Kjenner på depresjon at livet ble som det ble.

[AnonymBruker]

40 år. Ingen lange forhold bak meg. Trygdet . Lite nettverk.  Jeg kjenner en sorg. Var dette alt?Jeg hadde så mange drømmer som ung. Ingen av de ble oppfylt..

Anonymkode: 37722...228

[AnonymBruker]

Kjenner til det, er i samme situasjon😔

Anonymkode: 0f714...01b

[AnonymBruker]

Samme situasjon jeg og. Må bare gjøre det beste ut av det og finne på fine ting alene. 

Anonymkode: 3fdb4...b95

[AnonymBruker]

26 år her, så litt yngre... men kjenner på mange av de samme sorgene... Alt man drømte om og hadde planer om som ikke kom i oppfyllelse.. Pga helseproblemer og annet dritt..

Jeg er også uten noe særlig nettverk... Gruer meg til foreldrene mine blir eldre og gamle... Vet ikke hva jeg har igjen da liksom 😕

Har ikke noen gode råd annet enn at jeg på en måte bare prøver å sette pris på de små tingene... ''Oi, idag var himmelen fin!''

''Denne boka var kjekk å lese'' osv... Er ikke så mye, men bedre enn å bare drukne seg i depresjon..

Anonymkode: e28de...938

[AnonymBruker]

Leste i KK eller Tara at 50-åringer var mer fornøyd med livet enn 40-åringer. Rundt 40 vil du kjenne mest på at livet ikke ble som du ønsket, og det er veldig vanlig. Som 50-åring resignerer du mer, gi mer faen, ja, det ble ikke som jeg ville, men so what. Det kan være en god ting. 

Anonymkode: b1f24...503

[334]

Ny dag, nye muligheter.

Virker for meg som en epedemi dette her. Samfunnets krav og "idealer" har gått av skaftet. Ting har blitt endel mer komplisert iforhold til 100 år siden. Men det er stort sett psykisk, og når du veit det finner du ut selv at du er din egen lykkesmed.