Barnefar har flyttet og jeg sliter med at jeg føler meg veldig såret.

[AnonymBruker]

Faren har alltid hatt en lav prosent når det kommer til deltagelse, men så begynte det å bedre seg. Vårt barn syntes det føltes godt og ble veldig glad at pappa begynte å delta på ting. Jeg har brukt mange år med å dekke over. Faren sa i fra lenge før, så jeg har vært klar over at det kommer til å skje. Jeg føler meg så utrolig såret selv fordi jeg så frem til samarbeidet, og at vi kunne bytte på ting litt for en gangs skyld. Nå som de har flyttet så er det uaktuelt. 

Nå har far og jeg kranglet de siste to ukene om hvordan ting skal gjøres siden de har flyttet. Han mener jeg skal bidra med henting og levering, men det har jeg ikke mulighet til. Det er bare en av meg og jeg jobber fullt (blant annet kveldsvakter). Han mener vi begge har ansvaret og må bidra og jeg begynte å gråte da. Fordi hver gang jeg spør om han kan hjelpe meg med noe relatert til vårt barn så blir jeg fullstendig ignorert. Han har hatt noen ukedager tidligere og beskjeden er at barnet må ikke ha lekser på de dagene fordi at det blir ikke gjort. 

Vårt barn har kommet gråtende fra skolen (i slutten av første klasse og starten av andre klasse) fordi at de andre barna har lurt på om pappaen er dø fordi at pappa aldri kommer, henter eller dukker opp på ting. Skjedde også noen ganger i barnehagen der jeg som mor har overhørt det samme og prøvd å dekke over med ting som: pappaen jobber masse og derfor så er det bare mamma som henter. Vårt barn har gråt seg i søvne flere ganger fordi at vi bor så langt unna hverandre nå og barnet har blant annet nevnt bekymring rundt at pappa kommer til å slutte å være glad i barnet. Dette er et barn som nylig har begynt i fjerde klasse, om alderen er relevant. Jeg blir trist på barnet sitt vegne som har det så vondt.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal komme over dette, men jeg føler jeg er på veien til å bli en sur og bitter eks. Hva kan jeg gjøre for at jeg skal slutte å føle det sånn? Jeg trenger at faren tåler å stå i samme rom som meg fordi at det er jo mye som kommer når vårt barn blir eldre. Jeg er så lei av å føle at jeg må liste meg på tærne rundt han hele tiden, og føle at jeg må ta han i mot med åpne armer ellers så går det utover barnet vårt. 

Anonymkode: 10fb0...b7c

[AnonymBruker]

Hvordan samværsavtale har dere?

Hvis det er henting og bringing til/fra samvær  så er det samværsforeldres ansvar men kostnaden skal deles likt. 

Har dere 50/50 er det ju naturlig at overlevering skjer i samband med barnehage/skole.

Anonymkode: e548c...184