kjipt når barnet ditt har det vanskelig og du ikke kan være der for å verken skjønne hva som skjer eller gjøre noe med det...

Anonymkode: d65e2...f88

[Gjest WhisperingWind]

Men barnehagen må da ha ansatte som er observant nok til å se barnet og se hva som gjør at barnet utagerer? Det er jo alltid en forklaring og de ansatte burde ha kompetanse nok til å vite hva slags utfordringer barn i de forskjellige alderstrinnene kan oppleve.

[AnonymBruker]

8 minutter siden, WhisperingWind skrev:

Men barnehagen må da ha ansatte som er observant nok til å se barnet og se hva som gjør at barnet utagerer? Det er jo alltid en forklaring og de ansatte burde ha kompetanse nok til å vite hva slags utfordringer barn i de forskjellige alderstrinnene kan oppleve.

Helt klart. De voksne sier at de gjør det de kan, men de klarer likevel ikke å få en slutt på dette. I starten trodde jeg det kom til å gå seg til med alderen, men nå har det gått et år og bare blitt verre.

Jeg har tillit til de ansatte i barnehagen, altså. De er dyktige.

Det eneste jeg har reagert på er at et par av dem kan fokusere mye på sine egne følelser når barnet mitt utagerer. Jeg skjønner at det er tøft for å takle fysiske angrep, men synes likevel vi må kommunisere om hva det er som gjør at jenta mi har det slik. Hun er 4 år, og jeg skjønner ikke hva det er som skjer. Merker at jeg ikke takler så godt å måtte snakke om hvordan ansatte føler det, jeg vil snakke om hva barnet mitt føler. (Mulig det er egoistisk av meg, jeg skjønner som sagt at de ansatte synes det er vanskelig. Tenker bare at de må snakke med noen andre om akkurat det.)

Håper på erfaringer fra andre som har opplevd lignende.

Anonymkode: d65e2...f88

[AnonymBruker]

Det er helt vanlig i kommunikasjon med utagerende personer at man skal fokusere på hvordan utageringen påvirker andre, fremfor hva det er personen gjør som er galt. F.eks "jeg får vondt når du slår" eller "når du blir så sint bli jeg redd", ofte etterfulgt av et "er det noe jeg kan gjøre for deg", "hvorfor er du så sint" e.l. Tipper de i barnehagen har spurt flere ganger om hvorfor hun slår, kommer i konflikter, gjør/sier som hun gjør, uten å få svar eller komme i noe dialog. Skjønner at du vil ha fokus på ditt barn, men det er jo flere som blir påvirket her. Så kan jeg jo  snu litt på det og spørre hvorfor du ikke har kommet til bunns i hva det er som skjer? Du forventer at barnehagen skal fikse problemet, hva gjør du for å finne ut av ting? I barnehagen skal man hjelpe, aktivisere, oppdra og ha kontroll på mange barn, du har datteren din resten av tiden oog kan legge fult foksu.  

Anonymkode: a069e...897

[AnonymBruker]

Jeg jobber ikke i barnehage, men i skole. Vi opplever likevel lignende. Barn som utagerer på skolen, men ikke hjemme. Det kan være av ulike grunner. Noen barn blir ikke satt krav til og har rutiner hjemme. Det er barnet som bestemmer hjemme. Når det så møter situasjoner (barnehage/skole) der det ikke kan gjøre som det vil, utagerer det.

Eller så kan barnet ha problemer i samhandling med andre barn. Det vet ikke hvordan å leke. 

Hvilke situasjoner utagerer barnet? Er det i kravsituasjoner, i samhandling med barn, eller annet?

Anonymkode: 193e8...b26

[AnonymBruker]

Hvor stort problem er dette for datteren din? Påvirker det hennes trivsel og sosiale utvikling, for eksempel ved at andre barn trekker seg unna eller betegner henne som slem eller andre kjipe merkelapper? Har hun noen søsken? 

Det er store forskjeller på rammebetingelsene i barnehage kontra hjemme, og det er nok hovedgrunnen til at dette skjer i barnehagen og ikke hjemme. Dere har større mulighet for å tilrettelegge og kanskje avlede for å unngå utagering. I barnehagen er man en av mange, hjemme er man den ene, evt en del av en søskenflokk. Det er også større krav til å innrette seg i et fellesskap, og flere regler i en barnehage. 

Kan helsestasjonen være et sted å be om hjelp? PPT i kommunen kan også være til hjelp, med observasjon og veiledning. Kanskje ser de noe de ansatte ikke ser.

Når det har vart ett år uten at tiltak har fungert, så må det settes inn nye tiltak. Dere kan ikke løse dette alene, men det kan ikke barnehagen heller. Felles ansvar.

Masse lykke til. 

Anonymkode: 148a2...7b3

[AnonymBruker]

Ja min utagerte mye i bhg mot voksne og barn,var nesten som vi ikke trodde på det for han er overhodet ikke sånn hjemme. Til slutt kom Lavterskeltilbud  inn for å observere han i bhg å da mente de at sønnen min er veldig utrygg på bhghverdagen å derfor utagerer han. Så de kom med en laaang liste over tiltak de bør gjennomføre for å trygge sønnen min.

Anonymkode: abba7...118

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er helt vanlig i kommunikasjon med utagerende personer at man skal fokusere på hvordan utageringen påvirker andre, fremfor hva det er personen gjør som er galt. F.eks "jeg får vondt når du slår" eller "når du blir så sint bli jeg redd", ofte etterfulgt av et "er det noe jeg kan gjøre for deg", "hvorfor er du så sint" e.l. Tipper de i barnehagen har spurt flere ganger om hvorfor hun slår, kommer i konflikter, gjør/sier som hun gjør, uten å få svar eller komme i noe dialog. Skjønner at du vil ha fokus på ditt barn, men det er jo flere som blir påvirket her. Så kan jeg jo  snu litt på det og spørre hvorfor du ikke har kommet til bunns i hva det er som skjer? Du forventer at barnehagen skal fikse problemet, hva gjør du for å finne ut av ting? I barnehagen skal man hjelpe, aktivisere, oppdra og ha kontroll på mange barn, du har datteren din resten av tiden oog kan legge fult foksu.  

Anonymkode: a069e...897

Når tror jeg du misforstår litt. Jeg synes selvsagt det er kjempebra at de sier "jeg får vondt når du slår" til datteren min i/etter situasjonen der det skjer. Det jeg reagerer på er at de fokuserer mye på egne følelser når de forteller om dette til meg ved henting. Det samme gjelder hvis barnet mitt har sagt noe sårende til en ansatt. De snakker mye (til meg) om at de blir lei seg når 4-åringen sier sånt osv. Jeg skjønner kjempegodt at de føler det som de gjør, men samtidig skulle jeg ønske de heller kunne snakke litt mer objektivt om hva som skjedde slik at vi kan komme til bunns i det sammen.

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg jobber ikke i barnehage, men i skole. Vi opplever likevel lignende. Barn som utagerer på skolen, men ikke hjemme. Det kan være av ulike grunner. Noen barn blir ikke satt krav til og har rutiner hjemme. Det er barnet som bestemmer hjemme. Når det så møter situasjoner (barnehage/skole) der det ikke kan gjøre som det vil, utagerer det.

Eller så kan barnet ha problemer i samhandling med andre barn. Det vet ikke hvordan å leke. 

Hvilke situasjoner utagerer barnet? Er det i kravsituasjoner, i samhandling med barn, eller annet?

Anonymkode: 193e8...b26

Jeg tror det siste du sier om problemer med samhandling med andre barn kan være noe. Jeg tror hun kan slite litt sosialt, selv om vi ikke ser så mye av det heller når vi er hjemme/på besøk.

Når det gjelder grenser så er jeg rimelig sikker på at vi er strengere og mer konsekvente hjemme enn de er i barnehagen. Barnet bestemmer i alle fall ikke hjemme.

Situasjoner der det blir utagering kan være overganger mellom aktiviteter, når noen andre har en leke hun vil ha, eller hvis hun er sint/lei seg for noe som har skjedd.

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor stort problem er dette for datteren din? Påvirker det hennes trivsel og sosiale utvikling, for eksempel ved at andre barn trekker seg unna eller betegner henne som slem eller andre kjipe merkelapper? Har hun noen søsken? 

Det er store forskjeller på rammebetingelsene i barnehage kontra hjemme, og det er nok hovedgrunnen til at dette skjer i barnehagen og ikke hjemme. Dere har større mulighet for å tilrettelegge og kanskje avlede for å unngå utagering. I barnehagen er man en av mange, hjemme er man den ene, evt en del av en søskenflokk. Det er også større krav til å innrette seg i et fellesskap, og flere regler i en barnehage. 

Kan helsestasjonen være et sted å be om hjelp? PPT i kommunen kan også være til hjelp, med observasjon og veiledning. Kanskje ser de noe de ansatte ikke ser.

Når det har vart ett år uten at tiltak har fungert, så må det settes inn nye tiltak. Dere kan ikke løse dette alene, men det kan ikke barnehagen heller. Felles ansvar.

Masse lykke til. 

Anonymkode: 148a2...7b3

Jeg tror ikke hun selv opplever at hun generelt har det vanskelig i barnehagen. Hun trives og har lekekamerater der, men jeg er redd enkelte av de andre barna trekker seg litt unna. Skal undersøke om det finnes hjelp å få i kommunen, takk  

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja min utagerte mye i bhg mot voksne og barn,var nesten som vi ikke trodde på det for han er overhodet ikke sånn hjemme. Til slutt kom Lavterskeltilbud  inn for å observere han i bhg å da mente de at sønnen min er veldig utrygg på bhghverdagen å derfor utagerer han. Så de kom med en laaang liste over tiltak de bør gjennomføre for å trygge sønnen min.

Anonymkode: abba7...118

Tusen takk for erfaring. Skal sjekke om det finnes noe som heter lavterskeltilbud her. Har dere merket noen bedring etter tiltakene?

 

TS

Anonymkode: d65e2...f88