En person som prater på inn- og utpust

[AnonymBruker]

Jeg blir gal!

Jeg har et familiemedlem som er ekstremt pratsom. Har aldri hørt noen prate så mye som henne, og spesielt ikke på den måten hun gjør. 

Hun har veldig sjelden noe interessant eller nyttig å si, men det virker som hun har et behov for å prate konstant. Og da mener jeg konstant. Hver gang noen er i samme rom eller rommet ved siden av, eller egentlig bare så lenge noen kan høre henne, prater hun. Hvis ikke, eller om hun ikke har noe å si, nynner hun. Det er som om hun konstant må høre sin egen stemme. Eller eventuelt at hun må ha oppmerksomheten hos andre. At man står midt i en samtale med noen andre er intet hinder for at hennes stemme skal bli hørt. Hun bare prater og prater, og sier navnet ditt til du svarer henne. 

Dette syns jeg er utrolig slitsomt, og problemet er at jeg nå skal bo hos henne en liten stund mens jeg venter på å overta min nye leilighet. Jeg har vært hos henne i ett døgn, og jeg holder allerede på å klikke.

Jeg lurer på noe - er det noen her som kjenner seg igjen og vet hvorfor noen mennesker er slik? Og hvordan forstår de ikke at det kanskje er litt mye - merker de ikke at de prater mye mer enn folkene rundt dem?

For en introvert som meg er dette både vanskelig å forstå og holde ut med, ettersom jeg blir veldig sliten av mye prat. Hvordan og hvorfor noen kan prate så sinnsykt mye om ting som «alle andre» bare pleier å tenke og holde inni seg. 

Hva kan man gjøre for å takle dette? Jeg ser ikke på dette som noe jeg kan ta opp direkte med henne, for det er jo bare slik hun er. Hun er jo en godt voksen dame. Da ser jeg ingen annen hensikt med å si ifra enn at en ønsker å fornærme. Men hva kan jeg gjøre? Er det noe som hjelper? Å ignorere henne eller slutte å late som jeg interesserer meg det minste gram om samtalene hennes virker jo også bare utrolig frekt. 

Per nå prøver jeg å løse det med å trekke meg litt unna, men etterhvert kan jeg tenke meg at det også oppleves som sårende for henne.. Er helt rådvill, for jeg er sikker på at jeg kommer til å eksplodere etterhvert om jeg bare skal godta situasjonen slik den er.

Anonymkode: 38090...a5f

[AnonymBruker]

Kan du ikke bare si at du er litt sliten og vil være litt stille? Det er jo ikke farlig det, og selv pratsomme mennesker respekterer det. 

Anonymkode: 9fad7...78b

[Chantielle]

Utfra,høres slitsomt ut. Du får ta deg noen turer ut, smekke på deg headsett og si det har noe med jobb/skole å gjøre. Nå har hun vært snill og gitt deg husrom, så du må vel også ta med deg noen ulemper også.

[AnonymBruker]

Høres ut som hun har en diagnose. Jeg er kontaktperson for et barn som har ADHD (jente). Hun er ekstremt oppmerksomhetsyk , prater hele tiden. Lager lyder osv . Visst hun ikke får oppmerksomhet visst jeg f.eks viser andre oppmerksomhet så finner hun på noe som gjør at hun får oppmerksomheten igjen. Det suger mye energi av oss som er rundt henne. 

Men dette er et barn, hadde det vært voksen så hadde jeg bare trukket meg stilt og rolig unna. Har noen pratsomme kollega og, men sørger for at jeg ikke støter så ofte på dem

Anonymkode: 9d579...adc

[AnonymBruker]

Så lenge du bor hos henne får du holde ut og heller flykte på rommet ditt, ut eller noe. Vær minst mulig der. 

Etter det, start å behandle henne som et barn. Står du og prater med noen, si noe at hun må vente på sin tur etc. Kanskje det når inn tilslutt... 

Anonymkode: 16a5f...816

[Summ]

Kanskje hun er usikker? Mennesker som føler behov for å snakke mye er til tider det. Du kan snakke med henne om det, på en avslappet og verdig måte?

»er det noe som plager deg Marte? Du snakker noenganger litt mye, så jeg føler jeg må spørre hvis det er noe jeg kan hjelpe med?» 

jeg har sett introverte mennesker, som har sittet med mobilen lenge og være stille, også går de tom for strøm, og de snakker helt sinnsykt. Akkurat som stillhet sr kleint, og uten mobilen å se på, blir de helt på tuppa.. om man er usikker, eller har mye å tenke på, er en forsvarsmekanisme for å ikke tenke. Lett å falle tilbake i folkemengder, og bare sitte å tenke. 

Snakk med henne, er mulig hun ville satt pris på det! 

[AnonymBruker]

Takk for gode svar! Har fått noen tips som jeg skal tygge litt på. Prøver å holde meg en del unna og fokuserer på å sørge for at jeg får alenetiden jeg trenger per nå. Det løser seg nok etterhvert. Skal prøve å kvinne meg opp til å si ifra på en fin måte, spesielt når det gjelder dette med å avbryte samtaler med andre.

Angående dette med om det er noe som plager henne, eller om hun er usikker er jeg ikke helt sikker på. Alle i familien kjenner henne som en som prater veldig mye, men jeg har ikke helt skjønt hvor ille det er før jeg nå altså bor med henne. Men hun har altså alltid vært slik.

Er jo veldig takknemlig for at hun åpner hjemmet sitt for meg i en desperat situasjon, så jeg har jo ikke lyst til å såre henne på noen måte.

TS

Anonymkode: 38090...a5f

[AnonymBruker]

Kanskje hun snakker så mye for å veie opp for at du prater lite? 

Eller at hun rett og slett er oppvokst i en skravlete familie, og er vant til det og trives med å ha det sånn?

 

det enkleste er vel at du snakker med henne om det, fremfor å gå og irritere seg over slikt. 

Anonymkode: 6dcf0...a5a

[AnonymBruker]

Er hun mye nervøs eller stresset? Det er ikke uvanlig at folk som sliter en del med det prater mye. 

Anonymkode: 8fda9...b46