Til dere svigermødre

[AnonymBruker]

Eller svigerfedre

om din sønn/datter har blitt skilt, hvordan har du opplevd det? Har du selv blitt trist for å miste svigerdatter/svigersønn? Blir det en sorg for deg også? eller blir det bare sånn at du holder med din sønn/datter?

Og hva følte du når de fant ny partner/ektefelle?

 

Anonymkode: 39b26...c14

[AnonymBruker]

Min sønn ble skilt, og det var jo selvfølgelig leit. Hadde kjent hans kone i mange år, og hun var en del av familien, så sånn sett ble det jo en sorg. Mine barnebarn (deres nevøer og nieser) mistet jo også en tante, og det ble en trist snakkis.

Selv om det var trist for meg og familien, så holdt jeg jo med sønnen. Ønsket henne lykke til videre, ga henne en siste bursdagspresang (bruddet skjedde kort tid før hennes bursdag), skrev et lite kort hvor jeg sa at jeg satt pris på å ha kjent henne, at jeg var glad i henne likevel, og at hun var en flott dame.

Så det kan jo være en sorg for meg også, selv om jeg selvfølgelig "holdt med" mitt eget barn. 

Kort tid etterpå (veldig kort tid etterpå) fant sønnen en ny dame. Det kjentes veldig rart ut ettersom jeg fortsatt var "lei meg" over tapet i familien, men jeg måtte jo bare ta det med åpne armer. Det hjalp å vite at det ikke var noe overlapp mellom "hun gamle" og "hun nye" - at de rett og slett bare traff hverandre på et litt rart tidspunkt.

Det tok ikke lang tid før jeg ble svært glad i hun nye, og jeg opplever at hun passer mye bedre med sønnen min enn hun forrige. De har nå vært sammen i tre år, og jeg har kommet meg "over" hans eks og det faktum at hun forsvant ut av familien. Kunne ikke tenkt meg en annen svigerdatter enn nåværende.

I retrospekt ser jeg også at min sønns eks og han ikke hadde det særlig bra, mye pga måten hun var på, og måten de var sammen. Så jeg tror det var like greit. Ser fortsatt på hans eks som ei snill jente, og møter vi på hverandre på senteret e.l stopper vi og prater. Har ikke noe stygt å si om henne.

Anonymkode: 98e48...e8b