Hvordan reagerer du?

[Kristin S]

Her for en stund tilbake var jeg ute å kjørte alene en kveld. Var vel rundt kl. 22.30 et sted. Kommer forbi en butikk og der ser jeg plutselig at det ligger en person på bakken med ansiktet ned. Det gikk kaldt gjennom hele kroppen. Jeg ble helt satt ut, men snudde jo så klart litt på bortsiden og kjørte tilbake.

Gikk ut av bilen og tittet bort på personen som lå der. Han lå helt i ro og jeg var sikker på at han var død. Sto noen meter på bortsiden og prøve å si "hallo". Han sa ingen ting. Turte rett og slett ikke gå bort å ta i han. Det var mørkt der og ingen personer i nærheten. Visste ikke hva jeg ville komme til å se. Så det jeg da gjorde var å prøve å stoppe biler som kjørte forbi. Det var vel 5 biler som kjørte forbi før noen stoppet. (noe som sjokkerte meg litt) Så stoppet det ei dame. Jeg viste ho personen som lå der, men ho ble også helt lammet. Vi gikk mot han sammen og sa "hallo hallo", men han svarte fortsatt ikke. Så da fant vi ut av vi måtte ringe sykebil før vi gjorde noe mer. Akkurat i det vi skulle ringe, så reise han opp hodet og sa "hei".

Det viste seg at han hadde epilepsi og hadde lagt seg ned fordi han kjente at han kom til å få anfall.

Det som jeg er så sjokkert over nå i ettertid er måten jeg reagerte på. At jeg virkelig ikke gikk bort til han for å sjekke om det var liv i han. Tenk om det var noe skikkelig alvorlig og han hadde dødd fordi jeg ikke hadde gått bort å prøvd å få liv i han?! Har alltid tenkt at hvis jeg kom opp i en sånn situasjon så har jeg visst hva jeg skulle gjøre, men det klarte jeg faktisk ikke...Takk og pris for at det gikk bra i allefall!

Noen andre som har opplevd noe på samme måte?

[Gjest Catwoman]

Har ikke opplevd noe tilsvarende, men tror jeg hadde reagert omtrent som du gjorde. Syns ikke måten du reagerte på var så merkelig.

Man hører jo om så mye rart, og da blir man litt skeptisk til å gå bort til et menneske sånn.

Og jeg er helt sikker på at det var flere som kjørte forbi og så han lå der, men som bare overså det og kjørte videre. Du stoppet ihvertfall.

[Gjest Anonymous]

Jeg var i byen for en tid tilbake, og der lå det en mann som hadde tatt overdose, det var flere hundre som gikk forbi, og ikke én gadd å lette på fingeren og hjelpe til!

[Gjest SumoBryter]

Krever at de jeg er sammen med ringer ambulanse. Eller ringer ambulanse selv.

[nat26]

Har ikke opplevd noe tilsvarende, men tror jeg hadde reagert omtrent som du gjorde. Syns ikke måten du reagerte på var så merkelig.  

Man hører jo om så mye rart, og da blir man litt skeptisk til å gå bort til et menneske sånn.  

Og jeg er helt sikker på at det var flere som kjørte forbi og så han lå der, men som bare overså det og kjørte videre. Du stoppet ihvertfall.

Enig med du

[Gjest Lizzi]

Jeg må si at jeg synes det er en rar måte den mannen takler epilepsien sin

[Svevende]

Jeg var i byen for en tid tilbake, og der lå det en mann som hadde tatt overdose, det var flere hundre som gikk forbi, og ikke én gadd å lette på fingeren og hjelpe til!

gikk du forbi da? eller hjalp du han?

[Gjest Anonymous]

Jeg hjalp selvfølgelig

[Gjest Gjesta]

Ja, jeg har opplevd lignende. Da ringte jeg først en venninne for å si hvor jeg var, forklarte situasjonen og ba henne ringe meg tilbake etter noen få minutt (i tilfelle noe hadde skjedd,..). Så handlet jeg.

[Gjest Anonymous]

For noen år tilbake var jeg på vei i en bil, da vi så et menneske som lå sammenkrøpet nesten midt på veien. For oss så han/hun nærmest ut som et barn. Det sykeste er at INGEN av de som hadde kjørt foran oss stoppet! Det gjorde vi, og fant ut at det var en eldre alkoholisert dame. Vi kjørte henne hjem til der hvor hun bodde.

Poenget er vel bare at det er skremmende hvor lite mennesker bryr seg om andre. Jeg vil helst ikke komme i en situasjon hvor jeg ramler om av en eller annen årsak, og ingen ville brydd seg!

Det trådstarter gjorde var i hvert fall å bry seg, selv om man selvsagt blir redd i en slik situasjon. Det hadde vært mye verre om du bare hadde gått forbi!

[Gjest gjest i dag]

Hvis ikke du hjelper kan du ikke kreve at andre skal gjøre det heller. Ring etter hjelp!! AMK eller politi. Tidlig profesjonell hjelp er viktig ved skader for å kunne overleve, f.eks ved hjertestans. Skremmende at flere her ikke ville gått bort til peronen syns jeg, man skal da tross alt kunne stole litt på sine medmennesker. Tenk om det blir du som ikke får hjelp en gang fordi forbipasserende er redd for å ta kontakt.

[Gjest Spacegirl]

Jeg kom over en livløs mann utenfor busstasjonen der jeg bodde før, og da sto det noen folk og bare så på uten å gjøre noen ting. Så da gikk jeg i gang med førstehjelp og ba noen ringe 113, men han hadde satt en overdose og overlevde ikke. Men da holdt jeg akkurat på med et førstehjelpskurs som en del av sykepleierutdanning, og følte meg ganske sikker på hva jeg skulle gjøre. Men jeg skjønner at hvis folk er redde og kanskje usikre på hva de skal gjøre, så er det lett å stivne til og bli ganske handlingslammet. Men det er jo bedre å gjøre noe som er feil enn å ikke gjøre noenting. Men jeg reagerer på de som bare går videre. Det så jeg noen ganger da jeg bodde i Oslo, at det lå en tilsynelatende livløs person f.eks på fortauet, og folk bare tråkket over og gikk videre. Det var en av de tingene som fikk meg til å føle at jeg ikke orket å bo i Oslo, for folk bryr seg jo ikke! Jeg vet ikke om det skyldes redsel eller hva det er, men det er deprimerende å se uansett!

[Gjest gjest1]

Det er skremmende.

Da min mor var yngre var hun innimellom plaget med et hjerte som løp løpsk. Dette resulterte i at hun kaldsvettet, ble svimmel og besvimte. En gang skjedde dette midt i Oslo sentrum, hun besvimte eller la seg/satte seg ned på en trapp (husker ikke helt historien), men ingen stoppet for å høre eller sjekke om hun var ok. Det hun oppfattet var noen som mumlet noe om ungdom og fyll i forbifarten. Og min mamma har alltid vært nøye med å være velstelt og se pen og hel ut, så hun så nok ikke akkurat ut som en boms heller...

Det er pokker så skremmende - jeg håper ikke jeg er så feig eller handlingslammet hvis jeg kommer utfor noe lignende, slik at mennesker kan ligge å dø pga det.

[Gjest Anonymous]

Jeg skjønner trådstarterens reaksjon - hadde jeg vært alene i samme situasjon ville jeg nok i det minste nærmet med forsiktig (evt ringt fort til noen jeg kjente som ikke var så langt unna). Har nylig vært på noen store og uoversiktlige fester hvor enkelte har vært så beruset at de rett og slett gikk i bakken - og da var jeg heldigvis en av de som gikk bort og sjekket tilstanden til vedkommende. Men igjen; jeg ville nok vært mer forsiktig om det ikke var andre folk rundt meg.

Skremmende at folk ikke stanser og prøver å hjelpe; i Oslo kan man jo lett stoppe noen andre også, så blir det ikke så "skummelt".

(og så burde det vært MYE mer førstehjelpsopplæring i skolen eller når man tar lappen. En grunn til at man handlingslammes er nok at man ikke har peiling på hva man skal gjøre)

[philippa starck]

Jeg har heldigvis ikke kommet i en slik situasjon, men TROR jeg hadde gått bort og sett hva som var skjedd. Jeg er rett og slett for naiv til å tro ille om folk!

Men jeg må fortelle om min flotte mann: for noen uker siden var han på tur med danmarksbåten på fotballturnering. Der var det en jente/dame som fikk anfall, og venninnene hennes ble helt handlingslammet, og ingen andre gjorde noe. Min mann har ingen erfaring med slikt, men puttet noe i munnen hennes så hun ikke skulle bite seg, fikk noen til å løpe etter sykepersonell og satt og holdt rundt henne og snakket beroligende med henne. Det viste seg senere at hun hadde fått epileptisk anfall - hadde aldri hatt epilepsi før. Han fikk ros av sykepersonellet etterpå for måten han hadde taklet situasjonen. Flinke mannen min!

[Trampe]

Jeg skjønner trådstarterens reaksjon - hadde jeg vært alene i samme situasjon ville jeg nok i det minste nærmet med forsiktig (evt ringt fort til noen jeg kjente som ikke var så langt unna). Har nylig vært på noen store og uoversiktlige fester hvor enkelte har vært så beruset at de rett og slett gikk i bakken - og da var jeg heldigvis en av de som gikk bort og sjekket tilstanden til vedkommende. Men igjen; jeg ville nok vært mer forsiktig om det ikke var andre folk rundt meg.

Skremmende at folk ikke stanser og prøver å hjelpe; i Oslo kan man jo lett stoppe noen andre også, så blir det ikke så "skummelt".

(og så burde det vært MYE mer førstehjelpsopplæring i skolen eller når man tar lappen. En grunn til at man handlingslammes er nok at man ikke har peiling på hva man skal gjøre)

Signerer på denne...!

[Gjest happyending]

Jeg må si at jeg synes det er en rar måte den mannen takler epilepsien sin

Det syns ikke jeg.. Jeg gikk i paralellklasse med en som hadde epilepsi, og en gang han fikk anfall falt han og slo hodet i bussen på vei hjem fra skolen.. Da er det vel bedre å gjøre noe for å forhindre at man bare plutselig faller sammen og skader seg..

[Kristin S]

Det syns ikke jeg.. Jeg gikk i paralellklasse med en som hadde epilepsi, og en gang han fikk anfall falt han og slo hodet i bussen på vei hjem fra skolen.. Da er det vel bedre å gjøre noe for å forhindre at man bare plutselig faller sammen og skader seg..

Ja det var det som var grunnen til at han hadde lagt seg ned. Han visste hvordan han ble rett før han fikk anfall så derfor la han seg ned for å slippe å slå seg.

Hadde jeg vært i en annen situasjon hvor jeg hadde visst hva som hadde skjedd, eller at det var folk rundt så hadde jeg reagert på en annen måte. Men jeg syntes det var skikkelig ekkelt siden jeg var alene der.

[Kittykat]

Jeg må si at jeg synes det er en rar måte den mannen takler epilepsien sin

Det er ikke en merkelig måte i det hele tatt. Jeg har en venninne som har epilepsi og hun kan føle på seg når et anfall kommer. Da sitter/ligger hun seg ned for å forhindre at hun skal falle og slå seg.

Enkelte ganger har hun ikke fått anfall en gang, men bare symptomer på anfall.

Det er jo bedre det enn å ikke gjøre noe liksom.

Uansett så synes jeg folk er lite hjelpsomme uansett hva det gjelder.

Greit nok at folk er redde, men ville ikke de ønsket at noen hjalp dem hvis de trengte hjelp enn å bare kjøre rett forbi/bli oversett osv?

Jeg kommer helt sikkert selv til å være redd hvis jeg havner i en situasjon som dette, men jeg må bare bite i meg redselen og gjøre noe.

[Cherie]

Det kommer veldig an på situasjonen. I denne syke verden kan jo folk lure deg til seg ved å spille syk. Så i situasjonen til trådstarter skjønner jeg godt at hun var skeptisk.

Når en dame til stoppet ville jeg nok gått bort til mannen etter å ha forsikret meg om at damen evt kunne ringe etter hjelp om det skulle være noe humbugg.

Denne situasjoen handler vel så mye om hvor syk verden har blitt da.

Men hadde jeg ikke følt meg i fare... hadde jeg gjort det jeg kunne....