Psykisk syk mamma og hjelpeapparatet

[AnonymBruker]

Psykisk syk mamma - det høres så alvorlig ut! Men, jeg er altså tidligere psykiatrisk pasient. Jeg har fungert greit i mange år. Og er mamma til en velfungerende og glad gutt. Siste månedene har jeg kjent at jeg holder på å bli dårligere mentalt. Jeg har slitt i mange år med PTSD etter overfall. Jeg er energiløs og har kortere lunte. Har heldigvis en kjempeengasjert barnefar som stiller masse opp, så den verste konsekvensen av dette, for ungen, er at jeg ikke alltid er med på turer og utflukter fordi jeg må hvile mye. Jeg vurderer nå å spørre fastlegen om hjelp, f.eks. medisin. Men, fordi jeg har en bakgrunn som psykisk syk er  jeg livredd for at dette skal bli brukt mot meg. Hva kan skje om jeg går til fastlegen og ber om hjelp?

Anonymkode: 4bc09...df1

[Gjest theTitanic]

Syntes det vil være krisemaksimering å dømme deg nord og ned for dette, men i dag skal jo folk lage sak ut av hver minste lille bagatell så skjønner at du tenker som du gjør. Jeg kan ikke si deg hvordan din lege vil reagere for jeg kjenner han ikke og leger er forskjellige. Men om han kjenner deg godt så er det ikke noe problem. Har han aldri sett deg før vil han kanskje spørre noen spørsmål, men nei dette skal ikke være noe problem. 

Dessuten kan du slutte å se på deg selv som psykisk syk. Du har en naturlig reaksjon på en alvorlig hendelse. Noe som kan bearbeides, eller brukes noe medisin for å roe det ned. Og tenker du over hvilke reaksjoner du har og hvordan du viser dem ovenfor din sønn så går dette helt fint. 

 

[AnonymBruker]

Det vil ikke ha noe å si. Jeg er psykisk syk,  har spurt fastlegen om medisiner,  til og med beroligende. Går fast i terapi en gang i uken,  har aldri hørt et negativt ord. Derimot er det jo positivt at man her om hjelp når man kjenner man ikke strekker til på alle plan. Ville ikke bekymret meg så lenge ikke barna lider under det.

Anonymkode: 28c18...51a

[AnonymBruker]

Både fastlege og videre behandlere har plikt til å melde fra til bv om de er redde for at du ikke er en ansvarlig mor som gir barnet ditt den omsorgen det trenger. Men ved å be om hjelp selv, så viser du at du er ansvarlig og ønsker å bli bedre og ønsker hjelp, og det er absolutt en positiv ting. Jeg gikk selv til psykolog en lang periode etter jeg fikk eldstemann, og en kortere periode da jeg fikk minstemann pga depresjon og angst. Og overalt hørte jeg bare at jeg var oppegående og sterk som søkte hjelp selv og innså hva jeg trengte hjelp med. Aldri et ord om bv eller at jeg ikke var en god mor av den grunn. Så det viktigste er faktisk at du ber om hjelp til å mestre livet ditt på best mulig måte. 

Anonymkode: 2c71b...d20

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker said:

Både fastlege og videre behandlere har plikt til å melde fra til bv om de er redde for at du ikke er en ansvarlig mor som gir barnet ditt den omsorgen det trenger. Men ved å be om hjelp selv, så viser du at du er ansvarlig og ønsker å bli bedre og ønsker hjelp, og det er absolutt en positiv ting. Jeg gikk selv til psykolog en lang periode etter jeg fikk eldstemann, og en kortere periode da jeg fikk minstemann pga depresjon og angst. Og overalt hørte jeg bare at jeg var oppegående og sterk som søkte hjelp selv og innså hva jeg trengte hjelp med. Aldri et ord om bv eller at jeg ikke var en god mor av den grunn. Så det viktigste er faktisk at du ber om hjelp til å mestre livet ditt på best mulig måte. 

Anonymkode: 2c71b...d20

Ja, det burde jo være det viktigste, egentlig..

Anonymkode: 4bc09...df1

[Gjest Huttetuen]

Så lenge man er flink til å be om hjelp når det trenges, samarbeider med støtteapparatet og barna har det fint så skal det ikke være noe problem.

Men her er det viktig å være seriøs og heller spørre opp en gang for mye enn for lite.

Og at du spør om litt hjelp/avlastning de gangene du er veldig sliten(med f.eks at barnet har aktiviteter etter skoletid ol)

Og at du har en god dialog med lege, at dere blir kjent med hverandre.

Det viser at du er moden,ansvarlig og at du tar din rolle som forelder alvorlig 😊