eneste single i selskap?

[Gjest gjest i dag]

Er invitert i selskap i kveld; kun par med og uten barn og meg? Vet ikke om jeg har så veldig lyst å gå for å stirre på babyer og snakke om babyer... Hva skal jeg gjøre?

[Gjest Anonymous]

Har de andre med seg barna i selskapet da?

Hvis ikke så hadde jeg gått :-)

[Gjest Gjesten]

Huff....lider med deg.

Ikke nå e verre enn å sitte der å høre dem prater om onger og babyer og graviditet...og når han gjorde sånn og hvor gammel ongen va når dem gjorde det....huff...

Da bruker jeg å menge meg med mennene deres....

De prater absolutt ikke om sånt....

Da er det stilie biler som står på tapetet....no anna enn skriking og sånnt.....

Men de prater om masse anna og...bare litt mindre kvinnegreier.....

lykke til i kveld da....

[Usikker]

Jeg er en av de som ikke stiller opp i sånne selskaper jeg. Føler meg såååå utenfor - at det orker jeg faktisk ikke. Den følelsen er bare vond og trist :-(

Da er det faktisk bedre å sitte hjemme og være litt trist.

[Gjest motsatt problem]

Vel, det er alltid trist å være den som er utenfor enten man er singel og barnløs i parmiddager eller gift småbarnsmor ute med single venninner.

Nå har ikke jeg barn, men jeg har en kjæreste og er dritt lei av å henge med mine single venninner. Det er det samme tytet om og om igjen: Tror du han ringer? Hva mente han med det? Skal jeg tekste? Hvorfor sa han det? Hva betyr det at han kikket på meg i 2 sekunder?

Jeg blir snart halvgal å jatte med dem. Skulle ønske alle kunne prøve å samles om noe som alle syntes var interessant å prate om - men det er dessverre umulig......

[aline]

jeg var på endel fester der situasjonen var slik før, noe som endte med at jeg har brutt med endel tidligere venner, da jeg er drittlei av at hele diskusjonstemaet til slutt dreide seg om meg og min singeltilværelse og at jeg måtte slå meg til ro og få barn snart....

dette er lenge siden altså, og jeg var IKKE i modus til å tenke barn og ro...

det endte med å bli nesten mobbing av mitt valg av livsstil, for det var ett valg å være singel da, ønsket ikke noe fast forhold da.

nå er jeg fremdeles singel, men er i en annen modus og kan mer en gjerne snakke om barn og bleier og når de gjør hva, men nå henger jeg mest sammen med single venninder, så da slipper vi unna det.

har du vært i party med disse jentene før?

vet du at det kommer til å bli prat om slikt og at du kommer til å kjede deg eller føle deg utenfor?

for vet du det i forkant, er det like greit å være hjemme.

jeg hadde ei anna venninde som alltid inviterte meg, selv om jeg var eneste single, og der var det lite bleieprat og jeg følte meg aldri utenfor.

så det kan gå helt fint, men det kan bli skikkelig ubehagelig også, kommer an på folka, og deg.

[FANNY]

Så mye negativitet !

Jeg er singel og synes alltid det er hyggelig å bli invitert på party.... om alle er par spiller vel ingen rolle ?

Temaene kan du vel være med på å bestemme selv ?

Hva slags vennskap er det om ikke jeg skulle tåle å prate om andres livs-situasjon ?

Er faktisk glad for at jeg er et ukomplisert og aksepterende menneske .......

Om du skal ha det gøy på partyet er faktisk opp til deg selv.

[Gjest tagger]

Enig med Fanny selv om det kan være vanskelig da.

Skal på fest i morgen og der er det ingen som er i min situasjon (singel, student, bor i storby, på hybel). De andre har hus på landet, er gift, har barn og jobber. Blir vel å diskutere WigWam og Fagerstrand

[Usikker]

Så mye negativitet !

Jeg er singel og synes alltid det er hyggelig å bli invitert på party.... om alle er par spiller vel ingen rolle ?

Temaene kan du vel være med på å bestemme selv ?

Hvorfor er det negativt å føle seg "alene" selv om man er i selskap? Følelser er følelser, og jeg synes ikke andre skal fortelle meg hvordan jeg skal føle. Grunnen til at jeg/vi føler som jeg/vi gjør kan være forskjellig - og INGEN trenger å "fordømme" meg/oss fordi jeg føler anderledes enn andre! :-(

Hva slags vennskap er det om ikke jeg skulle tåle å prate om andres livs-situasjon ?

Et vennskap skal tåle det, men det er nå ikke bestandig at andre tar hensyn heller. Gud vet hvor mange ganger jeg har fått spørsmål om hvorfor jeg er alene - hvorfor jeg ikke har barn - hvorfor hvorfor hvorfor. (Jeg har aldri spurt noen om "hvorfor er du gift? hvorfor har du bare ett barn?, eller hvorfor har du barn?") Jeg blir sett "rart" på og får høre "dette har du ikke greie på" når det blir snakk om barn og barneoppdragelse f.eks...... Det er ikke bestandig at jeg "får lov" til å ha mine meninger.

Og så lenge dette faktisk er et sårt punkt hos meg - ja så blir jeg faktisk såret og lei meg :-(

Er faktisk glad for at jeg er et ukomplisert og aksepterende menneske .......

Det anser jeg meg for å være også - heldigvis

Om du skal ha det gøy på partyet er faktisk opp til deg selv.  

Stort sett så er det opp til en selv om det blir gøy eller ikke. Men ikke bestandig nei............ Er jeg alene på en fest med par - og har lyst til å danse f.eks. Hva da? Jeg byr opp en mann, og kona ser "stygt" på meg.

Joda - jeg kan gi f*** i det, men det er søren meg ikke enkelt bestandig.

Jeg har mange ganger "latt som" jeg har det gøy og kost meg når jeg er på fest/selskap/sammenkomster. Bitt i meg kommentarer og blikk - svart på dumme spørsmål og hint. Noen ganger svart med "skarp tunge", andre ganger prøvd å forklare.............

Når jeg lukker døra bak meg hjemme - ja da kommer tårene og det triste. Da kan jeg få utløp for mine følelser.

Og la meg si med èn gang, jeg har det som oftest gøy når jeg er borte jeg. Jeg er utadvent og sosial, liker å diskutere og "krangle". Men jeg er et helt normalt menneske med mine "såre" punkter - og jeg forbeholder meg retten til å reagere som jeg vil på ting og tang. Jeg forbeholder meg også retten til å holde meg hjemme når jeg vet at alle andre er par - og kun jeg er singel.

Vær så snill og ikke kall meg negativ for det

[aline]

det er fler av oss som "sliter" med akkurat de spørsmålene Usikker, og det er fler av oss som ikke synes det er gøy å alltid måtte forsvare livet sitt fordi det ikke blir forstått og akseptert slik det er.

jeg stiller heller ikke spørsmål til folk om hvorfor de velger livene sine slik de gjør (dersom de ikke velger vanvittig syke ting da), regner med at folk har sine grunner til å ta sine valg, og at dersom de ikke hadde vært fornøyd så hadde de gjort noe med det.

hadde de ønsket noen å snakke med, fordi de ikke likte livene sine, så regner jeg med de hadde søkt det andre steder en i offentligheten på fester.

og jeg er kravstor, krevende til og med, komplisert! fordi jeg faktisk ønsker det samme tilbake. den samme aksepten for livet mitt som jeg gir andre for deres liv.

[Gjest liten pike]

Jeg kjenner meg så godt igjen i det som står her!

Det som sårer så veldig i sånne selskap er at jeg har lyst på en egen familie, med mann, barn, hus og det hele. Men det er liksom ikke bare å plukke opp en mann på gaten heller... Det er så vanskelig å forstå for de av venner og familie som har vært par lenge..

Ellers i livet er jeg "vellykket" med jobb, bil, leilighet o.l., men det teller ikke så lenge jeg er bare meg og ikke har en ved min side. Det blir selskap med overvekt av par og barn en veldig påminnelse om. Samtidig som jeg føler at ingen vil ha meg, også går jeg hjem litt trist selv om besøket egentlig har vært koselig.

[Gjest Gjesten]

Eg og kjenner meg veldig godt igjen, og eg unngår slike selskap. Nettopp fordi eg veit at eg vil føle meg tom etterpå. Til vanleg ser eg på meg sjølv som relativt vellykka; eg har lang og solid utdanning, fast jobb, eigen leilighet sentralt i Oslo, gode vener, eigentleg alt eg ville ha. Men på festar med berre par er det noko som manglar. Spesielt sidan desse para har ein tendens til å sitte saman heile kvelden og vise at dei er to, og det er så utruleg synleg at eg er aleine. Til vanleg nyt eg stort sett den delen av livet mitt, men slike selskap får meg til å føle meg mindre vellykka. Og eg vil ha meg frabedt kritikk av korleis ting følest for meg takk. :-?

[Gjest :)]

Spesielt sidan desse para har ein tendens til å sitte saman heile kvelden og vise at dei er to' date=' og det er så utruleg synleg at eg er aleine. [/quote']

Hehe - jeg kjenner meg også igjen (har samboer nå, da, men har vært singel lenge og har i hvert fall ikke barneplaner). Men til akkurat den setninga til Attegløyma kom jeg til å tenke på hvordan slike parfester har vært blant mine venninner - den mannlige delen av paret har stort sett, etter litt konversasjon, trukket seg tilbake til skyggene av festen, mens den resterende halvdel (som stort sett er den jeg kjenner best), tross alt blir noe moderert så lenge mannen er der. Vet ikke helt hvorfor.

Har vært på et vennetreff hvor omtrent alle hadde med seg barn - små barn. Jeg syntes for så vidt det var hyggelig å treffe folk igjen og se ungene deres, og hadde en nokså positiv innstilling. Men det tok ikke lang tid før en av mine gamle bekjente kommenterte at jeg så noe fortapt ut blant ungehyl og bleieprat:) sånn er det bare, og jeg er glad jeg fortsatt har venner som er LITT uetablerte eller kan ta seg tid til å treffe meg uten å alltid drasse med seg kjæresten...

[Gjest Gjesten]

Skulle ønske mine venninner kunne klart å gå ut uten kjæresten, og uten å nevne han i kvar einaste setning... Eg blir så sliten av alle desse vi'a eg, kor er venninnene mine liksom, dei er jo berre ein del av eit par, ikkje eigne individ lenger. Slitsomt, spesielt for meg kanskje som alltid har vore veldig bevisst på ikkje å snakke i vi heile tida, og ikkje å sitte og puse offentleg.

[Gjest Bjarne]

Skulle ønske mine venninner kunne klart å gå ut uten kjæresten, og uten å nevne han i kvar einaste setning...  Eg blir så sliten av alle desse vi'a eg, kor er venninnene mine liksom, dei er jo berre ein del av eit par, ikkje eigne individ lenger. Slitsomt, spesielt for meg kanskje som alltid har vore veldig bevisst på ikkje å snakke i vi heile tida, og ikkje å sitte og puse offentleg.

Nä,jag har inga betänkligheter när jag träffar mina vänner och deras barn,som dem gapar å bråkar med varandra så är jag inte ett dugg avundsjuk.Ta ett stort glas vin å gå sen på partyt.Börjar dem prata blöjer så är det bara att sätta sig hos killarna,det garanterar jag att där pratas inte blöjer i alla fall.

[Gjest Gjesten]

Men det var jo ikkje akkurat misunnelse det var snakk om her då, det var frustrasjon over at mine venninner er vekke, forsvunne i dette vi'et. Nesten ingen av dei har ungar, så bleier snakkar dei ikkje heldigvis. Men eg saknar å snakke med mine venninner om noko anna enn mennene deira og kva dei skal gjere.

[_sannheten_]

har vært med på flere sånne selskaper og det har ikke vært noe problem for meg. men da har jeg kjent menneskene veldig godt da, og trives veldig godt sammen med de. tror at hvis jeg var i større selskaper med bare par der jeg ikke kjente alle, så hadde jeg kanskje følt meg litt utenfor.

[Gjest Bjarne]

Aha! Dem har träffat killar och sedan klippt banden (psykologiskt) med sina tidigare självständiga liv.Det är ju klart att man måste kunna vara social ändå på ett normalt sätt,det är nog upp till dig att prata om andra saker och få dem att "hänga på".