Midt i en sorg. Ingen venner stiller opp...

[AnonymBruker]

En som står meg nær døde Idag. Jeg er alenemamma og familien bor langt fra meg. Det jeg er veldig lei meg over er at jeg har tre bestevenninner som jeg alltid stiller opp for. De vet hva som har skjedd og spør ikke engang hvordan det går med meg. Og de vet jeg er alene med barnet. Har hatt lyst å gråte i hele Idag men må vente til ungen har lagt seg. Føler meg helt alene her i verden som jeg sitter. Og en smule sveket av mine venner.. er det en logisk reaksjon ?

Anonymkode: 582d9...23d

[AnonymBruker]

Det er så synd folk er så opptatt med seg selv. Kjenner meg igjen av å sitte alene med sorg. 

Anonymkode: 64bf3...622

[AnonymBruker]

Kjenner meg godt igjen, men NÅ vet du hvem som er dine virkelige venner, eller ikke..

Anonymkode: 12acc...909

[Rumle]

Kondolerer, ts 

Vet det ikke er optimalt, men kanskje du bare skal ta en telefon og si at du virkelig trenger noen, og spørre om de vil komme over for en prat? 

[AnonymBruker]

Hvorfor kan du ikke gråte med barnet tilstede? Så lenge du forklarer hvorfor du er lei deg så tar ikke barnet noe skade av det.

Anonymkode: 45559...c94

[AnonymBruker]

18 minutter siden, Rumle skrev:

Vet det ikke er optimalt, men kanskje du bare skal ta en telefon og si at du virkelig trenger noen, og spørre om de vil komme over for en prat? 

Enig! 

Så forferdelig Ts Kondolerer så mye ❤️ For en ekkel oppførsel av vennene dine.

Anonymkode: 4ae4a...7d8

[AnonymBruker]

Kondolerer. 

Men. Ta kontakt med de. Mange er dårlige til å vite hvordan de skal takle sorg hos andre. Og holder seg vekk. Ring og be de komme over og si du trenger besøk. 

Om de da ikke stiller opp, hadde jeg nok vurdert hele vennskapet... 

Anonymkode: 7fdd9...6ee

[AnonymBruker]

Det er mange som ikke vet hvordan de skal stille opp, så selv om det er vanskelig bør du ta en telefon til de nærmeste og si hva du trenger. Folk er gjerne flinke når de har konkrete ting å stille opp med. Trenger du noen til å ta med barnet på kino på lørdag for å få litt avlastning? Trenger du noen til å hjelpe med henting/kjøring? Trenger du noen å prate med en kveld etter at barnet har lagt seg? Hva føler du at du trenger?

Anonymkode: e17da...7c6

[minister-mio]

Kondolerer. Det er helt greit å gråte foran barnet ditt. Det modellerer adekvate følelser.

[AnonymBruker]

Kondolerer ❤️ 

Må si jeg har grått flere ganger foran nevøen min da mamma fikk kreft, og det gikk fint. Ikke tenk du ikke kan gråte foran barn. 

Anonymkode: 64bf3...622

[The Kitten]

Det kan være de tror de er snill og ved å la deg få være i fred.

[Gjest O.G.]

På 12.9.2019 den 18.57, AnonymBruker skrev:

En som står meg nær døde Idag. Jeg er alenemamma og familien bor langt fra meg. Det jeg er veldig lei meg over er at jeg har tre bestevenninner som jeg alltid stiller opp for. De vet hva som har skjedd og spør ikke engang hvordan det går med meg. Og de vet jeg er alene med barnet. Har hatt lyst å gråte i hele Idag men må vente til ungen har lagt seg. Føler meg helt alene her i verden som jeg sitter. Og en smule sveket av mine venner.. er det en logisk reaksjon ?

Anonymkode: 582d9...23d

Det der er ikke venner av deg og dette er måten de viser det på.

[AnonymBruker]

Er du sikker på at de gir blaffen? Kan det være de er redde for å ta kontakt?

Anonymkode: 4fdd2...afe

[Million]

Jeg tipper de ikke vet hvordan de skal opptre, når et menneske er i dyp sorg er mange redd for å trå feil eller si feil ting. Man føler at man går på en tynn linje, fort gjort å tråkke feil.

Ring dem selv og si du trenger noen å prate med. De er ikke tankelesere. Mange mennesker vil være i fred når de gråter og sørger, andre vil ha noen å prate med.

[Leonaen]

Folk er så redde for sorg. De orker vel ikke gå inn på sånt. De vet ikke hva de skal si eller hvordan de skal håndtere det. De er redd for å si noe feil. Det er tiden vi lever i. Alt skal være så fint og flott og positivt og godt. Det er ikke rom for noe annet som sorg og lidelse. Da vil folk bare lukke øynene og håpe det går over av seg selv. Det er ikke det at de ikke bryr seg. De bare syns det er for tøft å snakke om, for tøft å delta i sorg, savn og tristhet. 

Man skulle nesten tro at ingen i hele Norge har opplevd det nært på 🤔

 

Sender deg tanker og klemmer. Kondolerer så mye 💙 

[AnonymBruker]

Kondolerer så mye TS ❤️ . Da jeg mistet mine foreldre, var det en venninne som skrev på sms, Kan jeg ringe deg? Hun tok altså hensyn til at jeg kanskje ville være litt alene med sorgen, samtidig som hun strakk ut en hånd om jeg skulle trenge det. Nå skal det sies at denne venninnen er et mentalt veldig friskt menneske, og har masse empati. Ts, ring eller send melding til den du har mest lyst til å snakke med, og be henne komme over eller at dere har en samtale over tlf. Folk er, som mange skriver litt redd for å trenge seg på mennesker som er i sorg, hvis dere i tillegg er ganske unge, så er det en stor sjanse for at dette er grunnen. 

Anonymkode: 281ac...d0e

[Gjest O.G.]

Tro meg når jeg sier at hvis venner ikke strekker ut ei hånd til deg nå, så er det fordi de ikke vil. 

[AnonymBruker]

Kondolerer!

Hvis dette er nære venner, så synes jeg det er helt greit om du sier rett ut hva du trenger. "Jeg trenger noen å snakke med nå", "Jeg trenger at noen kommer over" etc. Med mindre du har verdens verste venner (og da hadde du nok visst det allerede), så er det nok ikke det at de ikke bryr seg - men snarere at de ikke vet hva de skal si, er redde for å trenge seg på eller tenker at du har mange nok som er der for deg akkurat nå. Det ER vanskelig når tragedier inntreffer for venner, for man er så redd for å tråkke feil og man er jo ikke tankeleser. Jeg mener selvsagt det er bedre å ta kontakt uansett, enn å ikke gjøre det - men jeg forstår at folk blir usikre.

Et lite apropos:  

Dessverre er ikke verden sånn at man alltid kan slippe alt man har i hendene samme dag som noe inntreffer. Jeg har selv vært i den situasjonen at noe fælt inntraff for en venninne som sto meg nær. Det eneste jeg ville var å reise til henne, bidra osv. Men jeg kunne jo ikke bare la være å gå på jobben, droppe å hente barn i barnehagen osv. Bor i tillegg langt unna så da ble det enda vanskeligere. Ringte jo, men kunne jo ikke sitte i telefonen med venninnen min mens jeg var på jobb heller. Hun trengte meg nok mer enn jeg klarte å stille de dagene... 

Anonymkode: 07007...2a2

[Chantielle]

Først av alt,trist å høre om ditt tap,kondolerer. Personlig kjøper jeg ikke den forklaringen endel gir på det med manglende kontakt og det å rekke ut en hånd når man har det vanskelig. Det skal liksom forklares i hjel at 'noen ikke vet hva de skal si,er redde osv'. Jeg synes det er en form for egoisme uansett hvordan man vrir på det. En sorg handler ikke om 'dem',det handler om den som opplever sorgen.. Det er ikke så viktig hva man sier mener jeg,viktigste er at man sier noe.  

De 'vennene' dine,er ikke 'ekte' venner,etter min mening.

Du reagerer slik de fleste ville ha gjort.Det er etter min mening ok å gråte med barnet tilstede,man kan fint forklare for et barn at man gråter fordi man er lei seg.

Håper det går ok med deg 

Endret 15. september 2019 av Chantielle

[Ymra]

Kondolerer TS. Jeg forstår reaksjonen din, og jeg skulle også ønske andre så mer av hva jeg hadde behov for og tok mer kontakt da jeg mistet en av mine aller nærmeste.

Jeg er likevel helt uenig med dem som mener dette ikke er ekte venner. Men folk er veldig redde for å si noe feil eller trenge seg på, eller føler kanskje ikke at de er "nære nok" og at du har nok med familien. 

For meg fungerte det i alle fall veldig bra å ta opp telefonen selv, og å være tydelig på hva jeg hadde behov for. Å bare prate litt, å spise middag eller gå en tur, hjelp med skyss osv. osv.