Hvordan trygge en 1 åring på meg?

[AnonymBruker]

Jeg ble spurt om jeg var intressert i å være dagmamma for en venninenen min sin nervø. Har jo ingen erfaring med dette annet enn at jeg har to barn selv,å har selv ett barn på 1 år. Foreldrene var likevel intressert i å la meg passe sønnen deres.

Gutten deres på 1 år er blid som en sol når foreldrene er der men så fort vi er alene så skriker han en del å går fort til døren for å se etter foreldrene. Jeg trøster han,leker med han og gir han masse oppmerksomhet men likevel er det en skriking.

Er vi ute noe far sier at han elsker,så går han to skritt,skriker og vil opp. Tar han opp å trøster i kanskje 5 minutter før han vil ned igjen,han går noen skritt til også skriker han å vil opp igjen. Å sånn går dagene. Noen tips til hvordan jeg kan få han tryggere på meg? Han er jo en kjempe skjønn liten gutt men så tydlig utrygg dessverre. Blir jo ikke bedre av at jeg bare passer to dager i uken heller.

Anonymkode: 5ec55...f45

[AnonymBruker]

Når han skal sove så pleier bare foreldrene å legge han i vognen så sovner han uten vugging/bevegelse i vognen. Når jeg skal legge han så skriker han veldig selv om jeg er trøtt. Nok en gang er det tydlig at han er utrygg. Men får han heldigvis til å sove med å holde han i hånden til han sovner,da får han tryggheten han trenger for å sove.

Anonymkode: 5ec55...f45

[AnonymBruker]

selv om HAN er trøtt*

Anonymkode: 5ec55...f45

[AnonymBruker]

Gi det tid .

Anonymkode: 01ff5...06c

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Gi det tid .

Anonymkode: 01ff5...06c

Takk det skal jeg

Anonymkode: 5ec55...f45

[udiskutert]

Jeg har opplevd at det å være litt "uinteressert", gjør at barnet blir nysgjerrig på deg og ønsker å tilbringe tid med deg. Du må selvfølgelig ikke gå i et annet rom og ikke se til han, men hold deg litt unna og gjør dine egne ting med egne leker/tegninger/aktiviteter og ha et vennlig blikk. By på nærhet uten å tvinge han. Slik blir samværet litt mer på hans premisser og han blir tryggere på deg. 

[AnonymBruker]

1 time siden, udiskutert skrev:

Jeg har opplevd at det å være litt "uinteressert", gjør at barnet blir nysgjerrig på deg og ønsker å tilbringe tid med deg. Du må selvfølgelig ikke gå i et annet rom og ikke se til han, men hold deg litt unna og gjør dine egne ting med egne leker/tegninger/aktiviteter og ha et vennlig blikk. By på nærhet uten å tvinge han. Slik blir samværet litt mer på hans premisser og han blir tryggere på deg. 

På slutten idag gjorde jeg faktisk det når vi var på lekeplassen, å når jeg ikke var oppi han hele tiden så utforsket sikkert i minst 10 minutter før han kom smilende bort til meg. Men var usikker på om det var tilfeldig eller ikke.

Anonymkode: 5ec55...f45