Samlivsterapi - en myte?

[AnonymBruker]

Jeg var en gang i et forhold som ikke fungerte så godt.

Det eneste vi var enig om, var at vi ville forsøke samlivsterapi. Så vi gjorde det.

Det enesteste vi var enig om da, var at det ikke fungerte. Så vi forsøkte en ny terapeut.

Det eneste vi var enig om da, var at det heller ikke fungerte. Så vi gjorde det slutt.

DET fungerte!

Kan, til sammenligning, nevne at jeg har vært i gode forhold før dette, og er i et nå, hvor samlivsterapi ikke er tema en gang. Men jeg ser at dette stadig legges frem som forslag til hva man kan gjøre med et dårlig forhold. Så da er mitt spørsmål;

Finnes det egentlig noen som har opplevd at et forhold blir bedre av samlivsterapi, eller er samlivsterapi en myte?

Anonymkode: 52c2a...019

[AnonymBruker]

For oss fungerte det. Vi hadde nesten bestemt oss for å skilles, men mente det var dumt å ha noe uprøvd. Vi hadde nok begge, uten at vi forstod det selv, låst oss veldig. Vi var sinte og lei oss fordi vi følte vi fikk lite av den andre. Vi følte at det var den andre som burde ta seg sammen og begynne å jobbe mer for forholdet.

I terapi begynte vi å forstå hverandre bedre. Han forstod blant annet at når jeg ble sint fordi husarbeidet falt mest på meg, så var det fordi jeg følte meg alene og tatt for gitt. Jeg skjønte at jeg nok ikke var så enkel å være med når jeg var sur og utstrålte at jeg syntes han var håpløs.

Vi har blitt flinkere til å se hverandre etterpå. Og mer modige, kanskje? Mer åpne for at verden ser annerledes for den andre enn den gjør for oss selv. Mer villige til å innrømme at vi tar feil. Og forholdet er et helt annet.  

Anonymkode: b21a7...be7

[AnonymBruker]

Det varierer nok veldig hvilken terapeut man kommer til. Jeg gikk først alene og snakket med terapeuten og syntes han var helt topp, han gav meg masse råd for samlivet, etterpå gikk partneren min og snakket med han og kom hjem med et skjema der han skulle evaluere meg og forholdet vårt. Samlivsterapeuten hadde sagt til partneren min at han mente han skulle gjøre det slutt og gå fra meg.  Jeg fikk helt sjokk over at terapeuten kunne foreslå noe sånt, men vi er fortsatt sammen tre og et halvt år senere🙂

Anonymkode: fb941...4fc

[CamillaCollett]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det varierer nok veldig hvilken terapeut man kommer til. Jeg gikk først alene og snakket med terapeuten og syntes han var helt topp, han gav meg masse råd for samlivet, etterpå gikk partneren min og snakket med han og kom hjem med et skjema der han skulle evaluere meg og forholdet vårt. Samlivsterapeuten hadde sagt til partneren min at han mente han skulle gjøre det slutt og gå fra meg.  Jeg fikk helt sjokk over at terapeuten kunne foreslå noe sånt, men vi er fortsatt sammen tre og et halvt år senere🙂

Anonymkode: fb941...4fc

Det er veldig uvanlig at en terapeut gir et så klart råd. Som regel skal jo terapien sørge for at partene selv finner de riktige beslutningene.

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker said:

Det varierer nok veldig hvilken terapeut man kommer til. Jeg gikk først alene og snakket med terapeuten og syntes han var helt topp, han gav meg masse råd for samlivet, etterpå gikk partneren min og snakket med han og kom hjem med et skjema der han skulle evaluere meg og forholdet vårt. Samlivsterapeuten hadde sagt til partneren min at han mente han skulle gjøre det slutt og gå fra meg.  Jeg fikk helt sjokk over at terapeuten kunne foreslå noe sånt, men vi er fortsatt sammen tre og et halvt år senere🙂

Anonymkode: fb941...4fc

Så mannen din er en dårlig kar, altså? Tipper han fortalte terepeuten stygge ting om deg eller viste skremmende holdninger mot kvinner

Anonymkode: fe2ea...e2b

[Isambard]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det varierer nok veldig hvilken terapeut man kommer til. Jeg gikk først alene og snakket med terapeuten og syntes han var helt topp, han gav meg masse råd for samlivet, etterpå gikk partneren min og snakket med han og kom hjem med et skjema der han skulle evaluere meg og forholdet vårt. Samlivsterapeuten hadde sagt til partneren min at han mente han skulle gjøre det slutt og gå fra meg.  Jeg fikk helt sjokk over at terapeuten kunne foreslå noe sånt, men vi er fortsatt sammen tre og et halvt år senere🙂

Anonymkode: fb941...4fc

Jeg tror det var en veldig lur terapeut.

Kanskje samboeren din la ut i det vide og brede om hvor fælt alt var og at ikke noe var hans skyld. Jeg tenker terapeuten ville ansvarliggjøre ham, og sa at hvis det var sånn fatt burde han gjøre det slutt. Det er faktisk helt logisk.

Det fikk kanskje samboeren din litt å tenke seg om en gang til.

[Isambard]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var en gang i et forhold som ikke fungerte så godt.

Det eneste vi var enig om, var at vi ville forsøke samlivsterapi. Så vi gjorde det.

Det enesteste vi var enig om da, var at det ikke fungerte. Så vi forsøkte en ny terapeut.

Det eneste vi var enig om da, var at det heller ikke fungerte. Så vi gjorde det slutt.

DET fungerte!

Kan, til sammenligning, nevne at jeg har vært i gode forhold før dette, og er i et nå, hvor samlivsterapi ikke er tema en gang. Men jeg ser at dette stadig legges frem som forslag til hva man kan gjøre med et dårlig forhold. Så da er mitt spørsmål;

Finnes det egentlig noen som har opplevd at et forhold blir bedre av samlivsterapi, eller er samlivsterapi en myte?

Anonymkode: 52c2a...019

Jo, det fungerer for noen.

[WhiteSwan]

Jeg kjenner flere som har hatt godt av å snakke med parterapeut. De har fått nyttige verktøy og lært å forstå hverandre bedre 

[AnonymBruker]

Takk for at dere deler historier!

Altså, jeg har ikke noe i mot parterapi i seg selv, ingenting er bedre enn om det fungerer for folk. Jeg har bare vært litt bekymret for om dette er sjarlataner som sårbare mennesker gir bort pengene sine til, uten å få noe igjen for det.

En av dere forteller at dere gikk til individuelle samtaler til den samme terapeuten. Det er den måten jeg ser for meg at slik terapi fungerer best.

Som terapeut for en person, kan man si; Jeg er fagutdannet, jeg vet bedre enn deg, og det du forteller nå, er ikke sunt, det er noe du må slutte med!

Det ligger allerede implisitt i situasjonen at behandleren vet best og at den som oppsøker behandling, som har et problem.

Men som terapeut for to personer så blir dette helt klart vanskeligere, det krever mer å skulle si; Den ene av dere har helt rett, mens den andre av dere tar helt feil. 

Selv om en terapeut nok ser at det er slik, så betyr ikke det at han eller hun har rett til å oppnevne seg selv som en dommer. Særlig ikke, uten at disse kjenner forholdet ut og inn, slik at de er sikret å få med all nødvendig informasjon.

Har man individuelle samtaler, så får terapeuten lytte til hver side i ro og mak, og kan lettere si fra der og da om ting som er verdt å reagere på. Man er ofte også mer ærlig, og fristilt. F.eks. hvis man føler seg overkjørt av partneren i det daglige, så føler man seg ofte like mye overkjørt mens man er i terapirommet. Å kunne komme alene, er å kunne si fra om alt man føler på.

Anonymkode: 52c2a...019

[AnonymBruker]

12 timer siden, Isambard skrev:

Jeg tror det var en veldig lur terapeut.

Kanskje samboeren din la ut i det vide og brede om hvor fælt alt var og at ikke noe var hans skyld. Jeg tenker terapeuten ville ansvarliggjøre ham, og sa at hvis det var sånn fatt burde han gjøre det slutt. Det er faktisk helt logisk.

Det fikk kanskje samboeren din litt å tenke seg om en gang til.

Jeg tenkte det samme. 

Det vil si, jeg vet ikke om terapeuten nødvendigvis hadde noen agenda. Av og til holder det jo å si fra om hva man tenker, og så kan den andre reflektere fritt omkring dette.

Kanskje det kom som en overraskelse på den personen det gjaldt, at han eller hun fremstilte partneren sin som et så dårlig menneske.

Man ser jo litt det samme her inne. Enkelte fremstiller partneren som en slem idiot, og forventer tilsynelatende å få trøst og medhold. Så får de i stedet høre at de burde gjøre det slutt når det er så ille. Men da snur de plutselig helt om, og begynner å unnskylde partneren i stedet. En slik titt i speilet, må da gjøre noe med deres egne holdninger, tenker jeg.

En partner fremstår simpelthen som en bedre person, de gangene man selv jekkes ned litt. Det er voldsutøverens strategi. Kanskje det er samlivsterapeutens strategi, også...

Anonymkode: 52c2a...019

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for at dere deler historier!

Altså, jeg har ikke noe i mot parterapi i seg selv, ingenting er bedre enn om det fungerer for folk. Jeg har bare vært litt bekymret for om dette er sjarlataner som sårbare mennesker gir bort pengene sine til, uten å få noe igjen for det.

En av dere forteller at dere gikk til individuelle samtaler til den samme terapeuten. Det er den måten jeg ser for meg at slik terapi fungerer best.

Som terapeut for en person, kan man si; Jeg er fagutdannet, jeg vet bedre enn deg, og det du forteller nå, er ikke sunt, det er noe du må slutte med!

Det ligger allerede implisitt i situasjonen at behandleren vet best og at den som oppsøker behandling, som har et problem.

Men som terapeut for to personer så blir dette helt klart vanskeligere, det krever mer å skulle si; Den ene av dere har helt rett, mens den andre av dere tar helt feil. 

Selv om en terapeut nok ser at det er slik, så betyr ikke det at han eller hun har rett til å oppnevne seg selv som en dommer. Særlig ikke, uten at disse kjenner forholdet ut og inn, slik at de er sikret å få med all nødvendig informasjon.

Har man individuelle samtaler, så får terapeuten lytte til hver side i ro og mak, og kan lettere si fra der og da om ting som er verdt å reagere på. Man er ofte også mer ærlig, og fristilt. F.eks. hvis man føler seg overkjørt av partneren i det daglige, så føler man seg ofte like mye overkjørt mens man er i terapirommet. Å kunne komme alene, er å kunne si fra om alt man føler på.

Anonymkode: 52c2a...019

Det er vel ikke helt slik det fungerer? At terapeuten skal fungere som en dommer. Det handler vel mer om en nøytral tredjepart som kan hjelpe til med å se ting fra litt forskjellige perspektiver. Et sted hvor det skal være trygt å kunne si det man føler til hverandre UTEN at det skal bli dårlig stemning og misforståelser. Det er jo ikke sånn at det er én som bestandig har rett. En terapeut skal heller ikke velge side, men som sagt hjelpe paret med å se hverandres perspektiver. 

Anonymkode: 52abe...5f4

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for at dere deler historier!

Altså, jeg har ikke noe i mot parterapi i seg selv, ingenting er bedre enn om det fungerer for folk. Jeg har bare vært litt bekymret for om dette er sjarlataner som sårbare mennesker gir bort pengene sine til, uten å få noe igjen for det.

En av dere forteller at dere gikk til individuelle samtaler til den samme terapeuten. Det er den måten jeg ser for meg at slik terapi fungerer best.

Som terapeut for en person, kan man si; Jeg er fagutdannet, jeg vet bedre enn deg, og det du forteller nå, er ikke sunt, det er noe du må slutte med!

Det ligger allerede implisitt i situasjonen at behandleren vet best og at den som oppsøker behandling, som har et problem.

Men som terapeut for to personer så blir dette helt klart vanskeligere, det krever mer å skulle si; Den ene av dere har helt rett, mens den andre av dere tar helt feil. 

Selv om en terapeut nok ser at det er slik, så betyr ikke det at han eller hun har rett til å oppnevne seg selv som en dommer. Særlig ikke, uten at disse kjenner forholdet ut og inn, slik at de er sikret å få med all nødvendig informasjon.

Har man individuelle samtaler, så får terapeuten lytte til hver side i ro og mak, og kan lettere si fra der og da om ting som er verdt å reagere på. Man er ofte også mer ærlig, og fristilt. F.eks. hvis man føler seg overkjørt av partneren i det daglige, så føler man seg ofte like mye overkjørt mens man er i terapirommet. Å kunne komme alene, er å kunne si fra om alt man føler på.

Anonymkode: 52c2a...019

"Har man individuelle samtaler, så får terapeuten lytte til hver side i ro og mak, og kan lettere si fra der og da om ting som er verdt å reagere på. Man er ofte også mer ærlig, og fristilt. F.eks. hvis man føler seg overkjørt av partneren i det daglige, så føler man seg ofte like mye overkjørt mens man er i terapirommet. Å kunne komme alene, er å kunne si fra om alt man føler på."

Meg over her. Jeg glemte å kommentere dette. Det må jo være bedre at begge to går sammen til timen for nettopp å nøste opp i de problemene som ligger her. Finne ut hvorfor  man føler seg overkjørt av partneren i det daglige. Mener partneren det faktisk slik som det føles for den andre, eller er det kommunikasjonen som feiler? Hva kan man endre på for å få det bedre? Hvordan kan man kommunisere bedre uten at det skal bli misforståelser og sure miner? Slike ting. Og da ser jeg for meg at det er en dårlig idé å dele opp parterapien ved å gå én og én. Man er jo to i et forhold.

Anonymkode: 52abe...5f4

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er vel ikke helt slik det fungerer? At terapeuten skal fungere som en dommer. Det handler vel mer om en nøytral tredjepart som kan hjelpe til med å se ting fra litt forskjellige perspektiver. Et sted hvor det skal være trygt å kunne si det man føler til hverandre UTEN at det skal bli dårlig stemning og misforståelser. Det er jo ikke sånn at det er én som bestandig har rett. En terapeut skal heller ikke velge side, men som sagt hjelpe paret med å se hverandres perspektiver. 

Anonymkode: 52abe...5f4

Og det er nettopp dette jeg mener er problemet med den type samlivsterapi. Enkelte forhold er dårlige KUN fordi det blir for mye av den ene personen og for lite av den andre personen. Dermed vil en samlivsterapi hvor begge er tilstede, ikke kunne fungere optimalt for et slikt par, og i verste fall bidra til å forsterke misforholdet. 

Det var i alle fall det som var problemet for vår del (historien i HI) og dette ble bare verre og verre i samlivsterapi.

Senere gikk jeg i individuelle samtaler, hvor jeg fikk tid og ro til å fortelle min historie, uten innblanding fra partner, og terapeuten fikk gi råd ut fra min historie. Det var andre boller, for å si det mildt. 

For at begge to skal ha nytte av parterapi i fellesskap, så må begge parter være innstilt på å lytte, ikke bare på å snakke. Men ofte innser man ikke selv hvor lite villig man er til å lytte. Jeg tenker at hvis man er god på å lytte, så har man også null problemer med å sende partneren i terapi alene. 

Anonymkode: 52c2a...019

[AnonymBruker]

Jeg har aldri prøvd det selv (fordi ex-mannen min nektet samlivsterapi), men jeg har aldri hørt om noen som har prøvd det og fått det til å fungere. Det vil si at de har ikke fått løst problemene sine, og har i de fleste tilfeller blitt skilt uansett. Så jeg må si jeg har liten tro på samlivsterapi. Men kanskje det er andre som har gode erfaringer med det?

Anonymkode: 7af42...086

[AnonymBruker]

Eksen min ville ikke, for ingen skulle fortelle han hva han skulle gjøre. Vi passet uansett ikke sammen. Han ønsket en annen persontype, og trodde at grunnen til at jeg ikke var slik, var at jeg ikke prøvde hardt nok. Det trodde jeg også altfor mange år 😛 Jeg innså det til slutt, og gikk mer inn for å være meg selv =vanskelig, i hans øyne. Jeg jobbet i mot forholdet. Han ble til slutt lei av at han var den eneste som jobbet for forholdet (han var jo allerede perfekt i sine øyne), så han gjorde det slutt. Det var egentlig fantastisk for begge to. Vi har etterpå funnet partnere vi passer bedre sammen med. En har gjerne ikke den rette dømmekraften når en er 20. Når en er 40 vet en mer hva en vil og ikke vil ha. En kjenner seg selv bedre, og har forhåpentligvis sluttet å være redd for å være seg selv. Ikke alle forhold er bra å redde!

Anonymkode: f86eb...e19

[AnonymBruker]

Jeg tror mange går til samlivsterapi for sent. Når de egentlig har gitt opp. Og at en eller begge kanskje ikke er så opptatt av å forstå den andres synspunkt, men å ha rett selv. 

Anonymkode: 89596...290

[Kvinne87Rogaland]

Samlivsterapi reddet ekteskapet til søsteren min. De kommuniserte ikke bra, og begge mente alltid at den andre tok feil.

Terapeuten lærte dem å lytte til hverandre og prøve å se ting fra partnerens ståsted. 

MEN en terapeut kan ikke lage gull av gråstein. Terapeuten kan redde partnere i et i utgangspunktet godt forhold til å redde forholdet når ting har sklidd ut. MEN terapeuten kan ikke fikse et forhold som aldri burde sett dagens lys. Som TS sitt, antageligvis.

[Gjest Den tredje]

På 13.9.2019 den 14.39, AnonymBruker skrev:

Jeg var en gang i et forhold som ikke fungerte så godt.

Det eneste vi var enig om, var at vi ville forsøke samlivsterapi. Så vi gjorde det.

Det enesteste vi var enig om da, var at det ikke fungerte. Så vi forsøkte en ny terapeut.

Det eneste vi var enig om da, var at det heller ikke fungerte. Så vi gjorde det slutt.

DET fungerte!

Kan, til sammenligning, nevne at jeg har vært i gode forhold før dette, og er i et nå, hvor samlivsterapi ikke er tema en gang. Men jeg ser at dette stadig legges frem som forslag til hva man kan gjøre med et dårlig forhold. Så da er mitt spørsmål;

Finnes det egentlig noen som har opplevd at et forhold blir bedre av samlivsterapi, eller er samlivsterapi en myte?

Anonymkode: 52c2a...019

Vel, statistikk sett er mye av samlivsterapien myte belagt. 

 

Feks: at en trenger god kommunikasjon for å få til et forhold er en myte.

Jeg har en hund som jeg har et godt forhold til. Det er ikke rart at vi har et godt forhold heller vi smiler og er glad hver gang vi ser hverandre. Når vi ute på tur snur vi oss og ser på hverandre med lekende smil. Jeg kaster litt ball med hunden som han liker, og ofte så bruker jeg pengene mine for å gi han ekstra god godbit, etterfulgt med at han koser og slikker meg i ansiktet. (Nå liker jeg ikke at hunden min slikker meg i ansiktet med den rompe slikkende tunga si... men jeg forstår at det er ment i beste hensikt.) Når jeg med et uhell tråkker på labben til hunden min eller er uforsiktig og setter meg ned på han fordi han satt seg i sofaen der jeg tenkte. Så tenker ikke hunden at «herregud for en dust du er.» og begynner å myse på meg. Men han piper litt og etterpå kommer han opp eller så løfter jeg han opp på fanget mitt, også koser jeg litt med han til smerten er borte.

Men det her er ikke akkurat noe super god kommunikasjon. Jeg klarer ikke å få hunden til å stoppe å slikke meg i ansiktet etter den har slikket seg i rompa engang. Og det skjedde senest i går at jeg dulta bort i hunden da han prøvde å hoppe i bilen og han trynte rett i støtfangeren. Men vi er jo venner forde om.. 

 

Og det er litt myte arbeid hos slike terapeuter forstår jeg. Når et forhold ikke funker ordentlig så handler det ikke alltid om at en ikke kommuniserer bra. Det er til og med statestikk som sier at det er like mange ekteskap som har vært over 5 år. Så finner en like mange ekteskap som har mye/bra kommunikasjon og lite/dårlig kommunikasjon. 

Og både de med god og dårlig kommunikasjon rapporterer like høyt fornøydhet med ekteskapet...

 

men igjen, det er mange terapauter som er helt på vanvidd å skal lære alle partene de har inne hos seg å kommunisere bedre.... selv om det ikke har... tja statistikk tyngde til å være nyttig. Med mindre han prøver å lære vekk terapi teori til parene slik at de kan bli hverandres terapauter. (Men igjen, jeg vet ikke hvorfor en skulle ønske å ha en terapaut til partner. En ønsker vel en kjæreste eller forlovede som partner...)

 

huh, hva med vende seg mot hverandre? Hva med å vise vennlighet når en ser partneren sin? Hva med å kunne lære seg hva partneren din liker å gjøre det? (Krever ikke mye kommunikasjon det.) hva med å le når partneren din sier litt dumme ting og gi han 3 sjangser til å si det han skal si? Hva med å ikke tolke det partneren din sier som negative og nedbrytende når han vitser? Hva med å være bevist på hva med partneren din gjør deg stolt? 

Dette krever strengt tatt ikke bra kommunikasjon. Det krever strengt tatt at en prøver å vise at en er din partners alliert, overfor din partners fiende. Så oppfør deg som det. 

Endret 14. september 2019 av Den tredje

[AnonymBruker]

Terapi er et bra sted å få den siste bekreftelsen om ar forholdet ikke funker. Kan være suksesshistorie selv om man ikke ender opp sammen.

Anonymkode: 7c095...7f7

[AnonymBruker]

Jeg vil heller blitt kokt levende enn å bli dratt med til samlivsterapi ☹️

Anonymkode: a8ddb...3ab