Hvordan reagerer du?

[Gjest Virvel]

Jeg vet ikke helt hvordan jeg ville reagert selv, ettersom jeg (heldigvis) aldri har opplevd noe sånt... Dvs, en gang kom min daværende kjæreste og jeg over en mann som tydeligvis hadde trynet på sykkel og var veldig blodig og helt rørete, men da vi begynte å undersøke ham kom det en dame løpende som sa hun allerede hadde ringt ambulanse, og at hun var sykepleier, så det var i grunnen ikke noe vi fikk bidratt med.

Det er nifst hvor lite folk bryr seg. Jeg svimte av på t-banen engang, midt i rushtiden og vognen var full av folk, men ingen spurte om jeg trengte hjelp. Ikke én eneste.

[Superlammet]

Jeg må si at jeg synes det er en rar måte den mannen takler epilepsien sin

Synes det er en kreativ og imponerende måte å takle den på jeg. Mange som bare deiser rett i bakken..

[Jellyfish]

Har ikke opplevd noe lignende, og aner ikke hvordan jeg ville reagert, men synes jo dette var et godt tips:

Ja' date=' jeg har opplevd lignende. Da ringte jeg først en venninne for å si hvor jeg var, forklarte situasjonen og ba henne ringe meg tilbake etter noen få minutt (i tilfelle noe hadde skjedd,..). Så handlet jeg.[/quote']

[Bø]

Men jeg må fortelle om min flotte mann: for noen uker siden var han på tur med danmarksbåten på fotballturnering. Der var det en jente/dame som fikk anfall' date=' og venninnene hennes ble helt handlingslammet, og ingen andre gjorde noe. Min mann har ingen erfaring med slikt, men puttet noe i munnen hennes så hun ikke skulle bite seg... Han fikk ros av sykepersonellet etterpå for måten han hadde taklet situasjonen. Flinke mannen min! [/quote']

Jeg må bare si at man IKKE skal putte noe i munnen på et menneske som har epileptisk anfall. Det beste er å se til at de ligger trygt, og ikke slår seg mot noe. Så må man pent vente til det går over av seg selv.

[Gjest Pysen]

Jeg hadde reagert som trådstarter. Grunnen til at jeg ikke hadde tørd å gå bort er nok fordi jeg hadde vært redd. Det er jo ikke akkurat hverdagskost. Hadde prøvd å stoppe biler, hadde tenkt at det er kanskje noen som tåler dette bedre enn meg. Selvfølgelig ville jeg brydd meg om den personen som lå der, men jeg er for nervesvak til å gjøre noe aktivt selv. Vet at hvis alle hadde tenkt slik så hadde ingen fått hjelp men men....

[Gjest 1111]

Det er en ting å si at "jeg hadde gjort det og det og det" om jeg hadde vært i den situasjonen og det å faktisk utføre det når man havner mitt oppi det. De fleste mennesker blir helt handlingslammede og vet ikke hva de skal gjøre. Har nok mye med at det ikke er noe man er forberedt på, det kommer som regel deisende i fanget på en når en minst venter det og at man rett og slett er redd.

Jeg håper såklart at hvis jeg noen gang kommer opp i en slik situasjon, noe jeg ikke har gjort ennå, at jeg kommer til å reagere og reagere fort. I enkelte situasjoner kan det være liv på spill.

[Gjest seroxata]

synes ikke det var noe galt i måten å reagere på jeg! Du stoppet! du brydde deg! er mer enn folk flest ville gjort, dessverre...

Har ikke vært i slike situasjoner selv, men hadde nok vært litt forsiktig, ettersom en hører mye rart i dag.

men ville ikke gått forbi noen, uten å gjøre noe! det har jeg rett og slett ikke samvittighet til!

[Gjest førstehjelperen]

Et lite tips: meld dere på førstehjelpskurs med røde kors, folkehjelpen eller norsk luftambulanse. Da lærer dere grunnleggende førstehjelp, og trenger ikke være like nervøs neste gang noen faller om på gaten. Kursene koster lite, og er gratis for medlemmer.