Lønn

[AnonymBruker]

I dag skjedde det noe rart. Plutselig kommer sjefen min inn til meg og sier at nå skal vi ha en samtale om lønn. Jeg ble veldig glad for de siste to årene har jeg vært en arbeidshest som har jobbet og jobbet og blitt syk av belastningen uten at det har kommet en verdsettelse. Særlig når en leder snakker om dette uoppfordret tenkte jeg at det sikkert var noe bra siden hun ville snakke med meg om dette. Hun starter samtalen og brått sier hun at jeg ikke kommer til å bli prioritert. Og jeg blir litt sånn sittende å glane på henne. Jeg fikk sjokk og panikk samtidig. Men måtte jo bare si at det var fint du sa ifra for da legger jeg heller ikke inn noe krav. Og det ville hun ikke vite noe av. Jeg måtte legge inn krav fordi ellers ville seksjonens midler blir fordelt utifra hvor mange hoder som hadde lagt inn krav. Og da merket jeg at jeg var på gråten nesten. Jeg skal ikke prioriteres, men jeg må hjelpe henne å øke potten til seksjonen, slik at han som skal prioriteres får mest mulig. Jeg synes at iom at jeg selv ikke hadde bedt om en lønnssamtale, burde hun ha latt være å komme med denne uhyggelige beskjeden til etter at forhandlingene var ferdig og heller si da at jeg dessverre ikke ble prioritert. Nå føler jo ikke jeg noe lojalitet for å støtte om å sørge for at de andre får mest mulig på min bekostning. Da er det heller bedre at min del av potten flyttes til de seksjonene der folk virkelig fortjener en godtgjørelse.

Jeg er fryktelig, fryktelig lei meg og vet ikke helt hva jeg skal gjøre nå. Bare gråter og gråter over dette her altså. Hvor udugelig går det ann å bli som leder?

Anonymkode: 31ca1...df3

[AnonymBruker]

Helt absurd situasjon. Jeg hadde lagt inn støtet for å skaffe meg en annen jobb!

Anonymkode: 73cd1...421

[AnonymBruker]

Da hadde jeg latt være å legge inn krav, og sett meg om etter en ny jobb...

Anonymkode: e8136...dd5

[Bobly]

Jeg tenker og at jeg ikke legger inn krav. Dette er så urettferdig. Og det verste er at jeg elsker jobben min og har egentlig ikke lyst på å slutte. Hvordan skal jeg i det hele tatt klare å gå på jobb på mandag?😞

 

 

 

Endret 20. september 2019 av Bobly

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Bobly skrev:

Jeg tenker og at jeg ikke legger inn krav. Dette er så urettferdig. Og det verste er at jeg elsker jobben min og har egentlig ikke lyst på å slutte. Hvordan skal jeg i det hele tatt klare å gå på jobb på mandag?😞

Dette sier du til sjefen. Og så deler du din skuffelse, og sier at du vurderer andre muligheter. 

Det går ikke an å nikke og neie til alt. Av og til må man bare si ifra når man virkelig kjenner på det. 

Dette kan du ikke bare godta etter en slik samtale. 

Anonymkode: 581fe...17f

[Hedersbrukeren]

Alle kan ikke prioriteres, akkurat det er helt naturlig og ikke nødvendigvis noe å reagere på i seg selv. Men merkelig opplegg uansett, man gir altså en pott til mellomledere å fordele videre ut fra hvilke krav de ansatte under den lederen har?

 

[Bobly]

12 minutter siden, Hedersbrukeren skrev:

Alle kan ikke prioriteres, akkurat det er helt naturlig og ikke nødvendigvis noe å reagere på i seg selv. Men merkelig opplegg uansett, man gir altså en pott til mellomledere å fordele videre ut fra hvilke krav de ansatte under den lederen har?

 

Ikke noe problem med det i det hele tatt. Og det er derfor merkelig for meg at dette tas med meg før forhandlingene er ferdig. Krav er et skjema hver organisert sender inn til sin organisasjonsreoresentant, som kjemper for at dine krav skal bli innvilget. Det er det forhandlinger går ut på.

[Hedersbrukeren]

41 minutter siden, Bobly skrev:

Ikke noe problem med det i det hele tatt. Og det er derfor merkelig for meg at dette tas med meg før forhandlingene er ferdig. Krav er et skjema hver organisert sender inn til sin organisasjonsreoresentant, som kjemper for at dine krav skal bli innvilget. Det er det forhandlinger går ut på.

Jeg vet hva et krav er, jeg har vært forhandlingsleder for en fagorganisasjon ved lokale forhandlinger i offentlig sektor ved flere anledninger

Og så har jeg lagt fram krav og forhandlet for meg selv i privat sektor. 

Jeg tenkte først privat, for der er det vanlig at mellomledere får tildelt en pott, og fordeler mellom «sine». I offentlig har jeg ikke vært med på at mellomlederen bestemmer på den måten, men det er noen år siden jeg var med på det. Er du i offentlig, kapittel 5 eller 4? Eller en privat virksomhet som har et opplegg som ligner?

[Bobly]

2 minutter siden, Hedersbrukeren skrev:

Jeg vet hva et krav er, jeg har vært forhandlingsleder for en fagorganisasjon ved lokale forhandlinger i offentlig sektor ved flere anledninger

Og så har jeg lagt fram krav og forhandlet for meg selv i privat sektor. 

Jeg tenkte først privat, for der er det vanlig at mellomledere får tildelt en pott, og fordeler mellom «sine». I offentlig har jeg ikke vært med på at mellomlederen bestemmer på den måten, men det er noen år siden jeg var med på det. Er du i offentlig, kapittel 5 eller 4? Eller en privat virksomhet som har et opplegg som ligner?

Oi beklager. Trodde først at du ikke visste hva er krav er😄. Det er offentlig. Min sjef er avdelingsdirektør og det er hun som prioriterer ansatte. Nå skal det sies at vi kun er 2 ansatte i avdelingen utenom henne, så derfor gjør det ekstra vondt at hun ikke brydde seg om meg. Det er de lokale forhandlingene. Tror det er 2.5.1 eller noe sånt.

[AnonymBruker]

Jeg tar ikke arbeidet seriøst om sjefen behandler meg annerledes. De fleste bedrifter har gått til helvete etter å ha forhekset meg med dårlig lønn. De fleste forstår ikke ringvirkningene. Udugelig ledeskap.

Anonymkode: 35eb9...ac4

[Bobly]

Jeg har heller ikke motivasjon til å ta denne jobben seriøs lenger. Problemet er jo da at hun jævelen av en leder skal være referansen min til neste jobb. Og hvis jeg i det hele tatt viser at jeg begynner å miste motivasjon kommer hun til å begynne å skyve mine oppgaver over på han andre kollegaen min som sikler etter mine oppgaver. Og da må jeg gi ifra meg verdifull egenervervet erfaring til ham på den enkle måten. Jeg har jobbet og studert hardt og har nødig lyst på å gi ifra meg rutinene mine som jeg har brukt tid, svette og tårer på å lage selv. Det er expertise som har kostet meg mye. Jeg har sendt to søknader, men det er ikke mye ute på mitt område. 

Jeg er en glad type som deler mye latter og glede for å skape et godt arbeidsmiljø IG samhold, men nå er jeg redd for at dette har gjort at jeg ikke kommer til å klare å smile skjevt til folk engang. Det blir en åpenbar atferdsendring fra min side. Jeg bare klarer ikke. De fortjener ikke ekstrainnsatsen min. Eller bør jeg stramme meg opp og bare late som happy go lucky nå også? 

Endret 21. september 2019 av Bobly

[AnonymBruker]

Enten tar du en samtale med sjefen og forteller at du er skuffet over hva hun sa forrige gang dere snakket, og at du vurderer å se deg om etter noe annet siden arbeidsinnsatsen din ikke settes pris på (og da kommer du med eksempler på hvordan du yter over forventet nivå) eller så later du som ingen ting og søker nye jobber for å forsikre deg om at det ikke blir dårlig stemning mellom deg og lederen din, av frykt for at lederen er såpass uprofesjonell at hun lar det gå ut over referansen din. 

Jeg tror jeg ville valgt alternativ 1. 

Anonymkode: e8136...dd5

[Bobly]

Det blir alternativ to, men med atferdsendring. Jeg klarer ikke å være glad lenger på jobb. Men jeg får late som om alt er bra. De kommer til å tro at jeg er dårlig taper og at jeg er blitt en bitch nå, men det får nå så være. 

 

Endret 21. september 2019 av Bobly