Steforeldre med råtne holdninger.

[AnonymBruker]

Selv er jeg mamma til to stykker ("50-50" mamma) og heldigvis er det ikke et tema så langt. Jeg har kjæreste som har barn (møttes 2 år snart) og er enige om at dersom vi skulle flytte sammen på sikt er vi enige om å trekke lasset sammen som en stor familie. Jobbmessig, økonomisk and the list goes on. Min tidligere samboer har ikke fått ny dame enda. 

Kjenner allikevel flere uten barn som innleder forhold til menn med barn, og har holdningen "hans barn, hans problem", dette til tross for samboerskap. Dvs at de ikke er villig å involvere seg økonomisk i barnet overhode, være hjemme med barnet om far må jobbe noe ekstra osv. Allikevel forventer enkelte av de at samboeren skal bidra mest økonomisk.. Altså, hvorfor? Og hvordan i himmelens navn praktiseres slikt den dagen parene får et felles barn i tillegg? 

 

Anonymkode: 1da20...c5f

[Sylveon]

Prøver å la være og blande meg i hva andre gjør, men jeg har ofte lurt på hvordan dette fungerer i praksis med "hans barn, hans problem." Jeg tenker som deg - som en stor familie - så drar man lasset sammen, støtter og hjelper hverandre. 

[AnonymBruker]

Ja og det går like ofte andre veien..

Anonymkode: 9c710...e33

[SoWhat?]

Folk praktiserer det ulikt, og det er noe de blir enige om. Eller bør bli da. Noen er enige om at den som har barn, har ansvaret for dem. Ikke hans "problem", men ansvar. Når det gjelder økonomi osv. pluss oppdragelse. Det er jo ikke dermed sagt at man er helt rigid sånn at man ikke kan ha barnet en gang iblant eller kjøpe noe til det/dem. 

Andre vil involvere seg mer, og det er jo også greit. Hvorfor kaller du det råtne holdninger?

Jeg er veldig glad i unger, og har ikke noe imot å være med en som har( hvis forholdet til eksen er greit, vel og merke! Hadde aldri orket noe tull og drama i så måte) Men jeg hadde langt fra tatt mer ansvar enn man ellers gjør ovenfor barn. Hadde fint vært en god voksen "venn", men ingen morserstatning. De har to foreldre, og jeg vil ikke være "en tredje"

[Pal Fungi]

Jeg stiller gjerne opp for samboer sine to barn jeg 🙂 Har kjørt dem hit og dit, bakt bursdagskaker osv, og prøver generelt å gjøre det koselig og lage god stemning når de er hos oss.

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selv er jeg mamma til to stykker ("50-50" mamma) og heldigvis er det ikke et tema så langt. Jeg har kjæreste som har barn (møttes 2 år snart) og er enige om at dersom vi skulle flytte sammen på sikt er vi enige om å trekke lasset sammen som en stor familie. Jobbmessig, økonomisk and the list goes on. Min tidligere samboer har ikke fått ny dame enda. 

Kjenner allikevel flere uten barn som innleder forhold til menn med barn, og har holdningen "hans barn, hans problem", dette til tross for samboerskap. Dvs at de ikke er villig å involvere seg økonomisk i barnet overhode, være hjemme med barnet om far må jobbe noe ekstra osv. Allikevel forventer enkelte av de at samboeren skal bidra mest økonomisk.. Altså, hvorfor? Og hvordan i himmelens navn praktiseres slikt den dagen parene får et felles barn i tillegg? 

 

Anonymkode: 1da20...c5f

Jeg tror at slike folk som tenker sånn finner seg partnere som tenker i samme bane som dem selv. Håper det ihvertfall.  

Men samtidig tenker nå jeg at om jeg får meg en kjæreste og de blir ste for barnet, så forventer jeg ikke at de skal legge ut masse penger for mitt barn.  🤔 

Anonymkode: de9a4...c6f

[Roci]

Det er ikke alle mødre som vil godta at stemor deltar aktivt i f.eks. oppdragelse eller på andre måter involverer seg i barnas liv. Det kan være en medvirkende årsak.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, SoWhat? skrev:

Folk praktiserer det ulikt, og det er noe de blir enige om. Eller bør bli da. Noen er enige om at den som har barn, har ansvaret for dem. Ikke hans "problem", men ansvar. Når det gjelder økonomi osv. pluss oppdragelse. Det er jo ikke dermed sagt at man er helt rigid sånn at man ikke kan ha barnet en gang iblant eller kjøpe noe til det/dem. 

Andre vil involvere seg mer, og det er jo også greit. Hvorfor kaller du det råtne holdninger?

Jeg er veldig glad i unger, og har ikke noe imot å være med en som har( hvis forholdet til eksen er greit, vel og merke! Hadde aldri orket noe tull og drama i så måte) Men jeg hadde langt fra tatt mer ansvar enn man ellers gjør ovenfor barn. Hadde fint vært en god voksen "venn", men ingen morserstatning. De har to foreldre, og jeg vil ikke være "en tredje"

Hvorfor flytte sammen med en om du ikke vil blandes inn i oppdragelse, eller bruke pengene fritt på hva du vil? Oppdragelse blir du i DITT hjem blandet inn i enten du vil eller ikke. 

Om jeg hadde føltes det som en belastning å spørre samboeren min om han kan hjelpe til med barna mine.. Ja da hadde ikke vi vært sammen for å si det slik. 

Anonymkode: 1da20...c5f

[AnonymBruker]

4 minutter siden, KittyNose skrev:

Jeg stiller gjerne opp for samboer sine to barn jeg 🙂 Har kjørt dem hit og dit, bakt bursdagskaker osv, og prøver generelt å gjøre det koselig og lage god stemning når de er hos oss.

Så bra🥰 du høres ut som en flink bonusvoksenperson😉

Anonymkode: 1da20...c5f

[Sylveon]

12 minutter siden, SoWhat? skrev:

Folk praktiserer det ulikt, og det er noe de blir enige om. Eller bør bli da. Noen er enige om at den som har barn, har ansvaret for dem. Ikke hans "problem", men ansvar. Når det gjelder økonomi osv. pluss oppdragelse. Det er jo ikke dermed sagt at man er helt rigid sånn at man ikke kan ha barnet en gang iblant eller kjøpe noe til det/dem. 

Andre vil involvere seg mer, og det er jo også greit. Hvorfor kaller du det råtne holdninger?

Jeg er veldig glad i unger, og har ikke noe imot å være med en som har( hvis forholdet til eksen er greit, vel og merke! Hadde aldri orket noe tull og drama i så måte) Men jeg hadde langt fra tatt mer ansvar enn man ellers gjør ovenfor barn. Hadde fint vært en god voksen "venn", men ingen morserstatning. De har to foreldre, og jeg vil ikke være "en tredje"

Personlig så syns jeg det blir råttent gjort mot samboeren sin når det blir på nivået at man ringer og sier: Hei. T-banen har stoppet. Kan du hente på AKS for jeg rekker det ikke? og svaret man får er: Nei. Ikke mitt barn. 

 

Endret 16. september 2019 av Sylveon

[SoWhat?]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor flytte sammen med en om du ikke vil blandes inn i oppdragelse, eller bruke pengene fritt på hva du vil? Oppdragelse blir du i DITT hjem blandet inn i enten du vil eller ikke. 

Om jeg hadde føltes det som en belastning å spørre samboeren min om han kan hjelpe til med barna mine.. Ja da hadde ikke vi vært sammen for å si det slik. 

Anonymkode: 1da20...c5f

Vel. Det jeg ville forventet var normal folkeskikk som man kaller det. Det har de aller fleste barn jeg vet om og kjenner, men utover det er det opp til foreldre. Ser ikke problemet. 

[AnonymBruker]

Etter en erfaring hvor jeg ble automatisk hushjelp og barnevakt, så er jeg der at "hans barn, hans problem". Jeg kan godt spørres om å passe ekstra, men den dagen det blir tatt for gitt igjen, den dagen får han flytte ut. Er han syk tar jeg heller ikke over samvær. Og jeg er ikke den som står opp tidlig, ei heller den som lager middag de helgene. Jeg bidrar som en kul tante, viser omsorg, holder barnet over spybøtta om det er sykt (barnet vil helst at jeg gjør det, sikkert noe med kvinneomsorg der tenker jeg), og kan dra på kino eller aktiviteter alene med hans barn. Men jeg er ingen erstatning for mor, og han får ta alt ansvaret selv. Det er jo litt av luksusen med å være steforelder, jeg får kosen, og slipper det kjipe. Jeg har også barn, og han har ingen jobb med det barnet heller. 

Anonymkode: e6b7d...e04

[Sylveon]

8 minutter siden, Roci skrev:

Det er ikke alle mødre som vil godta at stemor deltar aktivt i f.eks. oppdragelse eller på andre måter involverer seg i barnas liv. Det kan være en medvirkende årsak.

Det er så mange grunner som kan være en medvirkende årsak. En annen kan være at man ser på barna fra et tidligere forhold som en trussel og ønsker ikke å ha en deltagende part i noe som kom før. 

[SoWhat?]

1 minutt siden, Sylveon skrev:

Personlig så syns jeg det blir råttent gjort mot samboeren sin når det blir på nivået at man ringer og sier: Hei. T-banen har stoppet. Kan du hente på AKS for jeg rekker det ikke? og svaret man får er: Nei. Ikke mitt barn. 

 

Åherregud. Selvfølgelig gjør jo folk en den tjenesten! Må alt bli så veldig satt på spissen her alltid? 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror at slike folk som tenker sånn finner seg partnere som tenker i samme bane som dem selv. Håper det ihvertfall.  

Men samtidig tenker nå jeg at om jeg får meg en kjæreste og de blir ste for barnet, så forventer jeg ikke at de skal legge ut masse penger for mitt barn.  🤔 

Anonymkode: de9a4...c6f

Jeg forventer ikke at min fremtidige samboer skal kjøpe barna mine feks sykler, dyre klær, eller betale fritidsaktiviter. Allikevel kjøper jeg feks innimellom litt klær til barna til kjæresten min om jeg ser noe fint, og kjøper de selvsagt gaver til jul og bursdag. Jeg stiller opp med kjøring innimlm om behovet skulle melde seg. Og vi bor ikke sammen! Jeg og barna hans har et godt forhold, og jeg anser meg som en ekstra voksenperson i livene deres, som de kan stole på. 

Økonomisk har man ingen forpliktelser ovenfor andres barn, men jeg håper de fleste går inn med holdningene om at man tar full pakke i et forhold hvor barn er involvert. 

Anonymkode: 1da20...c5f

[AnonymBruker]

11 minutter siden, KittyNose skrev:

Jeg stiller gjerne opp for samboer sine to barn jeg 🙂 Har kjørt dem hit og dit, bakt bursdagskaker osv, og prøver generelt å gjøre det koselig og lage god stemning når de er hos oss.

Så fint. Mitt barn har en bonusmamma som deg og det er en så utrolig fin gave å ha et voksent menneske i tillegg til foreldrene som bidrar så mye. Takk

Anonymkode: d7a10...d1a

[Sylveon]

2 minutter siden, SoWhat? skrev:

Åherregud. Selvfølgelig gjør jo folk en den tjenesten! Må alt bli så veldig satt på spissen her alltid? 

Nei. Det er ikke alle som gjør det. Det er jo nettopp det som er poenget. 

Endret 16. september 2019 av Sylveon

[Pal Fungi]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så fint. Mitt barn har en bonusmamma som deg og det er en så utrolig fin gave å ha et voksent menneske i tillegg til foreldrene som bidrar så mye. Takk

Anonymkode: d7a10...d1a

☺️

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Sylveon skrev:

Nei. Det er ikke alle som gjør det. Det er jo nettopp det som er poenget. Og det er ikke satt på spissen. Jeg snakker om ting som jeg har vært vitne til flere ganger selv.

Enig. Sett lignende eksempler dessverre. Enkelte liker ikke engang samboerens barn... 

Anonymkode: 1da20...c5f

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Enig. Sett lignende eksempler dessverre. Enkelte liker ikke engang samboerens barn... 

Anonymkode: 1da20...c5f

Jeg liker heller ikke _enkelte_ barn. Men jeg er ikke en drittperson for det. 

Anonymkode: de9a4...c6f