Sykepleier med psykisk lidelse?

[AnonymBruker]

Om man jobber som sykepleier og har en psykisk lidelse, hvor ærlig burde man være med arbeidsgiver og kollegaer om sykdommen? Tenker da spesielt på tilfeller der man tenker at det er lite sannsynlig at det vil ha noe betydning for arbeidet, at en ikke vil ha fravær knyttet til det og man også er medisinert og har oppfølging av psykiater- er det da greit å ikke si noe om det?

Noen som jobber som sykepleier (eller andre yrkesgrupper innen helse) og har en psykisk lidelse og har vert ærlig om det? Hvordan ble du møtt? 

Anonymkode: 56f18...c5c

[AnonymBruker]

Har PTSD, ikke sagt det til noen. Tenker at det er irrelevant så lenge det ikke går ut over jobben. 

Anonymkode: 6c05d...1fe

[AnonymBruker]

Min erfaring er at det er greit å si noe til et par stykker som man stoler på. Uansett yrke og trøbbel er det greit å ha åpenhet og noen i ryggen om ting skjærer seg. Jeg har hatt mitt trøbbel, og kommunikasjon med en i ledelse + to har bevart min verdighet. De kjenner meg så de kan forsvare meg om det blir drittsnakk. Kvinnfolk er kvinnfolk, og kvinnfolk er kvinnfolks verste fiende. Gjelder enda i sykepleie. Du må gjerne holde det skjult og privat. Ingen har rett på å vite noe, men da begynner folk å snakke og spekulere.

Anonymkode: 9b80a...900

[AnonymBruker]

Så klart skal du ikke fortelle sjefen om dette hvis det ikke påvirker arbeidsdagen din på noe vis. Det er jo da både privat og irrelevant for jobben.

Anonymkode: 26d46...355

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Så klart skal du ikke fortelle sjefen om dette hvis det ikke påvirker arbeidsdagen din på noe vis. Det er jo da både privat og irrelevant for jobben.

Anonymkode: 26d46...355

Man må aldri noen ting, men det kan lønne seg å forklare ting slik at folk forstår. Sykepleiere kjenner godt til psykisk helse. Det å ikke vite gjør samarbeid vanskligere.

Dersom folk vet og får mulighet til å forstå, så er det mye lettere å samarbeide/hjelpe.

Anonymkode: 9b80a...900

[AnonymBruker]

Ingenting er ærlighet når det kommer til arbeidslivet. Der skal man late som man er 100% uansett. Den minste svakhet og du blir byttet ut med en annen. I dag er det ikke rom for mennesker som er ærlige om sin helse, det blir sett på som en risikofaktor. Lederene har nok med å gi seg selv millionlønning, imens de ikke har råd til å ansette nok folk på avdelingene til å ta seg av de syke.

Hadde dere visst hva jeg har sett, så hadde de fleste gått i protest i mye større skala enn for miljøet.

Anonymkode: d54f5...b87

[AnonymBruker]

Det spørs jo litt i hvor stor grad det går utover hverdagen din. Jeg har selv angst og har perioder med depresjon. Men jeg ville aldri fortalt om det til sjefen, siden det ikke går utover arbeidet mitt. Jeg putter på en maske når jeg er på jobb, så kan jeg heller synke ned i sengen når jeg kommer hjem. Sykepleie er jo et stressende yrke, og jeg har ofte tenkt på at det virker negativt på min psykiske helse..

Anonymkode: 365cb...cee

[AnonymBruker]

Jeg er lege og har spiseforstyrrelse og ptsd. Sjefen vet fordi jeg av og til trenger innleggelse og da har jeg valgt å være åpen om grunnen. En del av kollegaene mine vet om anoreksien, og mange mistenker det nok også. Har blitt møtt helt fint. Tenker nesten det er lettere å være åpen i helsevesenet enn i andre yrker.

Anonymkode: 5a219...49f

[AnonymBruker]

På 16.9.2019 den 21.45, AnonymBruker skrev:

Om man jobber som sykepleier og har en psykisk lidelse, hvor ærlig burde man være med arbeidsgiver og kollegaer om sykdommen? Tenker da spesielt på tilfeller der man tenker at det er lite sannsynlig at det vil ha noe betydning for arbeidet, at en ikke vil ha fravær knyttet til det og man også er medisinert og har oppfølging av psykiater- er det da greit å ikke si noe om det?

Noen som jobber som sykepleier (eller andre yrkesgrupper innen helse) og har en psykisk lidelse og har vert ærlig om det? Hvordan ble du møtt? 

Anonymkode: 56f18...c5c

Du sier ikke noe om hvilken psykisk lidelse du har med mindre det vil gå utover jobben din. 

Anonymkode: 38330...580

[AnonymBruker]

På 17.9.2019 den 13.28, AnonymBruker skrev:

Jeg er lege og har spiseforstyrrelse og ptsd. Sjefen vet fordi jeg av og til trenger innleggelse og da har jeg valgt å være åpen om grunnen. En del av kollegaene mine vet om anoreksien, og mange mistenker det nok også. Har blitt møtt helt fint. Tenker nesten det er lettere å være åpen i helsevesenet enn i andre yrker.

Anonymkode: 5a219...49f

Er dette helt sant? Er du virkelig lege? Er det lov?

Anonymkode: 2cbdd...e74

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er dette helt sant? Er du virkelig lege? Er det lov?

Anonymkode: 2cbdd...e74

Selvsagt er det lov, hvorfor skulle det ikke vært det? Jeg vet om flere som har både bipolar lidelse og spiseforstyrrelse - og er lege, men de jobber når de er i en god periode. Så lenge man har innsikt i sin sykdom, er det null problem.

Anonymkode: c21dc...e6d

[Gjest førstedamen]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er dette helt sant? Er du virkelig lege? Er det lov?

Anonymkode: 2cbdd...e74

Hvorfor skulle ikke det være lov? 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er dette helt sant? Er du virkelig lege? Er det lov?

Anonymkode: 2cbdd...e74

selvfølgelig. leger er kun mennesker

Anonymkode: 72533...2d3

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er dette helt sant? Er du virkelig lege? Er det lov?

Anonymkode: 2cbdd...e74

Haha ja det er helt sant;) Vi kan bli syke vi også vet du, og heldigvis mister vi ikke jobben av den grunn!

Anonymkode: 5a219...49f

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selvsagt er det lov, hvorfor skulle det ikke vært det? Jeg vet om flere som har både bipolar lidelse og spiseforstyrrelse - og er lege, men de jobber når de er i en god periode. Så lenge man har innsikt i sin sykdom, er det null problem.

Anonymkode: c21dc...e6d

 

3 minutter siden, førstedamen skrev:

Hvorfor skulle ikke det være lov? 

 

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

selvfølgelig. leger er kun mennesker

Anonymkode: 72533...2d3

Jeg hadde selv anoreksi og kunne aldri ha jobbet som lege da. Jeg var ikke helt meg selv og klarte ikke å tenke klart.

Anonymkode: 2cbdd...e74

[AnonymBruker]

Ville spurt psykologen/psykiateren din 🙂 

Anonymkode: 4fcfc...93b

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

 

Jeg hadde selv anoreksi og kunne aldri ha jobbet som lege da. Jeg var ikke helt meg selv og klarte ikke å tenke klart.

Anonymkode: 2cbdd...e74

Jobber ikke i veldig syke perioder altså, det er helt trygt og går ikke utover jobben

Anonymkode: 5a219...49f

[Gjest Witch24]

Har en del depresjon og angst, er sykepleier. Fant ut i voksen alder at jeg er en asperger under utredning da jeg skulle søke delvis ufør jobbet 10 som spl.

[AnonymBruker]

På 21.9.2019 den 20.23, Witch24 skrev:

Har en del depresjon og angst, er sykepleier. Fant ut i voksen alder at jeg er en asperger under utredning da jeg skulle søke delvis ufør jobbet 10 som spl.

Kan jeg spørre deg om hvordan de kom fram til at det var det du hadde? Hadde du sterke symptomer?

Du skjønner jeg er og sykepleier og sliter litt med det samme.. innser at jeg vel har gjort det hele livet, men har skjult ting og tatt meg kraftig sammen. Kom over et innlegg noen skrev om Asperger som fikk meg til å tenke litt. At jeg føler jeg strever med det sosiale og det å forstå hvordan andre tenker/oppfører seg. Jeg trodde jeg var ekspert på det, men så merker jeg som godt voksen at jeg føler ikke forstår meg på noen lenger, og jeg må nesten spille en rolle for å være normal nok. Mannen min synes jeg til tider er veldig egoistisk og aggressiv, men jeg føler meg bare misforstått 😞

Anonymkode: eb78a...00d

[Gjest Witch24]

Mye sykemeldt i perioder pga. Psyken, samt fysisk, mye depresjon og angst som toppet seg da jeg kom i arbeidskonflikt. 

Har alltid følt meg anderledes og blitt fortalt dette av venner/ kolleger, oftest på en grei måte. Hadde vanskelig å finne min plass i ungdommen og verre når jeg ble voksen og begynte å jobbe. Mere barnslig enn jevnaldrende. Men klarte å late som jeg var normal ved å se på andre. Liker ikke folkemengder, lyssky/ lyssky,  graver meg ned i ting jeg intresserer meg for o.l.

Snakket med psykolog da jeg skulle utredes for å søke delvis ufør og tok tester og kliniske samtaler. Skåret veldig høyt og ho fortalte meg at ho så tegna etter bare 2 timer  jeg har lest bøker om emnet, og kan si jeg kjenner meg 90% igjen.

Jeg kan være ego og irritert hvis ikke ting går etter planen. Rutiner og forutsigbarhet er viktig.

Endret 22. september 2019 av Witch24