Mirabella Skrevet 3. september 2002 #1 Skrevet 3. september 2002 Jeg har kommet fram til at det verste jeg vet er å ikke vite....F.eks i mitt tilfelle da; det å ikke vite hvorfor man plustelig ble "uønsket" til jobben på bygda...hvorfor gamle kolleger ser på deg som pesten... På andre områder kan det f.eks være i kjærlighetslivet...det å tro og håpe kan gå på helsa løs... Det er ikke så viktig at svaret er positivt...Det sliter mye mere å gå rundt og lure...Men hvordan få svar når motparten er "taus som graven"? Og hvordan "overleve" uten svar.....? Mirabella
Gjest Anonymous Skrevet 3. september 2002 #2 Skrevet 3. september 2002 Glemte å nevne dette; noe av det aller verste er når den andre oppfordrer deg til å snakke, være åpen, komme med spørsmål, for så å tie... Enkle spørsmål kan da ikke være så vanskelig å svare på! Eller er det rett og slett mangel på respekt.....for dumt å svare på...??? Har man rett eller tar man feil....Når den andre svarer at man gjerne lytter til spørsmål...skal man da ta det bokstavelig - at man kun lytter.... Føler at dette rett og slett er misbruk av andres tillit...jeg mister totalt respekten for de ihvertfall. Er dette en vanlig "hersketeknikk"..? Hvor lenge bør man vente på svar; dager, måneder, år? Mirabella, "ung, naiv og utålmodig"
Gjest Anonymous Skrevet 3. september 2002 #3 Skrevet 3. september 2002 Det kommer jo helt an på hva du lurer på, hvorfor du lurer på det, og hvilken måte du har stilt spørsmålet på. Og noen ganger vil vi være åpne og direkte og oppfordrer andre til å være det, men så takler vi det ikke likevel.
Mirabella Skrevet 6. september 2002 Forfatter #4 Skrevet 6. september 2002 Hvorfor i h..te takler man det ikke..jeg hater "svake" mennesker. Det er da bare å svare på sin måte, lar være å svare på det man ikke vil svare på...BARE MAN SVARER NOE!! Mirabella
Mathias Skrevet 9. september 2002 #5 Skrevet 9. september 2002 Når man er så sint som du er (vel, som det virker som du er ) er det vanskelig å skjule det... Det ser ser den andre, og ser avskyen/antipatien din, og da går piffen og lysten til å si noe ut... For å lage/he en konflikt må man være to... Dvs at begge åarter spiller en rolle/skaper den... Hvorfor forresten bry seg med folk som ikke liker en? HVorfor ikke la dem seile sin egen sjø, være hyggelig og rei mot dem... Da blir det fort vanskeligere for dem å holde liv i konflikten... Det finnes mye værre ting her il ivet enn noen som ikke liker trynet på en!... Smil og vær hyggelig, og se hva du får tilbake da... :D
Gjest Anonymous Skrevet 10. september 2002 #6 Skrevet 10. september 2002 Jeg skriver ikke dette for å få sympati eller fordi jeg er nedtrykt eller deprimert...Jeg har etterhvert skjønt at jeg er et menneske som ikke "fortjener" noe som helst...det er aldri noen som kan si ting direkte til meg... bare å avskrive meg...jeg kan vel ikke si at jeg blir særlig forbanna lenger...ikke trist heller. Det er bare å konstatere hva man er verdt i andres øyne. Selv har jeg ihvertfall tro på meg selv, og det er jo det som teller - så lenge det varer. Mirabella -som priser plastikk-kirurgien.. ..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå