25 år og begynt på 4 forskjellige studier

[jente994]

Som tittelen sier er jeg 25 år og finner virkelig ikke ut av hva jeg skal studere. Jeg har alltid hatt litt høye ambisjoner, og har følt på at jeg må studere noe kult og få en jobb som gir meg status. Det dumme er at jeg hele tiden bare har ventet på at enorm mulighet bare skal falle ned fra himmelen, og har ikke gjort noe for å realisere drømmene. Jeg begynte allikevel på lærerstudiet for 5 år siden, men sluttet etter et år da jeg ikke følte dette var noe for meg. Jeg skulle jo tross alt bli noe "større". Jeg vet at lærer er et veldig fint yrke men det føles bare ikke riktig ut for meg. I mellomtiden har jeg jobbet, studert kunst historie årsstudim, prøvd meg et år på sykepleie, gått på bjørknes og nå er jeg tilbake på lærer igjen. Nå angrer jeg plutselig på at jeg valgte å gå lærer igjen. Jeg sluttet tross alt fordi det ikke føltes riktig. Jeg vet det høres helt idiotisk ut og at jeg høres helt forvirret ut, noe jeg er. 

Problemet nå er om jeg bare skal fortsette på lærer, noe som føles dumt da jeg ikke liker barn engang;( Begynte på studiet igjen fordi det er en grei nok årslønn og jeg trodde ikke det var så mye arbeid som det det er. Har etterhvert funnet ut at lærere har en veldig stressende hverdag og må jobbe veldig mye overtid. Dette er ikke noe for meg:( Det som fristet med å bli lærer var lange ferier, fri hver helg og det administrative arbeidet som å planlegge, lage timeplaner osv. Selve undervisningen er jeg ikke noe fan av og brenner ikke for noen fag. Jeg skjønner ikke hvordan jeg kan være så dum og velge dette to ganger......

Nå vurderer jeg å heller begynne på markedsføring. Dette er jo ikke i nærheten av noe av det jeg har studert tidligere, så føler alt bare blir så dumt. Dette er jo litt mer administrativt noe jeg liker. Jeg føler meg så gammel også, og alle vennene mine er ferdige og studere;( men tenk

 

Spørsmålet er: 

skal jeg fortsette på lærerstudiet, til tross for at jeg ikke er særlig glad i barn og ikke liker å undervise? 

eller skal jeg begynne på noe nytt, da i en alder av 26 år neste år? og fullføre en bachelorgrad i markedsføring? vil jo bli ferdig før med en bachelorgrad enn master på lærerutdanningen... hjelp meg.

 

Hilsen ekstremt forvirret jente

 

 

[AnonymBruker]

Jeg hadde droppet studier for en periode og forsøkt å skaffe meg en jobb om jeg var deg. På den måten kan du få testet ut litt av det yrket du snuser på uten å kaste bort tid og krefter på studier som ikke ser så bra ut på din cv. Jeg tror du trenger ro og masse erfaring for å finne ut hva du vil med livet ditt og hva du trives med.

Anonymkode: 9f8a6...006

[AnonymBruker]

Det aller første du må gjøre før du gjør noe som helst er å sette deg ned å finne ut av hva du vil bli, hva du vil gjøre og hva du vil gjøre med livet ditt. Du kan jo ikke fortsette slik som dette. Så ta et valg om din framtid, bestem deg, og lag en slavisk plan for hvordan du skal klare å få dette til. Uten å avvike. 

Du kan ta kontakt med ditt fylkes karriereveiledere. Karrieresenter. Det er gratis, og fungerer ganske fint. Du finner en oversikt her:

https://www.kompetansenorge.no/Karriereveiledning/offentlige-karrieresentre/

Anonymkode: 7175a...a35

[AnonymBruker]

Hei,

 

jeg kjenner meg veldig igjen i innlegget ditt. Jeg er snart ferdig med en BA som jeg IKKE liker og IKKE vil jobbe med, men jeg har stått i det fordi dette er mitt 5. forsøk. Jeg droppet ut tidligere grunnet psyken min....nok om meg. 

Det hørtes ut som at du er veldig forvirret og du er en av de (som meg selv for noen år tilbake) som mener at man MÅ ha en utdanning for å ha det bra. 

Det er bare tull  

 

Nå går du lærerutdanning og hvis du overhodet ikke kan se for deg en jobb som lærer, så slutt. Ikke begynn på en ny utdanning etter det fordi det hørtes ut som du ikke helt vet hva du vil. 

Skaff deg en jobb, tjen penger og spar masse, så får du tenke litt på om/hva du vil studere.

 

Anonymkode: dec0f...6cc

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde droppet studier for en periode og forsøkt å skaffe meg en jobb om jeg var deg. På den måten kan du få testet ut litt av det yrket du snuser på uten å kaste bort tid og krefter på studier som ikke ser så bra ut på din cv. Jeg tror du trenger ro og masse erfaring for å finne ut hva du vil med livet ditt og hva du trives med.

Anonymkode: 9f8a6...006

Jeg er så enig med deg! Min ene datter hadde ingen ide om hva hun ville utdanne seg som og hoppet av to forskjellige utdanninger. Jeg prøvde flere ganger å ymte frempå at hun kunne prøve å få litt arbeidserfaring i stedet, men hun var helt fiksert på at hun skulle "bli noe" (hun har alltid vært skoleflink, men vi har aldri antydet at hun burde gå for høyere utdanning). Etter å ha droppet studie nr. 2 gikk hun helt i kjelleren og var langt nede på det psykiske plan. Psykolog og etterhvert Nav fikk henne til å tenke litt i andre baner, og de skaffet henne noen måneders praksis på to forskjellige arbeidsplasser, og på den ene praksisplassen fikk hun det første innblikket i det som skulle vise seg å være det perfekte for henne. Hun har nå tatt fagbrev og fått fast jobb et sted hvor hun stortrives, og hvor det finnes muligheter for videreutdanning dersom hun senere skulle ønske det  Jeg skulle ønske ungdom ikke stresset så mye med å bli noe, for det er de jo allerede! 

Anonymkode: 171a0...0db

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er så enig med deg! Min ene datter hadde ingen ide om hva hun ville utdanne seg som og hoppet av to forskjellige utdanninger. Jeg prøvde flere ganger å ymte frempå at hun kunne prøve å få litt arbeidserfaring i stedet, men hun var helt fiksert på at hun skulle "bli noe" (hun har alltid vært skoleflink, men vi har aldri antydet at hun burde gå for høyere utdanning). Etter å ha droppet studie nr. 2 gikk hun helt i kjelleren og var langt nede på det psykiske plan. Psykolog og etterhvert Nav fikk henne til å tenke litt i andre baner, og de skaffet henne noen måneders praksis på to forskjellige arbeidsplasser, og på den ene praksisplassen fikk hun det første innblikket i det som skulle vise seg å være det perfekte for henne. Hun har nå tatt fagbrev og fått fast jobb et sted hvor hun stortrives, og hvor det finnes muligheter for videreutdanning dersom hun senere skulle ønske det  Jeg skulle ønske ungdom ikke stresset så mye med å bli noe, for det er de jo allerede! 

Anonymkode: 171a0...0db

Hva prøvde hun, og hva tok hun fagbrev i? Er i lik situasjon

Anonymkode: 0a9e4...c7f

[AnonymBruker]

Jeg ville helle jobbet litt med det at du føler deg ikke verdt noenting uten statusarbeid. Det er vel det som er ditt største problem.

Anonymkode: 97ae3...3d7

[Nuttery]

1. Finn en jobb som betaler den lønna du trenger for å leve slik du vil
2. Jobben din trenger ikke være lidenskapen din
3. Finn en jobb som du kan syntes er minst helt ok i 40 år.
4. Velg ut i fra noe du er god på, ikke hva du skulle ønske du var god på.

Og for guds skyld ikke ta mer studielån før du "finner ut av det". 
 

[AnonymBruker]

Jeg har selv studert "evig" og jeg kan love deg at det er dyrt! Jeg har brukt opp studielånet mitt og lever bare på skarve ekstrahjelp jobb for å bli ferdig med noe ordentlig nå. Siste året...Prøv å finn ut hva du vil før du tar mer lån!

Anonymkode: 0aeec...47a

[Knirke]

Jeg har også vært «evig student» og sløst bort mye tid på det. Ren idioti og stahet gjorde at jeg fortsatte på en utdanning jeg ikke brydde meg om i det hele tatt og som hadde dårlige jobbutsikter. Tok en morsom utdannelse på ett år, men uten å ha noen bedre jobbutsikter. Jobbet mye strøjobber etter dette før jeg endelig begynte på en ny utdannelse i en alder av 32. Jeg ønsket meg også en kul jobb med høy status, så jeg ble sjømann

Du høres ut som en lidenskapelig person som forventer mer av en jobb enn bare en lønningspose. Jeg ville vært skeptisk til å gå ut og «skaffe en jobb» bare for å få jobberfaring. Jobber for ufaglærte er kjedelige og dårlig betalt, og du finner ikke mer ut av hva du brenner for ved å sitte i kassa på Rema (med mindre du brenner for kassa på Rema). Du blir fort vant til en fast inntekt, og vipps, plutselig sitter du der med huslån og unger og har ikke råd til å ta utdannelse. Da er du stuck i en jobb du garantert kommer til å hate.

Gå til en karriereveileder.

 

[AnonymBruker]

Du bør ikke velge lærer siden du ikke trives med det. Av erfaring så er det umulig å få relevant jobb med master i markedsføring. Finnes andre studier som kan gi kontorjobb, tenker da på ingeniør eller tekniske linjer. 

Anonymkode: 0aeec...47a

[AnonymBruker]

Det høres ikke ut som noen god idé å fortsette på lærerstudiet. Karrieresenter i fylket ditt som foreslått over, høres lurt ut. Og kanskje er det også lurt med en studiepause hvor du jobber. 

Det er ikke sikkert man vil finne den yrkesveien som passer helt perfekt på alle måter. Det er noe jeg selv har innsett etter hvert. Jeg er forøvrig 35, og har jobbet 10 år innen et yrke som jeg kjenner jeg ikke orker mer. Så jeg virrer rundt og lurer på om jeg skal sette meg på skolebenken igjen, eller forsøke å få en jobb innen noe annet. Det jeg trodde var perfekt, var ikke det. I hvert fall ikke på sikt. 

Mye kan være bra nok hvis man bestemmer seg for å velge å gå for det. Noen ganger er det det man må gjøre. Kanskje sette seg en frist, og tenke at her skal jeg være i to år, og hvis jeg absolutt ikke trives da, må jeg gjør noe. Kanskje finner man etter hvert en spennende retning/videreutdanning innenfor det fagfeltet man har valgt. Men akkurat lærer høres ikke rett ut for deg slik som du beskriver det. Det er nok også et yrke hvor det er en fordel å trives/kjenne at det man driver med er meningsfullt. 

Anonymkode: 36e66...203

[Mhmjadda]

Ta en studiepause, eller studér noe helt annet og spennende et annet sted! Jobb, reis, jobb og reis, reis og studér, det du ikke bør gjøre er å hoppe på et annet halvveis-studie!

[AnonymBruker]

 

 

 

 

4 timer siden, Knirke skrev:

Jeg har også vært «evig student» og sløst bort mye tid på det. Ren idioti og stahet gjorde at jeg fortsatte på en utdanning jeg ikke brydde meg om i det hele tatt og som hadde dårlige jobbutsikter. Tok en morsom utdannelse på ett år, men uten å ha noen bedre jobbutsikter. Jobbet mye strøjobber etter dette før jeg endelig begynte på en ny utdannelse i en alder av 32. Jeg ønsket meg også en kul jobb med høy status, så jeg ble sjømann

Du høres ut som en lidenskapelig person som forventer mer av en jobb enn bare en lønningspose. Jeg ville vært skeptisk til å gå ut og «skaffe en jobb» bare for å få jobberfaring. Jobber for ufaglærte er kjedelige og dårlig betalt, og du finner ikke mer ut av hva du brenner for ved å sitte i kassa på Rema (med mindre du brenner for kassa på Rema). Du blir fort vant til en fast inntekt, og vipps, plutselig sitter du der med huslån og unger og har ikke råd til å ta utdannelse. Da er du stuck i en jobb du garantert kommer til å hate.

Gå til en karriereveileder.

 

Her er nok cluet. 

Anonymkode: 0a9e4...c7f

[AnonymBruker]

ts, hvis du liker markedsføring, hva med å ta en yrkesrettet utdanning innen digital markedsføring? de fleste bedrifter trenger å markedsføre seg på nettet

Anonymkode: 681bd...9d6

[AnonymBruker]

Jeg ser at du har prøvd sykepleien og Bjørknes, er helsefag/biologi noe som interesserer deg? Har du vurdert bioingeniør? Det er en god og interessant jobb hvor det ikke er så vanskelig å få jobb.

Hva med ergoterapeut? Du virker litt kreativ og opptatt av å gjøre noe meningsfyllt. Da får du brukt dine kreative og mellommenneskelig sider.

Disse utdanningene er bare tre år, og gir endel muligheter innen videreutdanning. 

Jeg kommer med disse forslagene da jeg selv er sykepleier og har virret MYE rundt! Kjenner meg godt igjen. Jeg og begynte og sluttet på masse, til jeg tilslutt fullførte sykepleien fordi jeg ikke turte noe annet. Men var ikke det jeg egentlig ville.. Ser du er litt på vei til å gjøre det samme med lærerstudiet. Tror kanskje ikke jeg ville fullført det uten videre, hvis jeg var deg, da det er en lang utdannelse som gir en veldig krevende jobb hvor det kan være litt vanskelig å bytte beite. 

For min del ble det viktig å bare klare å fullføre noe, og jeg ser helt klart mer og mer med årene at det er mye jeg kan gjøre med min bakgrunn. Nå driver jeg og studerer litteratur og lingvistikk på si, og jeg drømmer om å bli logoped på sikt. Det er noe som har vokst seg fram med årene, og som jeg aldri tenkte på før.

Er glad jeg fullførte selv om jeg til tider har hatet både utdannelsen min og jobbene jeg har hatt. Men nå har jeg en relativt «enkel» spl jobb på natt, og får godt betalt og mye fri, så nå er jeg ganske fornøyd likevel. 

Hvis jeg var deg ville jeg kanskje prøvd noe nytt ett år, MEN ikke tatt opp lån det året. Prøv å jobb i helger/ferier så du slipper lånet. Flytt hjem evt, bare mens du prøver. Så ville jeg faktisk fullført et av de du har begynt på, og latt det være et mål i seg selv. Ville ikke bare jobbet som noen foreslår, tror ikke det vil tilfredsstille nysgjerrigheten din. Det er nok en prosess man må gjennom, det med å finne ut av utdannelser, for noen av oss tar det litt tid og koster litt penger.

Anonymkode: 5f184...e2c

[AnonymBruker]

Synes det er merkelig at du ønsker en jobb som gir høy status, men kun har valgt å studere innenfor yrker som jeg ikke akkurat vil kalle statusyrker, som lærer, sykepleier, kunsthistorie osv...

Anonymkode: cbd4b...0b3

[AnonymBruker]

På 20.9.2019 den 15.54, jente994 skrev:

Som tittelen sier er jeg 25 år og finner virkelig ikke ut av hva jeg skal studere. Jeg har alltid hatt litt høye ambisjoner, og har følt på at jeg må studere noe kult og få en jobb som gir meg status. Det dumme er at jeg hele tiden bare har ventet på at enorm mulighet bare skal falle ned fra himmelen, og har ikke gjort noe for å realisere drømmene. Jeg begynte allikevel på lærerstudiet for 5 år siden, men sluttet etter et år da jeg ikke følte dette var noe for meg. Jeg skulle jo tross alt bli noe "større". Jeg vet at lærer er et veldig fint yrke men det føles bare ikke riktig ut for meg. I mellomtiden har jeg jobbet, studert kunst historie årsstudim, prøvd meg et år på sykepleie, gått på bjørknes og nå er jeg tilbake på lærer igjen. Nå angrer jeg plutselig på at jeg valgte å gå lærer igjen. Jeg sluttet tross alt fordi det ikke føltes riktig. Jeg vet det høres helt idiotisk ut og at jeg høres helt forvirret ut, noe jeg er. 

Problemet nå er om jeg bare skal fortsette på lærer, noe som føles dumt da jeg ikke liker barn engang;( Begynte på studiet igjen fordi det er en grei nok årslønn og jeg trodde ikke det var så mye arbeid som det det er. Har etterhvert funnet ut at lærere har en veldig stressende hverdag og må jobbe veldig mye overtid. Dette er ikke noe for meg:( Det som fristet med å bli lærer var lange ferier, fri hver helg og det administrative arbeidet som å planlegge, lage timeplaner osv. Selve undervisningen er jeg ikke noe fan av og brenner ikke for noen fag. Jeg skjønner ikke hvordan jeg kan være så dum og velge dette to ganger......

Nå vurderer jeg å heller begynne på markedsføring. Dette er jo ikke i nærheten av noe av det jeg har studert tidligere, så føler alt bare blir så dumt. Dette er jo litt mer administrativt noe jeg liker. Jeg føler meg så gammel også, og alle vennene mine er ferdige og studere;( men tenk

 

Spørsmålet er: 

skal jeg fortsette på lærerstudiet, til tross for at jeg ikke er særlig glad i barn og ikke liker å undervise? 

eller skal jeg begynne på noe nytt, da i en alder av 26 år neste år? og fullføre en bachelorgrad i markedsføring? vil jo bli ferdig før med en bachelorgrad enn master på lærerutdanningen... hjelp meg.

 

Hilsen ekstremt forvirret jente

 

 

Jeg hadde gitt venstrearmen, luktesansen og litt hårvekst - ja, jeg er mann - for å "bare" være 26 og i startgropa. Ikke stress! Følg magen og hjertet, og ikke overtenk alder, status, lønn og alt andre ser. 

Når du liker det administrative, har du vurdert arkivar?

Anonymkode: af6f4...f22

[AnonymBruker]

Slutt på lærerutdanningen! Det virker som et blindspor for deg. Ikke begynn på noe annet før du er sikker på hva du vil - ikke start på et tilfeldig studium pga panikk. Du har jo allerede sett hvordan det går.

Vanskelig å få jobb med kun en bachelor i markedsføring. 

Finn deg en jobb, og ta studiene når du vet hva du vil. Eller ikke. Høyere utdanning er ikke den eneste måten å få jobb på. Men jobber som gir «status» og god lønn kommer ikke av seg selv - med eller uten høyere utdanning. De krever dedikasjon og hardt arbeid over tid. Du ønsker en enkel, lettvint vei til status, men dem er det få av.

Anonymkode: cd467...c3f