Hva er så vanskelig med å være mamma?

[AnonymBruker]

Dette tør jeg ikke å spørre noen høyt om. Å være mor er visst sååå vanskelig og hardt. De får aldri tid til seg selv, de blir utslitt, de vier hele livet sitt til sine barn, stakkars, stakkars. Alenemødre omtales som superhelter. Nå har jeg ingenting imot mødre, jeg vil jo bli mamma selv en dag men jeg fatter ikke hva som er så vanskelig med å være mor. Ønsker konkrete svar på dette. Gi meg deres største utfordringer i skriveform. Skrem meg!

Anonymkode: eb482...660

[AnonymBruker]

-Du blir bedømt hele tiden.

-Folk roper omsorgssvikt om hver minste ting, uansett hva du gjør så vil du aldri være bra nok for mammapolitiet.

-Du får lite søvn da podden våkner til alle mulige ukurante tider.

-Det er dyrt å ha barn.

 

Anonymkode: 4dd08...869

[AnonymBruker]

Man er konstant bekymret for barnet sitt, man er så utrolig sårbar og det svir i hjertet når barnet ikke har det bra. Det er værtfall det jeg syns er vanskeligst med å være mamma. 

Anonymkode: b4270...8f7

[AnonymBruker]

Du er ansvarlig for et annet menneskes ve og vel, i tillegg et menneske som ikke kommuniserer veldig tydelig, og ikke alltid vet selv hva som er best for det. 

Anonymkode: 8bd44...fd8

[AnonymBruker]

Ikke vanskelig i den forstand.

Men du vil skjønne det når du blir mor!

Konstant bekymring over om ungen din har det bra, om du er god nok - samtidig som å balansere en ny hverdag hvor baby skal være i fokus uten å helt glemme partner. Pleie parforhold er ikke lett når du er på din 4 våkenatt og føler deg som er bøtte med drit.

Når du endelig skal bruke én dag på å prioritere deg selv vil du få høre det fra mammapolitiet og dømmende folk! 

Økonomien, barn er dyrt.

Konstant mas fra andre over hva "feil" man gjør (la no baby få smake litt på sjokoladen, la ungen få litt cola, h*n kan fint være oppe lengre idag osv).

Men alt dette er betydningsløst, for gleden av barnet gjør at dette er verdens letteste jobb sånn sett (klisjé, i know)❤

Anonymkode: 6802d...d2a

[tangent]

Det er en 24/7-jobb! Så det er lett å bli sliten. Jeg synes det å være mamma er veldig fint, men noen ganger og noen ting blir bare veldig monotont. Jeg har en mann som også gjør masse jobb, men det er alltid noe å tenke på eller noe man er bekymret for. Det å være alenemor ser jeg på som mye vanskeligere fordi man aldri kan si til en partner at nå trenger jeg ti minutter pause fra denne trassen , man må bare stå i det, og man blir låst til egen bolig når barnet sover og kan aldri sove ut. Det kan være vanskelig å skjønne hvor trøtt man kan være i perioder når man har små barn. Det er det som er vanskeligst for meg.

[Darkrobin27]

folk klager hele tiden at det er så tungt å være mamma, men dere legger jo opp til det selv..

" å det er så tungt, får aldri fred, lite penger".. Trudde dere viste hva dere begikk dere ut på når dere lagde ungen

Mener folk ikke har rett  til og klage når dere selv ville ha unge

[AnonymBruker]

Hm. Kolikken var vanskelig. Fikk knapt 30 min sammenhengende søvn, og da typisk sittende i sofa eller lignende. Det var tøft å ha det sånn i fem måneder. Følte meg som en zombie som ikke hadde en eneste natts søvn på den tiden. 

Samsoving etter kolikken var også litt tøft. Ungen våknet en gang i timen gjennom hele natta for å spise, beit og gråt når melka ikke kom fort nok (melka går tregere på natten). 

Mangelen på søvn var vel kanskje det som var tøffest i starten. 

Så var det hele greia med å redusere seg selv til mindre viktig. Alltid sette barnets behov først. Planlegge dagene ut fra når ungen måtte sove og spise. Mangelen på frihet. Hvor fort tiden går, vipps har hele dagen gått og alt jeg har gjort er husarbeid, klesvask, skadebegrensning og middagslaging. Heldigvis er vi to, så jeg får en mulighet til å nyte en kopp kaffe uten å være redd for at ungen skal hoppe med hode først ut fra terrassen. 

Anonymkode: 92a67...f3e

[SoWhat?]

De har noen som er fullstendig avhengig av seg hele tiden. Dag og natt. De skal oppdra og lære dem og alltid ha mest fokus på barna behov og sinnstilstand, for å si det sånn. De skal levere i barnehagen, og mange jobber, og så skal de hentes. Det er å passe på kosthold, kjøpe alt de trenger, følges hit og dit, forholde seg til andre barn og foreldre. Alt må planlegges til minste detalj om de skal noe uten barn. De skal også lekes med og bli tatt med rundt for å sosialiserers. 

Å, milde Gud. De som ikke skjønner jobben og ikke minst ansvaret det er. Det er Ikke for gitt at de får barn uten en og annen utfordring heller. Og så må de alle håpe at de har fornuftige og greie folk i nærmiljøet. Foreldre blir iblant fulgt med argusøyne. 

Fatter ikke hva du ikke forstår Ts. Jez! 

[AnonymBruker]

Dette er todelt. Det er i høyeste grad flott å være mamma. Du får en kjærlighet i livet som er eviglang. 

Utfordringene kommer likevel på rad og rekke. Du skal vurdere det beste for ditt barn usnsett situasjon. Du velger hans beste fremfor egene behov og andre nære sitt behov. Du må si nei til ting du alltid har drømt om og de enkleste ting kan bli vanskelig, fordi barnet må komme først. Du kan finne deg i situasjoner du aldri så for deg, for de situasjonene kreves for at barnet ditt skal ha det bra. 

Når du er sliten, kan du ikke legge deg nedpå når det passer deg, for barnet krever noe av deg. Nok slike situasjoner gjør at du blir konstant sliten. For å ikke snakke om mangel på søvn i småbarnsperioden.

Om du i tillegg som meg får et barn med ekstra utfordringer, så må du alltid være på vakt- alltid beredt- barnet trenger deg uansett om det er 2 eller 17 år. Den konstante bekymringen for nåtid og fremtid er utmattende.

Hilsen en mor som bor alene.

Anonymkode: b541e...375

[Gjest Kritt]

Det kan være tøft å ikke lenger være hovedperson i eget liv.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Darkrobin27 skrev:

folk klager hele tiden at det er så tungt å være mamma, men dere legger jo opp til det selv..

" å det er så tungt, får aldri fred, lite penger".. Trudde dere viste hva dere begikk dere ut på når dere lagde ungen

Mener folk ikke har rett  til og klage når dere selv ville ha unge

Skulle alle tenkt sånn så hadde det ikke fantes mennesker 😂

Det er slitsomt for ALLE.

Er enig med deg at det er hull i hode og få barn før økonomi er i orden, men sliten kan alle bli 👍

Folk uten barn blir jo sliten, av for eksempel jobb... skal dem slutte å jobbe då?🤔

Anonymkode: 6802d...d2a

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Skulle alle tenkt sånn så hadde det ikke fantes mennesker 😂

Det er slitsomt for ALLE.

Er enig med deg at det er hull i hode og få barn før økonomi er i orden, men sliten kan alle bli 👍

Folk uten barn blir jo sliten, av for eksempel jobb... skal dem slutte å jobbe då?🤔

Anonymkode: 6802d...d2a

kan ikke sammenligne en vanlig jobb med og få seg en unge..

Jobb må man ha for og overleve, man må ikke ha unge for og overleve.

Alt jeg sier at det er feil og klage så sykt og syte over at man ikke har penger når man selv har valgt og  få unge når man sliter med penger fra før av.

Anonymkode: 61f5d...f5f

[AnonymBruker]

22 minutter siden, SoWhat? skrev:

De har noen som er fullstendig avhengig av seg hele tiden. Dag og natt. De skal oppdra og lære dem og alltid ha mest fokus på barna behov og sinnstilstand, for å si det sånn. De skal levere i barnehagen, og mange jobber, og så skal de hentes. Det er å passe på kosthold, kjøpe alt de trenger, følges hit og dit, forholde seg til andre barn og foreldre. Alt må planlegges til minste detalj om de skal noe uten barn. De skal også lekes med og bli tatt med rundt for å sosialiserers. 

Å, milde Gud. De som ikke skjønner jobben og ikke minst ansvaret det er. Det er Ikke for gitt at de får barn uten en og annen utfordring heller. Og så må de alle håpe at de har fornuftige og greie folk i nærmiljøet. Foreldre blir iblant fulgt med argusøyne. 

Fatter ikke hva du ikke forstår Ts. Jez! 

Ts her. Jeg synes det høres koselig ut å være mamma. Å levere i barnehagen og kjøpe mat er vanskelig, seriøst? Har du aldri opplevd motgang i livet?

Anonymkode: eb482...660

[Gjest Kritt]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. Jeg synes det høres koselig ut å være mamma. Å levere i barnehagen og kjøpe mat er vanskelig, seriøst? Har du aldri opplevd motgang i livet?

Anonymkode: eb482...660

Google tidsklemme.

[AnonymBruker]

Jeg er helt omvendt. Synes det virker helt grusomt vanskelig å være mor, og derfor jeg velger å ikke bli det. Respekterer mødre (og fedre) helt ekstremt, de klarer noe jeg aldri hadde takla. 

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. Jeg synes det høres koselig ut å være mamma. Å levere i barnehagen og kjøpe mat er vanskelig, seriøst? Har du aldri opplevd motgang i livet?

Anonymkode: eb482...660

Du kommer til å få deg et sjokk. 

Anonymkode: 833e2...d98

[AnonymBruker]

Søvnmangel på 3 året pga to barn med to år mellom, , alltid sliten, aldri alene, null egentid, kortere lunte når trøtt. Men klager da lite, men greit å syte litt fra seg på kg av og til 😁

Kjenner ingen som klager mye, men de fleste har kanskje noe å klage over innimellom...

Kjenner du noen som bare klager, eller har du lest mye her inne?

Anonymkode: c282c...edf

[AnonymBruker]

De negative fasene: når barnet er i trassalder, når barnet er ungdom og full av hormoner og gjør opprør 

Anonymkode: b40ce...efc

[AnonymBruker]

Det var ikke vanskelig eller tøft før vi fikk to barn med bare to år mellom. Et barn var bare fint det, null problem. Kunne bytte på egentid, fikk alltid litt space osv. Så kom det en til, hehe. Da er det mest slitsomme å aldri få være i fred og egentlig aldri kunne dra hjemme fra - med god samvittighet! Joda, man kan jo dra. Kreve sin rett til egentid osv. Får det bare igjen i andre enden da partner påstår å ha like mye behov for dette, og ingen orker egentlig særlig lenge av gangen alene med en på 3 og en på 1,5 år. Det er ekstremt slitsomt å ha de alene en dag, for ikke å snakke om kaotisk leggetid, om en våkner våkner begge og showet er igang osv. Nei, ingen av oss drar fra med mindre vi må og da har vi nok litt vondt av den som sitter igjen med «jobben», som det virkelig er nå. Men den skjønner bare de som har vært der tror jeg faktisk. Akkurat det med to eller flere tett barn gir en periode som virkelig er ekstremsport før de blir store nok til å fungere mer selv. Og en er krevende for de som da skal passe på og følge opp. 

Dermed, det å aldri kunne gjøre noe for seg selv eller dra bort uten å ha dårlig samvittighet, det er ikke gøy. Men akkurat det å forstå hvordan det er mulig å ikke bare legge bort dårlig samvittighet for å være borte det skjønner man først når man har barn, for det er en veldig underlig greie som gjør at man føler at mam bare burde vært med ungene sine. Sånn de første årene iaf. 

Slitsomt å ikke ha sovet en hel natt de siste 1,5-2 årene... slitsom å tandemtørke snørr på to unger mens man selv har tatt 1g Paracet for i det hele tatt komme seg opp av senga, fordi det samme viruset har slått ut hele familien. Det er SYKT slitsomt! Å være skikkelig syk egentlig selv og vite at meste gang du kan legge deg nedpå eller sitte stille omtrent er når ungene endelig er i seng om kvelden. Den ene timen eller to de klarer å sove alene før de våkner av snørr, tett neste og hoste og skal sove oppå febersyke deg resten av natta. Kom brått på at sykdommen er faktisk det aller mest slitsomme av alt. Og sånn har man det jevnlig fra september til april/mai da... ofte. De første par-tre årene, med hvert barn. 

Ja man lurer jo litt på hvem som er gale nok til å utsette seg for sånt. Men så er de så uendelig søte da, og så gøy å se de vokse opp til små folk, at jobben allikevel gjøres og når de smiler tappert gjennom snørra så får man bare masse kjærlighet å gi de. Selv om man er segneferdig. 

Så ikke bli skremt, men ha respekt for at det er faen meg så slitsomt at man virkelig må i kjelleren for å hente krefter innimellom. For noen, tidvis, men heldigvis ikke alltid. 

Anonymkode: 43658...67f

[AnonymBruker]

Jeg er alenemor og livet er fantastisk.

Anonymkode: c7099...844