Er syk men mannen bryr seg ikke

[AnonymBruker]

Hei, 

jeg ønsker på ingen måte å klage. Men jeg trenger bare litt råd. Har i 4-5 år blitt sykere og sykere uten at noen har funnet ut hva det er. Har ikke klart og fungere skikkelig og min mann spesielt har kritisert meg, kalt meg lat og vært veldig misfornøyd med situasjonen. Nå nylig har jeg fått påvist svulst i hode. Og jeg følte alt raknet og er veldig sliten. Prøver å holde meg oppe for våre barn men noen dager er tøffere enn andre. Skal inn å ta en meget stor operasjon. Poenget mitt er at min mann er iskald. Viser ingen forståelse for at jeg har det vannskelig og er sliten. Han styrer på med sitt og kritiserer meg for at jeg ikke ryddet på kjøkkenet osv.. jeg har ikke noe å gå på oppi alt dette. Og hadde bare forventet litt støtte? Er jeg urimelig?

Anonymkode: 2c330...ec2

[AnonymBruker]

Nei, du er IKKE urimelig. 

Anonymkode: 6c999...f37

[AnonymBruker]

Tenker mannen er redd og? 

Anonymkode: 68e96...47d

[AnonymBruker]

Typisk menn

Anonymkode: 7f0ca...d80

[solmåneogstjerner]

Det kan være at han er så bekymret at han ikke orker det. Kan også være at han har dårlig samvittighet for at han ikke har tatt deg alvorlig tidligere. 

Men: han må ta seg sammen nå! Nå skal han gjøre alt han kan for å støtte deg. Det han viser nå (og tidligere) er drittsekkoppførsel. Han er voksen og må skjerpe seg. Og dere må snakke sammen. Selv om det egentlig sier seg selv omtrent hva han skal gjøre. 

Er han helt ubrukelig nå så er det like greit å klare seg uten ham, og heller støtte seg til andre...

Masse god bedring og lykke til med operasjonen  ❤

Endret 10. september 2019 av solmåneogstjerner

[Gjest moreno]

Tipper han er bekymret men ikke helt vet hva han skal si? Har dere snakket skikkelig om det?

[AnonymBruker]

Du har all grunn til å klage. Det er aldri verre å bli sviktet enn når man er alvorlig syk. Dessverre, er en del menn elendige omsorgspersoner. Så det er ikke en ukjent problemstilling. Kanskje du kan finne støtte i støttegrupper for din diagnose? Når du ikke får det hjemme, så finnes det medmennesker der ute, som kanskje kan gi deg litt emosjonell støtte. ❤️

Anonymkode: a556b...d93

[Gjest Lily_88]

Kanskje du skal få noen på sykehuset til å ha en samtale med han? La han få en kirurg eller lege til å snakke med han om hva som kommer til å skje og om hvor mye hjelp du må ha i tiden fremover. 

Jeg tror personlig at mannen din er redd og bekymret, og vet ikke åssen han skal takle dette. Derfor tror jeg at en fagperson snakker med han... ellers er han bare en idiot 🤷

[Gjest WhisperingWind]

Høres ut som om han er sint. Tenker han er sint på seg selv fordi han ikke trodde på deg da du sa du var sliten og nå som du har fått påvist svulst så hater han seg selv fordi han ikke trodde på deg. Han innser at du kan dø og som en forsvarsmekanisme så behandler han deg likegyldig og skyver deg vekk fordi det er enklere enn å innse realiteten.

Bare en teori selvsagt, men virker logisk.

Du må sette deg ned med han og så må dere snakke. Skikkelig. Spør han hvorfor han behandler deg så dårlig nå som du trenger han mest. Si at du er redd. Si at du føler at han ikke bryr seg om du dør. At du ikke føler at han gir deg noe kjærlighet eller støtte. Spør om han om han vil gjøre det slutt siden han fremstår så kald. 

Si at om han ikke er ærlig med deg så kan dere like godt gå fra hverandre. Eller så må han vise at han bryr seg og være villig å kjempe for dere.

[AnonymBruker]

Nå går jeg nok mot strømmen.

Det å være dårlig over mange år, ha en tøff diagnose, er selvfølgelig beintøft. Og det trumfer alt. Men som pårørende blir man rett og slett utslitt til slutt. Det handler 100% om den syke. Man gir, og gir, og gir. Man er ofte "søppelbøtte" for den andre. Man er den som alltid må dra lasset, sørge for at ting går rundt. Man får selv ingen støtte, hver gang man ytrer at man har det vondt får man høre at den andre har det verre. (eller tenker det, så man lar være å dele i utgangspunktet). Når man snakker år med dette går man fullstendig tom.  

Selv om man er syk må man se den andre. Snakke sammen. Forstå at den andre også sliter med sitt, at den andre også trenger å bli sett. Forstå at de blir slitne, forstå at de også trenger en partner og støtte i livet, forstå at de sannsynligvis er livredd for hva som kan skje med personen de er glad i. 

Anonymkode: 0e614...d9e

[OnFire]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Typisk menn

Anonymkode: 7f0ca...d80

Typisk mannehater 😂

[Invicta]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er jeg urimelig?

Nei. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, OnFire skrev:

Typisk mannehater 😂

Lol, nei hater ikke menn, men er bare  blitt realist etter erfaringer . Bedre det enn å ha masse  forventninger  som blir brutt.  Menn er generelt  dårligere til å takle situasjoner hvor de må gi emosjonell støtte.  Er vel en  25% av alle kvinner  med  kreft som blir skilt har jeg lest, mens motsatt, når mannen  blir syk, ligger det bare på noen få prosenter.  

Anonymkode: 7f0ca...d80

[AnonymBruker]

Du er ikke urimelig, men dere må ta en grundig prat sammen. Kommunikasjon er utrolig viktig.

Er selv pårørende til en mann som fikk en alvorlig sykdom for et års tid siden. Han er for så vidt blitt «frisk» men har mye senplager, både psykisk og fysisk, og som pårørende blir jeg veldig tappet for energi til tider. Vi har små barn og det er tungt å være pårørende og samtidig fungere bra for barna. Vi har fått livene snudd på hodet på kort tid. Heldigvis kommuniserer vi godt og møter forståelse fra mannen på at også jeg blir utslitt, og vi prøver å forhindre at jeg utsletter meg selv helt oppe i alt som foregår. Det gagner ingen. Han kommuniserer også utmerket sin situasjon, ellers hadde det vært helt håpløst. Ofte har jeg dårlig samvittighet for jeg føler egentlig ikke at jeg har noe å klage over, men likevel, man bekymrer seg for de man er glad i og det er en stor mental påkjenning når partner blir syk. 

Kommuniser med mannen din og husk at det er tungt både å være den syke og den pårørende. Det skulle uansett bare mangle at han støtter deg, men det kan hende oppførselen hans er en forsvarsmekanisme fra hans side. Ofte føler man seg veldig maktesløs som pårørende og det kan nok gi utslag i ulike reaksjoner. 

Anonymkode: c4193...d72

[OnFire]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Lol, nei hater ikke menn, men er bare  blitt realist etter erfaringer . Bedre det enn å ha masse  forventninger  som blir brutt.  Menn er generelt  dårligere til å takle situasjoner hvor de må gi emosjonell støtte.  Er vel en  25% av alle kvinner  med  kreft som blir skilt har jeg lest, mens motsatt, når mannen  blir syk, ligger det bare på noen få prosenter.  

Anonymkode: 7f0ca...d80

Gjerne en kilde på dette. 25 % virker altfor høyt.