Hvorfor er norsk i VG3 så sinnsykt kjedelig?

[AnonymBruker]

Kjenner jeg blir irritert av å tenke at jeg skal ha norsk i morgen. Å lære om bønder/personer som levde for 300 år siden er helt på tryne.. Norsk var helt greit før, men på vgs har den entusiasmen avtatt gradvis.. Nå har det kommet så langt at det rett og slett er UTROLIG kjedelig. Å tolke dikt og skrive nynorsk, blir helt kvalm. Ligger på en 4er så langt, men er redd for at den vil synke til en 3er ganske snart... Hvordan kan jeg "Lure" meg selv til å bli litt mer interessert i norsk? 

Anonymkode: 04b56...252

[FunnyBoy123]

Bit tennene sammen og tenk at ALLE elever må igjennom det.. Om du vil det eller ei.

Du klarer å holde ut i 8 måneder til, etter det trenger du ALDRI å komme borti det latterlige faget igjen!  Skjønner deg godt. Her i cockpiten har jeg hatt ganske lite bruk for norsk. Alle kompisene og venninnene mine jobber i bransjer der ENGELSK er nummer 1 å kunne snakke. At vi måtte tolke dikter og historier gjør meg fortsatt kvalm den dag i dag.. 😕 Helt ubrukelig med mindre du vil bli norsk-lærer..
Med andre ord; HOLD UT!   

Endret 16. september 2019 av FunnyBoy123

[AnonymBruker]

Jeg syns mye i norsk var kjedelig da jeg gikk på skolen selv. Jeg var god i grammatikk og likte å skrive noveller og lese romaner, da. Men litteraturhistorie og nynorsk syns jeg var kjedelig og vanskelig, det samme med å skrive faktatekster.

I fjor studerte jeg norsk årsstudium, og grudde meg til litteraturhistorien, diktanalyse og nynorsk. Jeg tok det mest for grammatikkens skyld, og fordi jeg var nysgjerrig på språkhistorien før middelalderen. Men etter hvert synes jeg litteraturanalyse og å skrive akademisk ble gøy og lett. 

Mye handler om å sette seg ordentlig inn i stoffet og forstå det. Språkhistorien kan være litt avansert, og det er mye som har skjedd, men det mest interessante er å se på språkhistorien i forhold til hvordan den er i dag. Også legge fra seg fordommer om at «dialektene på bygda» er harry, og at sånn de snakker i Oslo er det eneste riktige. Man stagnerer litt i norskfaget om man har slike holdninger. Det blir lettere å forstå og bli interessert i språkhistorien om man har et mer åpent sinn.

Det samme gjelder holdninger mot nynorsk. Du kommer IKKE til å klare nynorsk hvis du bestemmer deg for at det er ubrukelig. Det er egentlig ikke noe vanskelig bare du lærer deg reglene. Ellers er det lov å bruke ordbok på eksamen og prøver, så gjør en innsats der. 

Diktanalyse handler egentlig bare om mengdetrening. Lær deg begrepene, og øv deg på å analysere. Et dikt skal ikke leses og forstås én gang. Jobber du strukturert med diktanalyse har du kommet langt. Når jeg analyserer dikt, følger jeg en slags oppskrift jeg har laget for meg selv. Det er ikke før jeg har gått gjennom alle punktene at jeg klarer å komme med en slags konklusjon. Det er også nyttig å lese analyser andre har skrevet. Les om diktene dere har om.

Mange dikt blir plutselig morsomme, rørende, skumle e.l om man bare bruker litt tid på de. Det er mye god lyrikk der ute. Min favoritt er Jan Erik Vold. Han er ganske morsom. Interessant å sammenligne han med de gamle romantikerne. 😁

Jeg er ingen ekspert innenfor litteratur, lyrikk og språk. Men det er en spennende verden. Les bøker og dikt i fritiden. Det er ikke bare sånn romantisk kliss som mange tror. Her om dagen gråt jeg faktisk av et dikt jeg leste, for jeg kjente meg så igjen, og det satt virkelig ord på ting jeg aldri har klart å uttrykke selv. Krigslyrikken fra rundt 2.verdenskrig er også vakker og trist. Enda bedre når man bruker litt tid på å forstå metaforene osv.

 

Anonymkode: d5c10...354