Får du gratis tid til å slappe av?

[AnonymBruker]

Hei

Jeg er gift og har barn. Vi deler på ting i hjemmet, men noen ganger har jeg behov for å sove litt (jeg er den som står opp med barnet) eller gå en tur for å få litt luft (jeg er hjemmeværende). Og det er egentlig det, for jeg har ingen venner. 

Det er ikke ofte jeg ber om å få sove en halvtime eller gå en tur. Max tre ganger i mnd hvor jeg sovet en halvtime, og det er etter han har fått sin søvn, eller at jeg får gåturen min om han ikke er opptatt.. Turen er en gang i uken.

Men jeg legger merke til at hver gang jeg er for meg selv, skal han noe for seg selv etterpå, eller så er alle oppgavene forskjøvet.. 

F. Eks. Nå ligger jeg i sengen med feber, og ingenting er blitt gjort, og jeg kan tenke meg at i denne helgen må jeg ta igjen alt og i tillegg la ham slappe av. Altså, jeg elsker ham jo, men jeg skulle bare ønske at jeg slapp å stresse over alle disse tingene som må gjøres. Han blir jo sur om jeg nevner ting som skal gjøres (han sier jeg maser, at det er sårende.. Men han gjør det ikke på eget initiativ) 

Egentlig var det et enkelt spm, men det ble visst mye.. Og jeg vet ikke om dette er normalt? Får folk gratis tid til å slappe av? Uten å måtte gi noe igjen for det senere? 

Anonymkode: 5540b...dc0

[AnonymBruker]

Hos oss går det der av seg selv egentlig. Vi teller ikke timer med egentid akkurat, men i helger og ferier bytter vi på å stå opp med ungen som våkner tidligst. Noen perioder gjør jeg det oftere og noen perioder gjør mannen det oftere. Men nå har begge oss i forholdet initiativet i orden og leser og hører på den andres behov. Hos oss har jeg mest behov for egentid, mannen fint lite egentlig. 

Hvis en av oss er syk er det en selvfølge at den andre trår til ekstra, uten å forvente noe i retur. Det ville bare vært merkelig føler jeg. Man skal ikke ha dårlig samvittighet for å bli syk. 

Har vel egentlig ingen andre råd enn at dere må ta en prat om dette. 

 

Anonymkode: 45298...586

[AnonymBruker]

Når du er syk så må han faktisk på banen og ta barn og heim. Ingen tvil. Utenom det så tenker jeg det er innafor at du bidrar mest på hjemmebane siden han jobber. Men han må så klart også bidra. Du har også krav på litt egentid, det er jo absolutt ikke ferie å være hjemme med barn.

Anonymkode: 19bd8...eba

[AnonymBruker]

Ja, jeg får gratis tid til å slappe av. Jeg er gravid og har økt søvnbehov i tillegg til at jeg generelt sover dårligere og som regel er den som står opp når 2-åringen våkner om natta. Mannen står alltid opp med barnet i ukedagene hvis han våkner før vekkerklokka, så jeg får sove så lenge som mulig før jobb. I helgene står vi som regel opp samtidig, men han sier ingenting hvis jeg blir liggende for å sove ut litt. Han skal aldri ha noe igjen for det. Det hender også at han kommanderer meg tilbake i senga hvis jeg står opp tidlig selv om jeg har sovet dårlig og har mulighet til å sove ut. 

Når det er sagt er det mange av oppgavene i hjemmet som faller på meg selv om mannen prøver så godt han kan. Han har til og med sagt selv at han ikke skjønner hva som er rot og ikke, og hva som må gjøres når. For oss fungerer det derfor best at mannen har faste oppgaver mens jeg gjør "alt annet". Hvis jeg er syk og ikke kan gjøre min del trenger han tydelig forklaring av hva som må gjøres, da han ikke ser det selv. Men det er veldig viktig å være obs på hvordan sånt sies. 

Anonymkode: 38464...39b

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når du er syk så må han faktisk på banen og ta barn og heim. Ingen tvil. Utenom det så tenker jeg det er innafor at du bidrar mest på hjemmebane siden han jobber. Men han må så klart også bidra. Du har også krav på litt egentid, det er jo absolutt ikke ferie å være hjemme med barn.

Anonymkode: 19bd8...eba

Jeg er enig. Vi kom til enighet om det at den som er hjemme, tar alt hjemme. Det er mest logisk. Husarbeid forventer jeg ikke at han gjør uansett hvor mye "egentid" jeg måtte ha, men barnet er felles. Påkledning for dagen, mat.. Alt.. Alt blir liksom forskyvet. Og jeg må pushe på. Og han hater at jeg ber ham om å kle på barnet, men hadde jeg ikke gjort det, hadde det ikke skjedd. Og nå som jeg ikke får bidratt (fysisk umulig, svimer av hvis jeg reiser meg), må jeg mase.. Og jeg burde ikke trenge det

Anonymkode: 5540b...dc0

[AnonymBruker]

Ta en samtale når du er frisk. 

Ta opp ansvarsfordeling når det gjelder hus og barn og begges behov for alenetid. Mannen din er bortskjemt. Vær klar på dine forventninger. Når han er hjemme er din arbeidsdag over. Da står dere likt. 

Anonymkode: dee44...c62

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg får gratis tid til å slappe av. Jeg er gravid og har økt søvnbehov i tillegg til at jeg generelt sover dårligere og som regel er den som står opp når 2-åringen våkner om natta. Mannen står alltid opp med barnet i ukedagene hvis han våkner før vekkerklokka, så jeg får sove så lenge som mulig før jobb. I helgene står vi som regel opp samtidig, men han sier ingenting hvis jeg blir liggende for å sove ut litt. Han skal aldri ha noe igjen for det. Det hender også at han kommanderer meg tilbake i senga hvis jeg står opp tidlig selv om jeg har sovet dårlig og har mulighet til å sove ut. 

Når det er sagt er det mange av oppgavene i hjemmet som faller på meg selv om mannen prøver så godt han kan. Han har til og med sagt selv at han ikke skjønner hva som er rot og ikke, og hva som må gjøres når. For oss fungerer det derfor best at mannen har faste oppgaver mens jeg gjør "alt annet". Hvis jeg er syk og ikke kan gjøre min del trenger han tydelig forklaring av hva som må gjøres, da han ikke ser det selv. Men det er veldig viktig å være obs på hvordan sånt sies. 

Anonymkode: 38464...39b

Oj, for en omtenksom mann du har, du er veldig heldig! Hvordan sier du ting så han ikke blir sur? 

Jeg prøver å si det på en rolig og ikke beordrende måte hvis han "å forresten, gidder du å kle på /barnets navn/, gi henne frokost også?".. Men likevel altså.. 

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hos oss går det der av seg selv egentlig. Vi teller ikke timer med egentid akkurat, men i helger og ferier bytter vi på å stå opp med ungen som våkner tidligst. Noen perioder gjør jeg det oftere og noen perioder gjør mannen det oftere. Men nå har begge oss i forholdet initiativet i orden og leser og hører på den andres behov. Hos oss har jeg mest behov for egentid, mannen fint lite egentlig. 

Hvis en av oss er syk er det en selvfølge at den andre trår til ekstra, uten å forvente noe i retur. Det ville bare vært merkelig føler jeg. Man skal ikke ha dårlig samvittighet for å bli syk. 

Har vel egentlig ingen andre råd enn at dere må ta en prat om dette. 

 

Anonymkode: 45298...586

Vi må nok det.. Gruer meg skikkelig:( får ta det en dag til uka. Idag snakker han ikke til meg engang..

Det er fint å lese det du skriver, dere får det til å funke tommelopp👍

Anonymkode: 5540b...dc0

[AnonymBruker]

Altså...snakker han ikke til deg? Som i gir deg silent treatment fordi du er syk og mer faller på ham? 

Anonymkode: af801...3cb

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ta en samtale når du er frisk. 

Ta opp ansvarsfordeling når det gjelder hus og barn og begges behov for alenetid. Mannen din er bortskjemt. Vær klar på dine forventninger. Når han er hjemme er din arbeidsdag over. Da står dere likt. 

Anonymkode: dee44...c62

Vet du hva.. Har aldri tenkt at vi står likt når han kommer fra jobb, da er han sliten og må slappe av. Jeg gjør seriøst alt, våkning, legging, mat, rutiner, initiativ til å finne på ting, få oss i gang.. Og trenger jeg en gåtur pga smerter (er frisk, men har bekkenplager), så skal han ha igjen for det. Er han oppe et minutt om natten fordi barnet gråter, skal han sove ut på natten.. Jeg har netter med 3 timer søvn stått opp og laget frokost til ham og han sier jeg skal gå å legge meg.. Men etter et kvarter kommer han, sier barnet vil til meg.. Jeg våkner, og han sier "nå som du er oppe, er det greit jeg tar en halvtime?", jeg sier selvsagt, og når jeg kommer og vekker ham etter en halvtime, sier han "få ti min til" ihvertfall 3 ganger.. Vekkerklokka bruker han ikke. Uff, jeg er så lei.. Sorry for et langt og irrelevant svar men jeg må få det ut.. Som sagt, har ingen venner

Anonymkode: 5540b...dc0

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Altså...snakker han ikke til deg? Som i gir deg silent treatment fordi du er syk og mer faller på ham? 

Anonymkode: af801...3cb

Ja, han sier han er sur på meg, men vil ikke gi meg grunnen. Jeg kan tenke meg det var da jeg spurte om han kunne være hjemme idag. Og han har vært spydig og unngått meg i hele dag. 

Anonymkode: 5540b...dc0

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Altså...snakker han ikke til deg? Som i gir deg silent treatment fordi du er syk og mer faller på ham? 

Anonymkode: af801...3cb

Kan legge til, jeg har gråtet i sengen, nærmest krabbet til badet de gangene jeg må på do.. Og han er bare kjip. 

Anonymkode: 5540b...dc0

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, han sier han er sur på meg, men vil ikke gi meg grunnen. Jeg kan tenke meg det var da jeg spurte om han kunne være hjemme idag. Og han har vært spydig og unngått meg i hele dag. 

Anonymkode: 5540b...dc0

 

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan legge til, jeg har gråtet i sengen, nærmest krabbet til badet de gangene jeg må på do.. Og han er bare kjip. 

Anonymkode: 5540b...dc0

Beklager å si det,mannen er i mine øyne en drittstøvel. Blir lei meg på dine vegne. Det er vondt nok å være syk og ikke strekke til,om man ikke skal få skyldfølelse dytta på seg i tillegg:(

Anonymkode: af801...3cb

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan legge til, jeg har gråtet i sengen, nærmest krabbet til badet de gangene jeg må på do.. Og han er bare kjip. 

Anonymkode: 5540b...dc0

Han virker kjip ja! Har han alltid vært slik når du er syk, eller er det noe som har dukket opp nå? 

Anonymkode: 45298...586

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han virker kjip ja! Har han alltid vært slik når du er syk, eller er det noe som har dukket opp nå? 

Anonymkode: 45298...586

Jeg er veldig sjeldent syk, så veldig vanskelig å si. Sist gang var i fjor en gang, og da gikk det veldig greit. 

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Beklager å si det,mannen er i mine øyne en drittstøvel. Blir lei meg på dine vegne. Det er vondt nok å være syk og ikke strekke til,om man ikke skal få skyldfølelse dytta på seg i tillegg:(

Anonymkode: af801...3cb

Jeg har egentlig ikke lyst til å klage osv.. Men tusen takk for din medfølelse❤️ jeg vet liksom ikke hva som er normalt, har aldri vært i et forhold før mannen min.. De siste dagene har jeg hatt feber, dog ikke heftig høy, men nok til at arbeidsevnen blir betraktelig redusert.. Jeg har gjort alt, til og med sex, men likevel, jeg ber om én ting og det skal bli slik. 

Anonymkode: 5540b...dc0

[AnonymBruker]

Men herlighet, føler du ikke at du fortjener bedre enn dette? Man får det man føler man fortjener i et forhold. Ikke la deg bli overkjørt og bli behandlet som en hushjelp. Skal du sette deg i respekt må du også stille noen krav. På sikt vil det gagne dere begge, forholdet, og barna om dere blir mer likestilt. Barn plukker opp dynamikken mellom foreldrene og du vil ikke vise dem at det slik foreldre behandler hverandre. Om det ikke hjelper å prate med han kan dere prøve familievernkontoret.

Anonymkode: 6179b...92a

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men herlighet, føler du ikke at du fortjener bedre enn dette? Man får det man føler man fortjener i et forhold. Ikke la deg bli overkjørt og bli behandlet som en hushjelp. Skal du sette deg i respekt må du også stille noen krav. På sikt vil det gagne dere begge, forholdet, og barna om dere blir mer likestilt. Barn plukker opp dynamikken mellom foreldrene og du vil ikke vise dem at det slik foreldre behandler hverandre. Om det ikke hjelper å prate med han kan dere prøve familievernkontoret.

Anonymkode: 6179b...92a

Men hvis jeg ødelegger egoet hans, eller hva nå det enn er.. Vil ikke ekteskapet bli ødelagt? Jeg spør rett og slett fordi jeg ikke har peiling. 

Anonymkode: 5540b...dc0

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men hvis jeg ødelegger egoet hans, eller hva nå det enn er.. Vil ikke ekteskapet bli ødelagt? Jeg spør rett og slett fordi jeg ikke har peiling. 

Anonymkode: 5540b...dc0

Det er virkelig ikke meningen å være slem, men nå synes jeg du stakkarsliggjør deg selv litt.

Tror du ekteskapet ryker hvis du stiller noen få, rimelige krav? Virkelig? I så fall må dere på familievernkontoret asap, for noe er riv ruskende galt.

Ellers må du jo bare ta tak og forklare hvordan du har det og hva du ønsker. Ikke alltid behagelig, men du kan ikke gå rundt og lide i stillhet mens du håper på at ting skal endre seg av seg selv.

Dette klarer du. Det er ikke nødvendig å være konfliktsøkende, spydig eller slem, men for å få til en endring må du være tydelig og ærlig om hvordan du oppfatter samlivet. Lykke til!

Anonymkode: 867b4...2a8

[AnonymBruker]

Men står du opp HVER dag? Deler dere ikke på helgen en gang? 

Anonymkode: 45288...c81

[Gneis]

Du blir overkjørt her, du skal ikke finne deg i dette. Hvis du er hjemme nå, er det jo naturlig at du tar det meste i heimen, men du kan jo ikke ta alt 100% av tiden. Etterhvert kommer du til å komme tilbake på jobb. Skal du fortsette å ta alt da? 

[AnonymBruker]

Du må be mannen din til faen å skjerpe seg. Hadde ikke du gått hjemme måtte han fort vært hjemme opp til 10 dager per år med syke barn, dette er første gang på flere år og han sutrer? Syns han det er rimelig? Ikke rart barnet vil til deg om han ikke presterer å gi det frokost en gang. Du er sammen med en drittsekk som ikke respekterer deg. Ikke så rart, for du respekterer ikke deg selv heller. Du må begynne der. Still krav, få han til å se det urimelige i dette. Sett på stoppeklokke som viser hvor mye hver av dere gjør i hjemmet, og hvor mye fritid dere har. Kanskje han skjønner tegninga. Jeg hadde aldri klart å elske en slik slamp, kudos til deg.

Anonymkode: 99d05...2e5