Flere som har mødre som ikke bryr seg?

[AnonymBruker]

Moren min bryr seg overhodet ikke om å snakke med meg. Jeg har prøvd å snakke med henne før, hvis jeg har problemer med noe, hun sier bare at det ikke er hennes problem og at hun ikke orker å høre om det. Mener ikke at hun skal ordne opp, vil bare snakke med noen. Jeg har ligget på sykehus engang opererte bort blindtarmen, ringte henne, dagen etter, svaret var ikke mitt problem, jeg får ikke gjort noe med det, slutt å si sånt til meg, jeg orker ikke å høre om det. Har også prøvd å ringe kun for å snakke, da hører jeg at hun er utålmodig etter å avslutte samtalen. Dette er veldig sårt for meg, for en mor skal man jo kunne snakke med. Faren min bryr seg heller ikke desverre. Jeg har en bror som de forguder og gjør alt for, veldig vanskelig for meg. Jeg skjønner ikke hva jeg har gjort. Mulig jeg egentlig ikke var ønsket og planlagt. Flere som har det sånn?

Anonymkode: d7d75...6f8

[AnonymBruker]

Jeg har hatt det slik hele livet føler jeg: Min mor evner ikke å se andre, og selv om det er veldig vondt så har jeg innsett at jeg ikke kan forandre henne. For meg ble det lettere når jeg innså at det var slik.

Det kan være mange grunner til at moren din er slik, jeg vet jo ikke. Men jeg vet at det ikke er lett å være barn av slike mødre. Ikke alle mødre er som de burde. Ja en mor skal man kunne snakke med, og få støtte fra. 
Men det hjelper lite når den moren du fikk ikke evner det.

Hos oss er rollene snudd og har vært snudd siden jeg var 5,

Jeg ble mor for moren min, jeg var den som hun kunne snakke med om alt, jeg var den som ga og fremdeles gir støtte til henne.
Er jeg syk, så overhører hun det, eller spør hvordan jeg har det, uten å høre etter svaret. 

Så en samtale på 20 minutter handler om meg i noen sekunder, resten er bare henne, henne og henne. Og hun er flink til å gi meg dårlig samvittighet hvis jeg ikke er der for henne.



 

Anonymkode: 372f1...2fb

[AnonymBruker]

Min mor er en slange. En manipulerende elendighet på to bein. Jeg blir flau når jeg tenker på at jeg måtte bli hele 26 år før hun endelig klarte å få begeret til å renne over sånn at jeg sluttet å prøve å få forholdet oss imellom til å bli noe bra. 

Anonymkode: c91e1...335

[AnonymBruker]

Jada. Hun truer både meg og mine barn på livet.

Alt blir en vane dessverre.

Anonymkode: 185cb...81f

[AnonymBruker]

Jepp, alt skal handle om henne uansett hva. Hun har ALDRI spurt hvordan jeg har det, sagt noe pent til meg eller noe. Uansett hva jeg sa, fant hun en måte å vri det rundt til å handle om henne.

Vært sånn hele oppveksten. Jeg var oppvaskmaskinen hennes, hushjelpen og banken.

Da jeg fortalte om tunge ting som har skjedd mot meg, fikk jeg bare spørsål om det var en av hennes ekser. Siden har det vært tyst om den saken.

Jeg brøt all kontakten med henne for 5 år siden. Ikke angret en eneste dag! Heldigvis ikke hatt samlinger i familien hvor hun har vært da vi bor langt unna hverandre. Men vet det kommer en begravelse snart.. vet ikke helt hva jeg skal gjøre da...

Mora mi og mannen reiser hvert år i mitt nærområde, heldigvis for jeg beskjed slik at vi kan stikke bort i den perioden.

Broren min har minimalt kontakt med henne, samt min søster. De kaller det for 'pliktkontakt'.

Anonymkode: d754c...b56

[Hemliganonym]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Min mor er en slange. En manipulerende elendighet på to bein. Jeg blir flau når jeg tenker på at jeg måtte bli hele 26 år før hun endelig klarte å få begeret til å renne over sånn at jeg sluttet å prøve å få forholdet oss imellom til å bli noe bra. 

Anonymkode: c91e1...335

Min mor er sånn også.  Hun bryr seg bare om seg selv og sånn har det jo vært siden jeg var liten. Når jeg er på besøk så hender det at jeg må ordne til alt for henne og lage mat siden hun ikke gidder det selv. Det er sjelden jeg låner penger av hun til noe jeg trenger siden jeg har lite penger og nå forlanger hun at jeg i voksen alder skal begynne å studere og jeg er klar til å få meg kjæreste men føler det er for sent. Jeg var ikke planlagt og jeg ønsker ikke så mye besøk av hun. Til og med når jeg snakker om min far spør hun om jeg snakker om eksen hennes. Hun har det mye rotete og vi har bare kontakt på si. Flink til og manipulere er hun og mine to yngre søsken har hun vært mer opptatt av og mens den ekte broren min og jeg har vært utenfor.

[AnonymBruker]

Ja har hatt en sånn mor hele livet, det har ødelagt ufattelig mye for meg, hele egenverdet, selvtilliten, for å nevne noe. I dag har vi null kontakt, det var det riktige valget!

Anonymkode: ab6ac...710

[AnonymBruker]

Som barn vil man jo mer enn noe annet ha en god mor og far, så det er ikke rart at man som barn forsøker å ordne opp hele tiden. MEN, når man har nådd tenårene og har en forelder som ikke bryr seg, så er det beste man kan gjøre å distansere seg fra den personen uansett hvem den måtte være-

Anonymkode: 0965d...e68

[AnonymBruker]

Jeg har også en sånn mamma. Hun er helt låst i sin egen verden og snakker kun om seg selv. Når jeg forteller henne ting kan hun svare meg med noe om seg selv som ikke engang kan relateres til hva jeg snakker om. 

Da jeg var liten, når jeg ble lei meg og gråt, begynte alltid mamma å gråte så det endte i at jeg trøstet henne. 

Har delvis kuttet kontakt. Forventer ingenting av henne og er kun på besøk om jeg virkelig er desperat etter å komme meg litt ut, og alle andre er opptatt. 

Sønnen min nekter å dra dit. Han kjenner jo ikke dama. Hun har aldri brydd seg hverken om meg eller han

Anonymkode: c79e2...b3e

[Olaug Olsen]

På 12.9.2019 den 21.14, AnonymBruker skrev:

Moren min bryr seg overhodet ikke om å snakke med meg. Jeg har prøvd å snakke med henne før, hvis jeg har problemer med noe, hun sier bare at det ikke er hennes problem og at hun ikke orker å høre om det. Mener ikke at hun skal ordne opp, vil bare snakke med noen. Jeg har ligget på sykehus engang opererte bort blindtarmen, ringte henne, dagen etter, svaret var ikke mitt problem, jeg får ikke gjort noe med det, slutt å si sånt til meg, jeg orker ikke å høre om det. Har også prøvd å ringe kun for å snakke, da hører jeg at hun er utålmodig etter å avslutte samtalen. Dette er veldig sårt for meg, for en mor skal man jo kunne snakke med. Faren min bryr seg heller ikke desverre. Jeg har en bror som de forguder og gjør alt for, veldig vanskelig for meg. Jeg skjønner ikke hva jeg har gjort. Mulig jeg egentlig ikke var ønsket og planlagt. Flere som har det sånn?

Anonymkode: d7d75...6f8

Dette er trist å høre. Det er nok mange som har det som deg. Selv om familiene ser vellykket ut på utsiden, kan det skjule seg mye grums bak fasadene. De mødrene som ser nysminket og velkledd ut, kan være manipulerende, kalde og aggressive hvis man skraper i overflaten. Dette vet jeg noe om selv. Hvis de lar deg leve i fred med deg selv, kan du utvikle deg slik at du kan ta vare på deg selv og din kommende familie. Du kan sette pris på at ikke de har vært voldelige mot deg. Dersom de har en distanse til deg, kan du iallfall leve i fred der du er. Du kan samle deg venner og dyr rundt deg, som du bryr deg om. Det kan være verdifullt. På denne måten kan du bli lykkelig, og leve med en innsikt som ikke er alle forunt.

Endret 17. september 2019 av Olaug Olsen