Når bestevenninnen og mannen skilles!

[AnonymBruker]

Hei dere! 

Et lite moralsk dilemma. Venninnen min og mannen har gått fra hverandre. De har to barn på 4 og 6 år, som er mye her og leker med våre barn på samme alder. Vi har også kjent mannen til venninnen min i over 10 år, og vi er følgelig veldig glad i han. Han har funnet seg ei ny, og venninnen min er svært bitter. 

Dilemma: De har delt bosted med barna. Når ungene våre har bursdag,/ annet som skjer er det naturlig å invitere barna deres. Min venninne vil ikke at vi skal invitere hvis dette faller i fars uker, da hun ikke ønsker at han skal komme til oss. Hun ønsker ikke at vi skal ha kontakt med barnefar i det hele tatt. Jeg synes dette er urettferdig av henne, og vi har ikke tenkt til å respektere det da dette handler om ungene. Barnefar har heller ikke gjort noe galt. Venninnen min mener at hun burde kunne bestemme dette, da vi har vært svært nære i snart 30 år. En av fryktene hennes er at vi skal bli kjent med barnefars nye kjæreste, hvis hun også kommer på disse arrangementene. 

Hva tenker dere om denne situasjonen? Forstår jo venninnen min, men føler ikke dette er helt vår sak.. 

Anonymkode: dc434...50f

[AnonymBruker]

Du kommer ikke utenom å velge side her. Du må iallefall ikke inkludere nykjæresten mens bruddet er så ferskt. Gi henne tid til å sørge. Ungene kan unnvære én bursdag, eller de kommer uten foreldre.

Du sier faren ikke har gjort noe galt.. han har såret din bestevenninne, brutt opp familien. Det føles galt for henne.

Anonymkode: 03eff...d5d

[abc123detvardet]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Forstår jo venninnen min

Venninnen din er jævlig egoistisk. Skal ungene dine ha bursdag når det passer for henne?

[AnonymBruker]

Må far vere med i bursdagen? Kan eventuelt mor komme å vere med på akkurat det selv om det er fars uke? Tante? Bestemor? 

Bør vel kunne ordnes slik at det ikke går utover barna men at venninnen din kan få ting litt på avstand? 

Anonymkode: 2be68...b85

[AnonymBruker]

Hvor lenge er det siden det ble slutt mellom dem? Dét føler jeg er ganske vesentlig mtp situasjonen

Anonymkode: fb41b...380

[AnonymBruker]

bare en baktanke er at en skilt venninnen vil påvirke ditt eget ekteskap. Mange som blir smittet av nære venninner og deres ekteskapsbrudd og selv blir det. 

Anonymkode: f5570...4da

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kommer ikke utenom å velge side her. Du må iallefall ikke inkludere nykjæresten mens bruddet er så ferskt. Gi henne tid til å sørge. Ungene kan unnvære én bursdag, eller de kommer uten foreldre.

Du sier faren ikke har gjort noe galt.. han har såret din bestevenninne, brutt opp familien. Det føles galt for henne.

Anonymkode: 03eff...d5d

Nå må du ikke ilegge ting jeg ikke har uttalt meg om her! Merkelig konklusjon bare fordi han har funnet seg en ny? Han har ikke gjort noe galt, hun dumpet han fordi de var så forskjellige. Når hun ville ha han tilbake 1 år senere var det for sent. Det er nå to år siden de gikk fra hverandre. 

Anonymkode: dc434...50f

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Må far vere med i bursdagen? Kan eventuelt mor komme å vere med på akkurat det selv om det er fars uke? Tante? Bestemor? 

Bør vel kunne ordnes slik at det ikke går utover barna men at venninnen din kan få ting litt på avstand? 

Anonymkode: 2be68...b85

Det er dette jeg mener er deres ansvar. Vi kan ikke drive å ringe rundt til bestemødre og tanter. De må lage noen avtaler. Jeg føler heller ikke jeg kan si til barnefar at den nye kjæresten ikke er velkommen. Det er jo ikke noe hyggelig for barna heller, hvis det blir sånn. 

Anonymkode: dc434...50f

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor lenge er det siden det ble slutt mellom dem? Dét føler jeg er ganske vesentlig mtp situasjonen

Anonymkode: fb41b...380

to år. 

Anonymkode: dc434...50f

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

bare en baktanke er at en skilt venninnen vil påvirke ditt eget ekteskap. Mange som blir smittet av nære venninner og deres ekteskapsbrudd og selv blir det. 

Anonymkode: f5570...4da

Jeg tror ikke det noen fare for det her:) Men jeg synes det synd at man liksom må "velge bort" noen som man har kjent lenge, og som er utelukkende positiv å ha i livet. KAn heller ikke forstå at dette er det beste for ungene, at far og stemor skal velges bort på den måten. 

Anonymkode: dc434...50f

[AnonymBruker]

Venninnen din er voksen, ikke sant? Ta en prat med henne og vær klar på at du er hennes venninne, men at dere har kjent eksen hennes i så mange år at det blir unaturlig å skulle kutte han ut av livet deres. Kjip situasjon, men her må alle være voksne. Det er ikke nødvendig å velge side, men pass på at du trygger venninnen din på at hun ikke blir valgt bort av den grunn. 

Anonymkode: 57b7b...3af

[SoWhat?]

Jeg tenker at du skriver penere om eksen hennes enn henne. Syns det er noen spesielle veninner her inne for tiden. Som sympatiserer med mennene til veninnene. Hva er det for noe? Virker ikke som om vennskap er så givende og gode iblant her...

Du kan be barna, og må faren være med, så må han det. Her må venninnen din akseptere. Men syns du bør forstå henne, og gi uttrykk for det. Men at barna jo må komme først. Det er jo bare to ganger i året, så... Hun bør svelge den. 

 

Endret 12. september 2019 av SoWhat?

[wintergirl]

Har venninna di gjort deg noe? Vet du alt om henne og eksen? Kan være at hun er vanskelig her, men kan også være at hun har sine grunner .

[Taffel]

Vi har vært i samme situasjon. Vennepar gikk fra hverandre, pga hun fant en ny, som desverre var en venn av dem begge, så det hele ble og er fremdeles, veldig betent. Barn på samme alder og vi har alltid vært sammen, reist på turer, hatt grillfester, ja - de var som familie. Vi bestemte oss raskt for at vi ikke ville involvere oss i deres konflikt, men at vi kom til å forholde oss til den som hadde barna. Det var ikke populært fra han som ble forlatt, men han forstod fornuften i det, selv om han fremdeles hater at vi er med henne og den nye. Så de siste ti årene har barna våre omgås som før, vi har reist på fjell og skiferier med barna, og den forelderen som har hatt ferieukene /helgene, annenhver gang. Jeg vet at dette har betydd enormt for disse barna, og det har vært en anledning for oss å beholde vennskapet til disse to som vi er glade i til tross for at de fremdeles hater hverandre. Så mitt råd til deg er å være bestemt med din venninne, be henne sette hensynet til barna først, og forsikre henne om at det ikke kommer til å påvirke ditt vennskap til henne i noen grad. Det hun krever er egoistisk og urimelig. Men hun ser det ikke. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, SoWhat? skrev:

Jeg tenker at du skriver penere om eksen hennes enn henne. Syns det er noen spesielle veninner her inne for tiden. Som sympatiserer med mennene til veninnene. Hva er det for noe? Virker ikke som om vennskap er så givende og gode iblant her...

Du kan be barna, og må faren være med, så må han det. Her må venninnen din akseptere. Men syns du bør forstå henne, og gi uttrykk for det. Men at barna jo må komme først. Det er jo bare to ganger i året, så... Hun bør svelge den. 

 

I denne situasjonen er det venninnen min som er ego etter min mening og jeg er irritert på hvordan hun mener at hun kan bestemme over folk.  Alt jeg skriver her, har jeg sagt direkte til henne. Mannen min er kompis med barnefaren. Vi kan ikke bare legge ned alle vennskap bare fordi di to har gått fra hverandre. Jeg forstår henne jeg, men vi har tilrettelagt mye etter bruddet, og holdt barnefar utenfor lenge. Det er trist for han,, for vi var hans vennegjeng også. Han har ikke gjort noe galt mot noen. Det var hun som valgte han bort i første omgang. 

Anonymkode: dc434...50f

[AnonymBruker]

Jeg tenker at om dette bruddet er ferskt tar du hensyn til venninnen din nå. Klart det er sårt at de skal skilles og mannen har funnet seg ei ny ei, ingen problem med å forstå det. Det blir kanskje ekstra sårt om han også "vinner" dere på sin side, så står hun igjen der uten mannen sin og besteveninna si. Kanskje det går seg til litt etterhvert? 

Anonymkode: d2c14...40a

[AnonymBruker]

4 minutter siden, wintergirl skrev:

Har venninna di gjort deg noe? Vet du alt om henne og eksen? Kan være at hun er vanskelig her, men kan også være at hun har sine grunner .

Jeg kan ikke legge til grunn grunner jeg ikke vet om. Uansett tror jeg nok det ikke er mer enn det jeg vet. Han var for lat, rotete og tøffel. Det var hovedgrunnene til at hun kastet han ut til slutt. 

Anonymkode: dc434...50f

[solmåneogstjerner]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det var hun som valgte han bort i første omgang

Det er faktisk ganske relevant.

Selvsagt kan uansett ikke hun bestemme når dere feirer bursdager og hvem som kan komme dit. Hadde tatt mer hensyn til henne om hun nettopp hadde blitt forlatt av en utro mann som ville ha med seg elskerinnen sin. Men det er ikke tilfelle her. 

Dere inviterer til bursdag og andre ting når det passer for dere. Dere inviterer de dere vil og så får de som har lyst møte opp, så lenge de oppfører seg ordentlig. Ellers så må de ordne opp mellom seg. Og du kan selvsagt gjerne være støttende og høre på henne, men akkurat dette kan ikke hun forvente å få bestemme. 

[Lostintranslation]

Venninnen din har mange følelser akkurat nå, men jeg hadde likevel gjort det klart at dere ikke har tenkt til å fryse ut hennes mann selv om ting ikke fungerte mellom dem. Det er vanlig å tenke som hun gjør, og det handler jo ofte om at man vil at partneren skal være håpløs i alles øyne, men han var faktisk en venn for noen selv om han var ektemannen hennes, på samme måte som han også er far, kollega, nabo osv. 

Jeg antar at det ikke er åpenbart at han skal være med personlig på alt som foregår med deres barn utover å levere dem, langt mindre at hans nye kjæreste skal det. Hvis vi i tillegg deler de obligatoriske aktivitetene på to (de som faller i hans uker), så sitter vi vel igjen med en ganske få anledninger der dette blir en reell problemstilling. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Lostintranslation skrev:

Venninnen din har mange følelser akkurat nå, men jeg hadde likevel gjort det klart at dere ikke har tenkt til å fryse ut hennes mann selv om ting ikke fungerte mellom dem. Det er vanlig å tenke som hun gjør, og det handler jo ofte om at man vil at partneren skal være håpløs i alles øyne, men han var faktisk en venn for noen selv om han var ektemannen hennes, på samme måte som han også er far, kollega, nabo osv. 

Jeg antar at det ikke er åpenbart at han skal være med personlig på alt som foregår med deres barn utover å levere dem, langt mindre at hans nye kjæreste skal det. Hvis vi i tillegg deler de obligatoriske aktivitetene på to (de som faller i hans uker), så sitter vi vel igjen med en ganske få anledninger der dette blir en reell problemstilling. 

Vi er en vennegjeng på ca 8 voksne, hvor alle har jevnaldrende barn. Vi er ganske sammensveiset, og vi voksne pleier å være tilstedet i barnebursdager og finne på mye sammen med barna. Så er nok ikke helt få anledninger det blir aktuelt nei:/ 

Anonymkode: dc434...50f