Hvordan forholde seg til at barnets venn nå ignorerer mitt barn

[AnonymBruker]

Min sønn har hatt en bestevenn i noen år. De har også vært 3 gutter som har lekt sammen. Det har vært noen episoder opp gjennom årene hvor han andre gutten ikke alltid har vært så grei og forsøkt skvise sønnen min ut og utestengt han fra felleskapet. Denne bestevennen har på en måte vært i midten men samtidig vært opptatt av at man leker sammen. 

Ut fra det sønnen min nå forteller oppleves det som at denne gutten nå har klart å snu bestevennen på en måte mot vår sønn. Han oppfører seg også nå ikke pent ovenfor sønnen vår og nå har han de siste to ukene ikke hilst på sønnen vår når de er på skolen og behandler han som luft. Han kommer ikke bort til han mer. Sønnen min har forsøkt gå bort for å leke med han i skolen noen ganger og han blir litt med og leker. Når han ikke leker med denne 3. Gutten velger han heller å gå bort og leke med andre. 

Begge to er vant til å leke med forskjellige venner på skolen og bytter på å leke med hverandre eller andre. Men nå sier han hverken hei eller går bort til han de siste 3 ukene på skolen, og oppfører seg heller ikke pent mot sønnen vår når de er sammen med den 3. Gutten på fritiden( det er alltid min sønn som kommer til de og ikke omvendt). 

Man blir alltid usikker på hvor mye man skal involvere seg som voksen. Nå er vi omgangs venner med foreldrene og skal på helgetur sammen snart. Sønnen min vil ikke dra på tur med han som er/ har vært bestevennen hans nå. Han er skuffa, lei seg og føler seg sviktet. Vi har betalt mye for turen vi skal på så det er ikke helt et tema å avlyse turen heller. Så jeg tenker at vi voksne må snakke sammen i forkant av turen.

Hva tenker dere at man skal si og ta opp? Og hvor mye skal man som voksne akseptere når barn oppfører seg sånn? En ting er at man kan snakke sammen i forkant av turen for at den skal bli hyggelig, men så tenker jeg på hvordan skal det bli når man kommer hjem hvis det går tilbake til å være som det er nå etter turen? Da vil sønnen min bli kjempeskuffa på nytt hvis han vennen skal få ture på. Eller skal man bare akseptere og tenke at man får hjelpe sønnen vår med å «kutte han litt ut»? Man vet jo at vennskapsrelasjoner forandrer seg i oppveksten men samtidig står sønnen min forvirra igjen, når denne vennen velger å leke med og henvende seg til alle andre bortsett fra til sønnen min. Og samtidig behandle han som luft. Jeg tenker heller ikke at jeg er så interessert i at sønnen min skal ha en venn som skal styre vennskapet ut i fra når det passer han og så behandle sønnen min som luft andre perioder. Jeg har en del ganger opplevd at maktbalansen i vennskapet der går i disfavør til min sånn tidligere også men ikke så til den grad som det gjør nå. Hvordan kan jeg klare å få sønnen min til å gå videre? Samtidig så er han lei seg og sier at han opplever ofte( det ser jeg og), at skal han leke med noen så er det han som må oppsøke og ytterst sjeldent noen oppsøker han. 

 

Her ble det egentlig mange spørsmål og undringer men kjenner at jeg trenger litt refleksjoner rundt temaet.

Anonymkode: 19339...000

[smuk]

Guttene er 8 år

[Belima]

Har hatt et fosterbarn som ble satt i samme situasjon. Det jeg gjorde var å be de to andre hjem på pizza etter skolen og se selv hvor skoen trykket. (Foreldrene til de andre ble spurt om det var i orden først selvsagt, nevte ikke problemene)
I mitt tilfelle, så så jeg at "mitt" barn skilte seg ut i forhold til de andre to. "Mitt" barn var mer forsiktig og likte ikke å bli konfrontert i leken. Hadde mindre lyst til å leke det samme som de andre villle mm.
Noen barn er mindre glad i å si i fra, da er det lettere å trekke seg unna enn å bli med på det andre gjør. Kan jo hende gutten din er av den forsiktige typen.
I løpet av de to timene de var hos meg, så fikk jeg vite nok til å ta en prat med "mitt" barn om hans "problemer". De er små, så de forstår ikke alltid det samme som oss voksne. Kanskje du kan prøve noe lignende som det jeg gjorde for å se hvor skoen trykker før du gjør noe annet.

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min sønn har hatt en bestevenn i noen år. De har også vært 3 gutter som har lekt sammen. Det har vært noen episoder opp gjennom årene hvor han andre gutten ikke alltid har vært så grei og forsøkt skvise sønnen min ut og utestengt han fra felleskapet. Denne bestevennen har på en måte vært i midten men samtidig vært opptatt av at man leker sammen. 

Ut fra det sønnen min nå forteller oppleves det som at denne gutten nå har klart å snu bestevennen på en måte mot vår sønn. Han oppfører seg også nå ikke pent ovenfor sønnen vår og nå har han de siste to ukene ikke hilst på sønnen vår når de er på skolen og behandler han som luft. Han kommer ikke bort til han mer. Sønnen min har forsøkt gå bort for å leke med han i skolen noen ganger og han blir litt med og leker. Når han ikke leker med denne 3. Gutten velger han heller å gå bort og leke med andre. 

Begge to er vant til å leke med forskjellige venner på skolen og bytter på å leke med hverandre eller andre. Men nå sier han hverken hei eller går bort til han de siste 3 ukene på skolen, og oppfører seg heller ikke pent mot sønnen vår når de er sammen med den 3. Gutten på fritiden( det er alltid min sønn som kommer til de og ikke omvendt). 

Man blir alltid usikker på hvor mye man skal involvere seg som voksen. Nå er vi omgangs venner med foreldrene og skal på helgetur sammen snart. Sønnen min vil ikke dra på tur med han som er/ har vært bestevennen hans nå. Han er skuffa, lei seg og føler seg sviktet. Vi har betalt mye for turen vi skal på så det er ikke helt et tema å avlyse turen heller. Så jeg tenker at vi voksne må snakke sammen i forkant av turen.

Hva tenker dere at man skal si og ta opp? Og hvor mye skal man som voksne akseptere når barn oppfører seg sånn? En ting er at man kan snakke sammen i forkant av turen for at den skal bli hyggelig, men så tenker jeg på hvordan skal det bli når man kommer hjem hvis det går tilbake til å være som det er nå etter turen? Da vil sønnen min bli kjempeskuffa på nytt hvis han vennen skal få ture på. Eller skal man bare akseptere og tenke at man får hjelpe sønnen vår med å «kutte han litt ut»? Man vet jo at vennskapsrelasjoner forandrer seg i oppveksten men samtidig står sønnen min forvirra igjen, når denne vennen velger å leke med og henvende seg til alle andre bortsett fra til sønnen min. Og samtidig behandle han som luft. Jeg tenker heller ikke at jeg er så interessert i at sønnen min skal ha en venn som skal styre vennskapet ut i fra når det passer han og så behandle sønnen min som luft andre perioder. Jeg har en del ganger opplevd at maktbalansen i vennskapet der går i disfavør til min sånn tidligere også men ikke så til den grad som det gjør nå. Hvordan kan jeg klare å få sønnen min til å gå videre? Samtidig så er han lei seg og sier at han opplever ofte( det ser jeg og), at skal han leke med noen så er det han som må oppsøke og ytterst sjeldent noen oppsøker han. 

 

Her ble det egentlig mange spørsmål og undringer men kjenner at jeg trenger litt refleksjoner rundt temaet.

Anonymkode: 19339...000

Snakke med foreldrene? Siden dere er omgangsvenner. Det burde løse mye. 

Anonymkode: de36a...077