Ultimatum, har det en plass i vennskap?

[Gjest Blue Moon]

Kort oppsummert:

For en god stund tilbake var jeg i en situasjon der jeg ikke klarte å være den venninnen vennene mine fortjente å ha.

Jeg ble stilt overfor et kollektivt ultimatum:"prioriter oss, eller mist oss ".

Der og da hadde jeg ikke noe valg, og vennskapene ble avsluttet.

I går fikk jeg en lang mail, skrevet i fellesskap, om at de savnet meg, at de var lei for det som skjedde (selv om de presiserte at alt var min feil), og mailen ble avsluttet med spørsmålet: "er du klar til å prioritere oss nå?"

Jeg fikk helt ærlig hakeslepp!

Jeg sa klart i fra forrige gang at til tross for at jeg forsto at de var lei av å bli nedprioritert gang på gang, mislikte jeg sterkt måten det ble gjort på. 

 

Det var ikke et vanskelig valg, jeg gjorde det jeg måtte gjøre, men å bli stilt overfor et slikt valg var vondt.

Og så fikk jeg et nytt ultimatum nå?

 

Denne erfaringen danner grunnlaget for spørsmålet mitt:

Ultimatum kan ha sin plass i noen få situasjoner, men er vennskap en av de?

Slik jeg ser det: De tok valget om å kutte meg ut (forståelig), og da burde de stå for det, et ultimatum burde være unødvendig. 

Tenker jeg helt feil?

[AnonymBruker]

Kommer helt an på, vennskap må jo pleies. Hva gjorde du istedenfor å prioritere venner?

Anonymkode: f3124...66e

[AnonymBruker]

Jeg tenker du tenkte helt riktig jeg, og tror du har det mye bedre uten disse "vennene"......

Anonymkode: 2b895...ccb

[Gjest Blue Moon]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kommer helt an på, vennskap må jo pleies. Hva gjorde du istedenfor å prioritere venner?

Anonymkode: f3124...66e

Var omsorgsperson for en eldre med demens,  som nektet å motta hjelp fra andre enn meg

[Sirah]

14 minutter siden, Blue Moon skrev:

Var omsorgsperson for en eldre med demens,  som nektet å motta hjelp fra andre enn meg

Hadde du prioritert en hobby eller ny kjæreste foran vennene dine kunne jeg skjønt det, men en eldre med demens? Om ikke de forstår det så hadde jeg kuttet dem ut 🤬

[AnonymBruker]

Jeg tenker at et ultimatum i visse situasjoner kan ha en plass også i vennskap, men jeg synes ikke den har noe å gjøre i den situasjonen du beskriver. I min verden er det normalt at man tidvis har forpliktelser som gjør at man har lite td, og det er forståelig at venner blir nedprioritert i slike perioder. Jeg synes også måten de tidligere vennene dine har tat kontakt med deg nå virker rimelig spesiell.

Likevel kan det finnes situasjoner der jeg mener ultimatum er riktig i et vennskap. Jeg har stilt et en gang, det var til en venninne som var psykisk syk, men var redd for å ta imot den hjelpen hun fikk tilbud av fra helsevesenet. Hun brukte omgangskretsen sin isteden, og drev stadig å ringte når hun trengte noen å snakke med, eller trengte hjelp til noe, eller hadde selvmordstanker eller en eller anen krise. Telefonen kunne gjerne klokka fire om natten, selv om hun viste at jeg måtte tidlig opp på jobb. Jeg skjønte jo at dette skjedde fordi hun var syk, men jeg kunn likevel ikke leve på den måten, så jeg sa at dersom hun ville fortsette vennskapet måtte hun ta imot den hjelpen hun ble tilbudt, så jeg kunne gå tilbake til å være venn, i stede for hobypsykolog.

Anonymkode: ffb1b...dd9

[AnonymBruker]

Det var litt av noen «venner». Hvor gamle er de da? 12??

Herregud, det tror jeg var et godt valg av deg, ts. At du faktisk valgte omsorg for en pleietrengende person fremfor «vennene» sier mye om deg som person. Hadde jeg vært din venn, hadde jeg heller tilbudt meg å hjelpe deg. Da får vi kanskje tilbragt litt tid sammen. Vinn-vinn❤️

Anonymkode: 11229...315

[AnonymBruker]

Noen ganger har et ultimatum plass i vennskap. Det å prioritere venner er viktig, selv om de ikke kan forvente å være nummer 1 på listen gjennom hele livet. Det er for mange som ender opp uten venner fordi de prioriterer ikke venner overhode, men de forventer at folk skal invitere de for det. 

Men så er det et sted det vipper over til å bli egoistisk fra vennenes side, og her har man et godt eksempel på det. Helse skal alltid gå først, uansett om det er egen eller andres helse. Sitter noen med et dødssykt barn, så klager man ikke som venn at du ikke blir prioritert. I denne saken ville jeg sett mer naturlig at de spør hva de kan hjelpe deg med. 

Anonymkode: d9d97...c2c

[AnonymBruker]

I det tilfellet du beskriver syns jeg det høres utrolig spesielt ut av vennene dine.

Jeg var nylig med en gjeng og skulle bestemme dato for julebord, etter mye bytting av datoer fordi folk var på jobb, fant vi en helg som passet. Da sier hun ene at hun ikke kan svare for den helgen, for hun vil se hva annet hun blir invitert på først. Hun fikk klar beskjed om at julebordet ble da, og var vi ikke viktig nok for henne til at vi kunne bookes inn en ledig lørdag tre mnd frem i tid, så fikk hun bare droppe å komme. I den situasjonen syns jeg det var greit å si fra. 

Anonymkode: 7ec17...b73

[The Kitten]

16 timer siden, Blue Moon skrev:

Var omsorgsperson for en eldre med demens,  som nektet å motta hjelp fra andre enn meg

Jeg tenker at du burde ha klart å prioritere begge deler. På samme tid i min venninnegjeng var det en som nettopp hadde født et barn med hjertefeil, meg som var i retten p.g.a en voldtektssak og en som hadde en dødssyk far. Vi klarte likevel å finne tid til hverandre. 

Endret 12. september 2019 av The Kitten

[The Kitten]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

I det tilfellet du beskriver syns jeg det høres utrolig spesielt ut av vennene dine.

Jeg var nylig med en gjeng og skulle bestemme dato for julebord, etter mye bytting av datoer fordi folk var på jobb, fant vi en helg som passet. Da sier hun ene at hun ikke kan svare for den helgen, for hun vil se hva annet hun blir invitert på først. Hun fikk klar beskjed om at julebordet ble da, og var vi ikke viktig nok for henne til at vi kunne bookes inn en ledig lørdag tre mnd frem i tid, så fikk hun bare droppe å komme. I den situasjonen syns jeg det var greit å si fra. 

Anonymkode: 7ec17...b73

Dette virker jo som en helt annen situasjon

[AnonymBruker]

Når det gjelder din situasjon, stiller man ikke ultimatum. Unnskyld, men for noen drittvenner. Du tenker helt riktig, og har det mest sannsynligvis bedre uten dem. 

Anonymkode: 2f891...aa4

[The Kitten]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når det gjelder din situasjon, stiller man ikke ultimatum. Unnskyld, men for noen drittvenner. Du tenker helt riktig, og har det mest sannsynligvis bedre uten dem. 

Anonymkode: 2f891...aa4

Jeg tenker det kommer litt an på om TS forklarte dem hvorfor hun ikke var tilgjengelig.

[AnonymBruker]

Det høres utrolig merkelig ut, du har og også en god grunn til å prioritere annerledes, så der skjønner jeg dem ikke. Høres ut som disse vennene dine har noen vrangforestillinger rett og slett.

Anonymkode: 546cd...45e

[AnonymBruker]

1 time siden, The Kitten skrev:

Jeg tenker det kommer litt an på om TS forklarte dem hvorfor hun ikke var tilgjengelig.

Jeg regner med at TS har forklart de hvorfor hen var opptatt og ikke hadde tid til dem i den perioden deg gjaldt. Om ikke, så blir saken en helt annen, selvsagt. 

Anonymkode: 2f891...aa4

[AnonymBruker]

3 timer siden, The Kitten skrev:

Jeg tenker at du burde ha klart å prioritere begge deler. På samme tid i min venninnegjeng var det en som nettopp hadde født et barn med hjertefeil, meg som var i retten p.g.a en voldtektssak og en som hadde en dødssyk far. Vi klarte likevel å finne tid til hverandre. 

Du forstår åpenbart ikke hvor mye det krever å ivareta et menneske med demens og alt det innebærer. Folk tror demens er en sykdom der den det gjelder bare glemmer litt, det er slett ikke så enkelt. At du klater å sjonglere mange ting betyr ikke at det gjelder for andre. 

3 timer siden, The Kitten skrev:

Dette virker jo som en helt annen situasjon

Det var et eksempel på en greit situasjon å stille ultimatum i. Hos ts er det ikke greit. 

Anonymkode: 7ec17...b73

[Gjest Blondie65]

Hvis man avslutter et vennskap med et ultimatum må jo forutsetningene endre seg for at vennskapet skal gjennopptas. Her tror den kule gjengen at du døøøøør etter å henge med dem. Jeg hadde sagt til dem at dersom de er villig til å innrømme at de er en gjeng med ufølsomme jenter uten innsikt i pleie / omsorg for en dement person så kan du VURDERE om du gidder. En beklagelse er også på sin plass fra dem.

Vil du virkelig ha de i livet ditt?

Det er vist et godt eksempel på når ulitmatum er på sin plass - andre tilfeller er når person X roter med penger, f.eks. låner av vennene sine uten å betale tilbake eller alltid "glemmer" lommeboken når man skal ut og forventer at andre skal betale. Jeg har også satt på plass venner (i enerom) når jeg mener at deres oppførsel (i plenum) ikke er passende. Men ultimatum betyr at oppførselen er så dårlig at jeg har mindre å tape på å miste dem som venn enn å beholde dem hvis de ikke endrer seg. Med den definisjonen synes jeg at det bør brukes i ekstrem tilfeller.

Forøvrig kan jeg fortelle at noen av mine beste venner er personer som jeg ikke ser så ofte og der vi likevel er "på nett" øyeblikkelig når vi treffes, som om vi snakket i går. Det disse venninnene dine ikke forstår er at "livet" kommer og "tar" dem alle sammen, og da blir det nok festlig å bli stilt overfor ultimatum: prioriter oss før ungen din eller så gidder ikke vi henge med deg!

[The Kitten]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du forstår åpenbart ikke hvor mye det krever å ivareta et menneske med demens og alt det innebærer. Folk tror demens er en sykdom der den det gjelder bare glemmer litt, det er slett ikke så enkelt. At du klater å sjonglere mange ting betyr ikke at det gjelder for andre. 

Det var et eksempel på en greit situasjon å stille ultimatum i. Hos ts er det ikke greit. 

Anonymkode: 7ec17...b73

Jeg skjønte jo sammenligningen, men syns den var merkelig.

[AnonymBruker]

4 timer siden, The Kitten skrev:

Jeg tenker at du burde ha klart å prioritere begge deler. På samme tid i min venninnegjeng var det en som nettopp hadde født et barn med hjertefeil, meg som var i retten p.g.a en voldtektssak og en som hadde en dødssyk far. Vi klarte likevel å finne tid til hverandre. 

Vil du ha stående applaus, eller hva er greia? Dersom jeg hadde hatt en venninne som hadde født et barn med hjertefeil, var midt i en voldtektssak eller hadde en dødssyk far hadde jeg selvsagt ikke forventet at jeg skulle være førsteprioritet. På samme måte som mine venner ikke forventer at jeg skal være helt til stede når jeg står i en vanskelig situasjon. 

Anonymkode: a2eed...0eb

[Gjest Blue Moon]

Jeg har det kommet mange svar, og jeg takker for det.

For å oppklare litt.

Jeg syntes det var leit, men jeg klandrer dem ikke for å slutte inkludere meg.  Det er belastende for vennskap når den ene parten veldig ofte må avlyse eller avbryte planer, spesielt når det strekker seg over tid.   Det var måten det ble gjort på jeg syntes ble så feil. 

For meg hadde det vært bedre om de sa til meg noe slikt som :"vi forstår at et er mye som skjer i livet ditt, og at du må prioritere annerledes enn før.  Vi trekker oss tilbake nå, så er det opp til deg å ta kontakt når du har tid og mulighet til å prioritere annerledes igjen"

 Men til tross for at jeg mislikte måten det ble gjort på har jeg forståelse for handlingen,  helt til jeg fikk dette andre ultimatumet servert rett i fanget lang tid etter første ultimatum.  

Jeg ser at noen kommer med eksempler på når ultimatum er på sin plass, og jeg kan forstå at det ble gjort i de tilfellene. Jeg er også enig med @Blondie65 sin formening om når ultimatum kan brukes.

 

Og på spørsmålet om jeg vil ha dem i livet mitt.  Jeg savner vennskapet, men jeg har allerede sendt melding tilbake der jeg i litt ner diplomatiske vendinger skrev "takk for tilbudet, men nei takk, jeg er ikke interessert."

4 timer siden, The Kitten skrev:

Jeg tenker at du burde ha klart å prioritere begge deler. På samme tid i min venninnegjeng var det en som nettopp hadde født et barn med hjertefeil, meg som var i retten p.g.a en voldtektssak og en som hadde en dødssyk far. Vi klarte likevel å finne tid til hverandre. 

 Jeg kommer ikke til å legge ut hvorfor jeg ikke klarte å prioritere annerledes.  

Jeg måtte være tilgjengelig 24/7-365, og slik var det.  Om jeg skulle ha en hyggelig venninnekveld sammen med dem, og plutselig ble oppringt, måtte jeg bare gå, selv om det bare var 10 minutter siden jeg kom inn døren forsinket.

At dere klarte å prioritere annerledes er fint, men har ingenting med denne situasjonen å gjøre.

Endret 12. september 2019 av Blue Moon