Samboer kjører eget løp, spesielt med tanke på sin eldste.

[AnonymBruker]

Jeg har en samboer, og han har et barn fra før på 14 og sammen har vi en på 1 1/2 år. Men jeg opplever hele tiden av samboer kjører sitt eget løp, både med tanke på fritidsinteresser og oppfølging av den eldste. Og jeg begynner å bli veldig lei av det. Ikke minst gjelder dette også økonomisk, og jeg vil høre her om dette er "normalt".

Sambo har samværsavtale om annenhver helg, men han stiller opp mye oftere enn det. Og det er jo fint. Men likevel så er det slik at de i de helgene hvor mitt stebarn ikke er hos oss så prioriteres samvær med han, høyest og mest foran det å bidra i hjemmet og være med yngstemann. Skal også legges til at samboer deltar to kvelder i uka på den eldstes aktiviteter, og trener selv i tillegg. Og det er fra samboer side helt klart at vår felles ikke kan være med på noe av dette. Samvær med den eldste har topp prioritet når det skjer, mens vi andre da stiller i annen rekke.

Så er det slik at samboer er sløv med kommunikasjon. Han har nå sin eldste i to uker, men dette sier han ikke fra til om meg før en dag i forveien. Og fordi barnet bor i nabokommunen med mor og har sine aktiviteter der så ser vi dem knapt disse to ukene. Jeg skal på et seminar med to overnattingen borte til uka - noe som er viktig for de arbeidsoppgavene jeg har  og intern "konkurranse" om hos oss, nå sier samboer jeg ikke kan dra pga han må prioritere sin eldste. Han klarer ikke å ta vare på begge mener han. Men for meg blir det mega problem på jobb!! Det er flere ting med mine jobboppgaver nå som krever at jeg tar et par dager som er litt lange, men samboer sier jeg ikke kan fordi han må følge opp sin eldste . Og han har ikke informert meg i det hele tatt!! For meg står dette nær sagt om mulighet til å avansere, så det er helt håpløst om samboer ikke kan stille opp.

Når det gjelder økonomi så betaler samboer barnebidrag til sin eks pluss at han også kjøper klær og diverse utstyr på nettet. Og lommepenger. Han har nesten ikke betalt en krone i utstyr til vår lille felles siden hen ble født. Han betalte litt før fødsel, blant annet bilstol og sengetøy. Jeg har betalt alt av klær og det meste som ungen trenger fram til nå. Samboer sier han ikke har råd, men han har alltid råd til lommepneger på den eldste. Han berger seg på at jeg tjener bra og at mine foreldre er gavmilde mot mini. Likevel er dette skjevt, særlig når han vil at jeg skal betale hele barnehagekostnaden alene fordi han har dårlig råd.

Begynner å se meg veldig lei på det meste. Både nedprioritering av tid og penger og det meste annet. Noen som har noen tips? Skal siesjeg vurderer å ta min hatt og gå, men synes det er drastisk. Min samboer nekter å høre på meg så jeg håper eventuell en tredjepart kan bidra. Men han har nekta på rådgivning også. Så jeg er rådløs.

Anonymkode: 8b43e...252

[AnonymBruker]

Jeg hadde gått.

Anonymkode: 7fc71...429

[AnonymBruker]

Hvorfor har du fått barn med en slik mann? Ville gitt han et ultimatum, noen mannfolk trenger det for å våkne. Han kan jo ikke fortsette å oppføre seg slik. 

Anonymkode: 0d3cb...ba7

[AnonymBruker]

Hva om du begynner å si Nei til din samboer? Du lar deg jo fullstendig valse over her.

Nei, du kan ikke reise bort når jeg skal på seminar. Du må passe minstemann; dette har vi avtalt. Storebror får droppe trening for en gangs skyld eller være hos mor eller noe. Dere tre gutta får henge.

Nei, du kan ikke bruke alle pengene dine på storebror; så leve på meg resten. Du har to barn og en samboer, du må fordele bedre.

Nei, du kan ikke være borte hele tiden når du har et barn på 1.5 år. Du får finne løsninger, prioritere. Kanskje du ikke rekker alle storebrors og alle dine egne treninger hver uke.

Anonymkode: 6677b...017

[AnonymBruker]

Så flott at han synes det er viktig og givende med eldstemann! Ingen ting er bedre enn en mann som ønsker mer samvær og oppfølging enn avtalen. Dog burde det taes opp med mor så bidraget justeres. Og flott at eldste ikke skal lide for at «kjærlighetsbarnet» skal få klær og utstyr! (Les, at stemor skal spare sine penger, på bekostning av eldstes lommepenger etc.) Om det er trangt økonomisk så kanskje dere bor for dyrt? 

Men kommunikasjon rundt hverdagskabalen må på plass! Fra dere begge. Han må kunne takle begge barna noen kvelder, og hans egne aktiviteter må nedprioriteres for yngste. 

Å vurdere å bryte opp hjemmet til yngste for dette er egoistisk. Hva løser det? Blir jo hverken mer tid eller penger av det!

Anonymkode: 05653...9fd

[AnonymBruker]

Først vil jeg si at jeg skjønner samboeren din litt. Det er viktig å følge opp tenåringer, og det er snakk om noen få år til så trengs ikke vi foreldrene lenger. Jeg har både småbarn og tenåringer selv, og kjenner godt på det at med småbarna har jeg god tid. Vi har mange år til å gjøre fine ting på sammen, og mange år hvor de kan prioriteres helt og fullt fordi eldre søsken har flyttet ut. Med tenåringene er det mer sånn at hvis jeg ikke er sammen med dem NÅ, så er jaggu årene snart gått og de er borte. Og kanskje man kjenner enda mer på det når man har et samlivsbrudd i bagasjen også, og litt dårlig samvittighet for det.

Men. Det går ikke an at en mann er borte to ganger i uka på særkullsbarnsktiviteter og deretter trener to ganger selv. Fire kvelder i uka borte?! Jeg kjenner INGEN småbarnsforeldre som prioriterer egentrening hvis det ikke faktisk passer inn i programmet til resten av familien. Det er heller ikke OK at han er sløv med kommunikasjonen.

Og at han ikke klarer å ta vare på en halvannetåring og en 14-åring er det rene vissvass. Sorry mac, men som mor til 5 som ofte må løse hverdagskabalen med barnehage og lekser og trening og speider på en vanlig onsdagsettermiddag kjøper jeg den ikke. Det er klart han kan hvis han gidder, det er ikke heksekunst, men det krever litt innsats og planlegging. Mulig treningen hans må utgå Og man kan si mye om fjortiser, men de krever jo langt mindre enn småbarn og kan til og med hjelpe til hvis du ber dem på den riktige måten. Her lager han problemer som ikke finnes, og med din jobb som innsats. Ikke finn deg i det. Mannen er far til to, da får han takle to.

Synes det høres ut som rådgivning er en god ide. Gidder han ikke bli med på familievernkontoret, så synes jeg du skal dra alene og få litt input, råd og tips. Det er verdt å prøve det før du blir så lei at du pakker kofferten. Masse lykke til!

Anonymkode: daa4a...bf8

[AnonymBruker]

Du må si at du SKAL dra, og du må dra.

Alle voksne foreldre klarer to dager med egne barn. Hvis ikke kan o ikke du være i jobb. eldstemann kan t.o.m. hjelpe til med yngste. Og det er snakk om TO dager? 

Du må dra, noe annet er meningsløst. Du må gi ham mer ansvar i hverdagen. 

Er det då hakkende umulig (pga treneroppdrag, kamp el), kan han da skaffe seg barnevakt, avlyse, ta med barnet. 

Ikke godta dette!  Og ta dere en tur til familievernkontoret. Dere må snakke om tid, ansvar, følelser, hverdagslogistikk, økonomi og prioriteringer på alle plan. 

 

Anonymkode: 8e520...0aa

[Gjest kruspersilletaco]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en samboer, og han har et barn fra før på 14 og sammen har vi en på 1 1/2 år. Men jeg opplever hele tiden av samboer kjører sitt eget løp, både med tanke på fritidsinteresser og oppfølging av den eldste. Og jeg begynner å bli veldig lei av det. Ikke minst gjelder dette også økonomisk, og jeg vil høre her om dette er "normalt".

Sambo har samværsavtale om annenhver helg, men han stiller opp mye oftere enn det. Og det er jo fint. Men likevel så er det slik at de i de helgene hvor mitt stebarn ikke er hos oss så prioriteres samvær med han, høyest og mest foran det å bidra i hjemmet og være med yngstemann. Skal også legges til at samboer deltar to kvelder i uka på den eldstes aktiviteter, og trener selv i tillegg. Og det er fra samboer side helt klart at vår felles ikke kan være med på noe av dette. Samvær med den eldste har topp prioritet når det skjer, mens vi andre da stiller i annen rekke.

Så er det slik at samboer er sløv med kommunikasjon. Han har nå sin eldste i to uker, men dette sier han ikke fra til om meg før en dag i forveien. Og fordi barnet bor i nabokommunen med mor og har sine aktiviteter der så ser vi dem knapt disse to ukene. Jeg skal på et seminar med to overnattingen borte til uka - noe som er viktig for de arbeidsoppgavene jeg har  og intern "konkurranse" om hos oss, nå sier samboer jeg ikke kan dra pga han må prioritere sin eldste. Han klarer ikke å ta vare på begge mener han. Men for meg blir det mega problem på jobb!! Det er flere ting med mine jobboppgaver nå som krever at jeg tar et par dager som er litt lange, men samboer sier jeg ikke kan fordi han må følge opp sin eldste . Og han har ikke informert meg i det hele tatt!! For meg står dette nær sagt om mulighet til å avansere, så det er helt håpløst om samboer ikke kan stille opp.

Når det gjelder økonomi så betaler samboer barnebidrag til sin eks pluss at han også kjøper klær og diverse utstyr på nettet. Og lommepenger. Han har nesten ikke betalt en krone i utstyr til vår lille felles siden hen ble født. Han betalte litt før fødsel, blant annet bilstol og sengetøy. Jeg har betalt alt av klær og det meste som ungen trenger fram til nå. Samboer sier han ikke har råd, men han har alltid råd til lommepneger på den eldste. Han berger seg på at jeg tjener bra og at mine foreldre er gavmilde mot mini. Likevel er dette skjevt, særlig når han vil at jeg skal betale hele barnehagekostnaden alene fordi han har dårlig råd.

Begynner å se meg veldig lei på det meste. Både nedprioritering av tid og penger og det meste annet. Noen som har noen tips? Skal siesjeg vurderer å ta min hatt og gå, men synes det er drastisk. Min samboer nekter å høre på meg så jeg håper eventuell en tredjepart kan bidra. Men han har nekta på rådgivning også. Så jeg er rådløs.

Anonymkode: 8b43e...252

Har vært i samme situasjon.. Dette gjorde jeg: Satte opp en oversikt over hvor mange timer i uken han var sammen med yngste, og hvor mange han var med eldste. Samme med penger. Da så han svart på hvitt hvor utrolig skjevt fordelt det var. Krevde at vi delte barnehageregning ellers kom jeg til å kreve det gjennom nav (som skilt) Sa rett ut at jeg hadde fått barn med verdens beste pappa, som dessverre var verdens dårligste for yngste.. Vi gikk til fvk flere ganger som også hjalp. Etter han fikk fortelle sin versjon hos dem, spurte de hvem som var biologisk far til yngste.. Og de er ikke de eneste som har spurt om det, så ille var det. Han våknet værtfall etter hvert, og er mye flinkere til å fordele og inkludere, betale sin del og stille opp mer. Tror han innså at jeg kom til å dra, og ta med meg barnet (som ikke kom til å savne ham) Og da var han tilbake på null..  Har sagt i ettertid at han distanserte seg pga dårlig samvittighet. Syns det er så dumt at han ikke får se eldste hver dag, og var redd eldste skulle føle seg utenfor, syns det var urettferdig at yngste fikk ting og fikk alltid bo med far. Slik er det ikke! Søsknene er kjempeglad i hverandre. 

Ang jobbtur er jeg enig i at du må bare si at du SKAL reise! Han får ta med seg yngste på treningen til eldste i værstefall. Du har en FAR til barnet ditt, så hvorforskal skal du gå glipp av det fordi du mangler "barnevakt". Sett hardt mot hardt og lykke til med alt! Håper du klarer å åpne øynene hans og finner en løsning

[Gjest kruspersilletaco]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor har du fått barn med en slik mann? Ville gitt han et ultimatum, noen mannfolk trenger det for å våkne. Han kan jo ikke fortsette å oppføre seg slik. 

Anonymkode: 0d3cb...ba7

Hun fikk jo barn med verdens beste Pappa.. Utrolig engasjert og bidrar alt han kan. Kunne jo ikke vite at han skulle oppføre seg sånn mot neste barn

[Sokkar]

10 minutter siden, kruspersilletaco skrev:

Hun fikk jo barn med verdens beste Pappa.. Utrolig engasjert og bidrar alt han kan. Kunne jo ikke vite at han skulle oppføre seg sånn mot neste barn

Tenkte det samme som deg. Han er jo akkurat det en mor ser etter i en far. Ingen forestiller seg at en så pliktoppfyllende far, kan svikte når det kommer til barn nr.. 

TS.. Jeg har ikke andre råd enn å prate litt vett inn i hodet til han. Og krev at han gir beskjed. Jeg trengte bare å bli skikkelig sur på mannen min en gang for dårlig kommunikasjon. Så kom det seg 😊

[AnonymBruker]

Han ser vel på det slik at du ordner med ett barn og så orner han med det andre.

Anonymkode: d79ae...048

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han ser vel på det slik at du ordner med ett barn og så orner han med det andre.

Anonymkode: d79ae...048

Så eldste skal ha to foreldre, mens yngste klarer seg med en?

Anonymkode: 190d6...764

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så eldste skal ha to foreldre, mens yngste klarer seg med en?

Anonymkode: 190d6...764

Det er ikke sikkert han ser slik på det vet du. Han tenker vel at "han er der" som far for begge, samtidig som at han ikke ser at han ikke er der for minstemann, som opplever at eldste er fars favoritt. Trist. Han er vel vant med at man er oppdelt. Jeg tror TS må ta en skikkelig prat med dummingen.

Anonymkode: d79ae...048

[juliet capulet]

Oi. Dette hadde jeg ikke orka. 

Alternativt er å planlegge en timeplan om alt fra husarbeid til familie-tid og ikke minst et budsjett med en felles konto for utgifter til hus og barn. Men blir overrasket om du får han med på dette i praksis. Leser det sånn at han kun vil prioritere det eldste og bevisst overkjører og nedprioriterer deg og mini.