Føler meg ikke hjemme i nabolaget

[AnonymBruker]

Vi valgte for et års tid siden å flytte fra leilighet nær sentrum til et boligstrøk litt i utkanten av byen. Det er et fint område, trygt og hyggelig, men litt kjedelig. Ganske høy snobbefaktor. Vi har blitt kjent med noen naboer, noen har vi lite felles med, andre har vi fått god kontakt med. Sånn må man jo regne med. Men det plager meg at de mange virker så vellykket, perfekte og overflatiske. Jeg hadde nok følt meg mer hjemme i et mer blandet nabolag. Samtidig er det ikke slik at jeg mistrives direkte. Men kunne jeg valgt på nytt, hadde jeg ikke flyttet hit. 

Vi har to barn, det eldste har nettopp begynt på skolen. Vi har allerede flyttet en gang, og det føles dårlig gjort mot barna å bryte opp enda en gang. Så lenge barna trives, føler jeg at vi er «stuck» her til de blir store. Men er også litt bekymret for hvordan det blir å vokse opp i et så «polert» område, hvor (nesten) alle framstår så perfekte.

Hva bør jeg gjøre, lytte til magefølelsen om at dette er feil for oss, eller gjøre alt for å trives og slå meg til ro her?

Anonymkode: 5f535...666

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi valgte for et års tid siden å flytte fra leilighet nær sentrum til et boligstrøk litt i utkanten av byen. Det er et fint område, trygt og hyggelig, men litt kjedelig. Ganske høy snobbefaktor. Vi har blitt kjent med noen naboer, noen har vi lite felles med, andre har vi fått god kontakt med. Sånn må man jo regne med. Men det plager meg at de mange virker så vellykket, perfekte og overflatiske. Jeg hadde nok følt meg mer hjemme i et mer blandet nabolag. Samtidig er det ikke slik at jeg mistrives direkte. Men kunne jeg valgt på nytt, hadde jeg ikke flyttet hit. 

Vi har to barn, det eldste har nettopp begynt på skolen. Vi har allerede flyttet en gang, og det føles dårlig gjort mot barna å bryte opp enda en gang. Så lenge barna trives, føler jeg at vi er «stuck» her til de blir store. Men er også litt bekymret for hvordan det blir å vokse opp i et så «polert» område, hvor (nesten) alle framstår så perfekte.

Hva bør jeg gjøre, lytte til magefølelsen om at dette er feil for oss, eller gjøre alt for å trives og slå meg til ro her?

Anonymkode: 5f535...666

Prøv litt til. Er det fortsatt like ille etter 1-2 år, flytter dere. Barn er ganske fleksible, dvs de tåler EN flytting til hvis det gjør mor og far lykkelig.

Anonymkode: 91a9f...f49

[AnonymBruker]

Å klare oppdra barn til å bli selvstendige individer tross miljøet rundt er det største merket på gode foreldre, spør du meg. Om dere flytter vil der møte andre sosiale utfordringer. 

Anonymkode: 53dae...a4d

[Gjest anonymjente21]

Jeg ville ha flyttet. Beliggenhet er det viktigste og naboer har noe å si. Men ikke forhast dere, bruk gjerne 1-2 år på å se dere rundt etter noe annet. Barn tilpasser seg å flytte.

[Gjest Made4u]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi valgte for et års tid siden å flytte fra leilighet nær sentrum til et boligstrøk litt i utkanten av byen. Det er et fint område, trygt og hyggelig, men litt kjedelig. Ganske høy snobbefaktor. Vi har blitt kjent med noen naboer, noen har vi lite felles med, andre har vi fått god kontakt med. Sånn må man jo regne med. Men det plager meg at de mange virker så vellykket, perfekte og overflatiske. Jeg hadde nok følt meg mer hjemme i et mer blandet nabolag. Samtidig er det ikke slik at jeg mistrives direkte. Men kunne jeg valgt på nytt, hadde jeg ikke flyttet hit. 

Vi har to barn, det eldste har nettopp begynt på skolen. Vi har allerede flyttet en gang, og det føles dårlig gjort mot barna å bryte opp enda en gang. Så lenge barna trives, føler jeg at vi er «stuck» her til de blir store. Men er også litt bekymret for hvordan det blir å vokse opp i et så «polert» område, hvor (nesten) alle framstår så perfekte.

Hva bør jeg gjøre, lytte til magefølelsen om at dette er feil for oss, eller gjøre alt for å trives og slå meg til ro her?

Anonymkode: 5f535...666

Er din tankegang som sender deg på flykt, den løses ikke av at du flytter, ergo er ikke det en løsning. Slutte å la omgivelsene påvirke deg slik, er det noe du ikke skulle blitt påvirket av så er det naboer, selv har jeg alltid hatt et avslappet forhold til naboer.

[AnonymBruker]

Tror dette er så individuelt. Men samtidig, trives man ikke, så gjør man ikke det. Jeg kjenner nemlig to søstre, venner av meg, som begge flyttet med sine familier til Bærum, til samme område. Hun ene bestemte seg nå å flytte derifra, hun trivdes bare ikke, det var for snobbete, falskt og merkepress. Hun flytter nå litt lengre ut. Hun andre anser det samme men trives godt, og blir igjen i område. Jeg personlig holder meg nok med hun som flytter, jeg skjønner hva hun mener. Jeg vil ikke ha barna å vokse opp slikt. Og tro meg, jeg gikk selv på en privatskole med de beste og rikeste. Det ble et menneske av meg også, selvsagt, eneste  virkning er vel at jeg kommer aldri til å stemme Høyre. Men skoleårene er ikke noe jeg likte veldig godt, og jeg vil bare ikke utsette barna for samme. 

Anonymkode: 56108...791

[AnonymBruker]

33 minutter siden, Made4u skrev:

Er din tankegang som sender deg på flykt, den løses ikke av at du flytter, ergo er ikke det en løsning. Slutte å la omgivelsene påvirke deg slik, er det noe du ikke skulle blitt påvirket av så er det naboer, selv har jeg alltid hatt et avslappet forhold til naboer.

Jeg er litt enig med deg, samtidig handler dette ikke først og fremst om meg selv. Men om hvor barna skal vokse opp og ha sin ungdomstid. For barn er dette ikke bare naboer, men de som skal bli deres nærmeste omgangskrets.

ts

Anonymkode: 5f535...666

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror dette er så individuelt. Men samtidig, trives man ikke, så gjør man ikke det. Jeg kjenner nemlig to søstre, venner av meg, som begge flyttet med sine familier til Bærum, til samme område. Hun ene bestemte seg nå å flytte derifra, hun trivdes bare ikke, det var for snobbete, falskt og merkepress. Hun flytter nå litt lengre ut. Hun andre anser det samme men trives godt, og blir igjen i område. Jeg personlig holder meg nok med hun som flytter, jeg skjønner hva hun mener. Jeg vil ikke ha barna å vokse opp slikt. Og tro meg, jeg gikk selv på en privatskole med de beste og rikeste. Det ble et menneske av meg også, selvsagt, eneste  virkning er vel at jeg kommer aldri til å stemme Høyre. Men skoleårene er ikke noe jeg likte veldig godt, og jeg vil bare ikke utsette barna for samme. 

Anonymkode: 56108...791

Takk for dine erfaringer. 

Anonymkode: 5f535...666

[AnonymBruker]

Er det på Bekkelaget?

Anonymkode: 6c7e3...ccb

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det på Bekkelaget?

Anonymkode: 6c7e3...ccb

Nei

Anonymkode: 5f535...666

[Trolltunge]

Jeg bodde som alenemor på knapp økonomi i boligstrøk hvor de fleste hadde millionlønn, var to og alt var så fint og flott. 

Fin og flott utad! Folk er folk, og når man kom litt under huden på disse menneskene hadde de akkurat samme bekymringer som jeg og de fleste jeg kjenner kjenner på. Bekymringer for barn, for forhold, for å ikke strekke til og ikke være bra nok, og til min store overraskelse, også bekymringer for økonomi. 

Jeg er åpen av natur, og er ikke akkurat befengt med mye skam i forhold til hvem jeg er og hva jeg eier, så fasadeholding bryr jeg meg ikke mer om enn at det ikke ble noe hinder for at jeg åpent og fritt fant min plass der. Og fikk etterhvert betroelser i forhold til at de var like menneskelige som alle. 

Ikke se på fasaden til folk. Se på mennesker, og bli kjent med dem som mennesker. Vær åpen, ærlig, vennlig og imøtekommende, så skal du nok se at at de ikke er så vellykket, perfekt og overfladisk. At folk er folk. 

[Gjest Made4u]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er litt enig med deg, samtidig handler dette ikke først og fremst om meg selv. Men om hvor barna skal vokse opp og ha sin ungdomstid. For barn er dette ikke bare naboer, men de som skal bli deres nærmeste omgangskrets.

ts

Anonymkode: 5f535...666

Normalt så finner barn seg til rette, på en måte selv de gangene de ikke gjør det, på mange måter er barn mer tilpasningsdyktig enn oss voksne. Venner finner de i barnehage eller skolen, vell så mye som i nabolaget, ergo er det ikke av avgjørende betydning at omgangskretsen deres bor i nabolaget, det trenger den ikke å gjøre. Er foreldrene som skal legge til rette for barna, om det betyr at det må kjøres en del så bør dere som foreldre gjøre det, slike er det mye av på bygda i alle fall der mange bor grisegrendt, mitt innrykk er at Oslofolk synes det er langt til Ski, mens det i Ski synes det er kort vei til Oslo... Altså, at byfolk er mer opptatt av dette med at ting skal ligge til rette for barna i nærmeste nabolag, men slik trenger det jo absolutt ikke å være.

[origin]

Dette er en gammel tråd men jeg føler også på dette, og jeg valgte å flytte ut av byen hvor jeg puste mer og være mer avslappet