Kirkenerver !

[Gjest Miss.Chanel]

hvordan står det til med kirkenervene deres?

jeg gruer meg seriøst mye! :cry:

vurdert kontor, men ønsker jo kirke da.

magen min kommer til å vrenge seg tror jeg, dårlig bare å tenke på det! snakket med presten hvor fort han kunne gjøre det, ca 30 min sa han... jeg har massiv pannikangst.

[AvaAdore]

åh, jeg skulle ønske jeg skulle gå ned et kirkegulv... *drømme*

men vi gifter oss hos sorenskriver.

hehe

det er liksom litt av magien det der med å gå ned kirkegulet og at din far GIR DEG BORT...

[Gjest Miss.Chanel]

jeg tror det største problemet mitt blir å MÅTTE sitte på stolen, tanken med at jeg IKKE kan reise meg å "gå ut" , er det jeg sliter med.

[AvaAdore]

hehe har du "runaway Bride" planer?

Det går nok fint skal du se:)

[Gjest gjest1]

jeg tror det største problemet mitt blir å MÅTTE sitte på stolen' date=' tanken med at jeg IKKE kan reise meg å "gå ut" , er det jeg sliter med.[/quote']

Det går sikkert kjeeeempe-fint!! Det er kyrkja eg gledar meg ALLER mest til!! Lag vigsla slik de sjølv vil ha den! Finn tekstar som betyr noko for dykk, og få nokon de kjenner til å lese dei. Bruk songar og salmar de likar, og få presten til å vere litt personleg. Ta gjerne ein prat med han og forklar at du gruar deg, du er heilt sikkert ikkje den einaste.

Håpar det går fint... Lukke til!

[Gjest Miss.Chanel]

nei altså ikke sånn stikke av...

vis jeg føler meg litt låst, så får jeg panikk.

er også ufør pga. det. så det er ganske ille.

men jeg tar sannsynlig noe beroligene og skal jo ha champagne... man vet jo aldri, kansje det går fint.

[Gjest gjest1]

nei altså ikke sånn stikke av...

vis jeg føler meg litt låst, så får jeg panikk.

er også ufør pga. det. så det er ganske ille.

men jeg tar sannsynlig noe beroligene og skal jo ha champagne... man vet jo aldri, kansje det går fint.

Men du er jo ikkje låst? Du kan jo i teorien reise deg å gå når du vil! Og så sit du jo ved siden av den personen du skal dele resten av livet med, DET er vel ein fin tanke?

[Gjest Anonymous]

men jeg tar sannsynlig noe beroligene og skal jo ha champagne... man vet jo aldri' date=' kansje det går fint.[/quote']

sikkert unødvendig å si det, men obs-obs med beroligende og alkohol.....vet hva jeg snakker om

Så et program på tv om dette...da gikk det mye på preventive hensyn..som at man visste at man kunne benytte en annen utgang osv...Vet jo at man ikke vil det, men at man vet det skal gjøre at man ikke trenger å benytte seg av det... :-? Skjønner??? Litt dårlig forklart, men...

[Gjest Gjesta]

Jeg har panikkangst slik som deg. Det jeg syns var verst var å gå opp gulvet. Da jeg var vel oppe var alt greit. Jeg satt og titta rett på min kjære, og ble veldig beroliget av det.

Men som sagt, å gå opp var ille.

Men jeg overlevde. Og er glad for at jeg gjorde det.

Men ingenting kan få meg til å gjøre det igjen.

[Gjest Miss.Chanel]

gjest: ja har tenkt sånn jeg også, bare jeg vet jeg KAN gå ut den døra f.eks, så blir jeg roligere.

tex: huff det er ille å ha det slik!

[Gjest Anonymous]

Men som sagt, å gå opp var ille.

Men ingenting kan få meg til å gjøre det igjen.

Unnskyld meg, men hvor taktisk er det å si dette til trådstarter?? Greit å være ærlig, men noen antenner må man vel kunne ha.... :o

[Gjest gjest1]

Unnskyld meg, men hvor taktisk er det å si dette til trådstarter?? Greit å være ærlig, men noen antenner må man vel kunne ha.... :o

Det er vel greit å seie det som det er, blir ikkje betre å dikkedere, i alle fall. Trur Tex meiner at det var verdt det, for den eine gongen..

[Gjest Miss.Chanel]

vel, uannsett kan ingen skremme meg.... jeg er så nervøs fra før! :cry:

[Gjest Gjesta]

Unnskyld meg, men hvor taktisk er det å si dette til trådstarter?? Greit å være ærlig, men noen antenner må man vel kunne ha.... :o

Ser du ikke hva jeg skriver?

Jeg har panikkangst slik som deg. Det jeg syns var verst var å gå opp gulvet. Da jeg var vel oppe var alt greit. Jeg satt og titta rett på min kjære, og ble veldig beroliget av det.

Men som sagt, å gå opp var ille.

Men jeg overlevde. Og er glad for at jeg gjorde det.

Men ingenting kan få meg til å gjøre det igjen.

Hørt om å fortelle noen at en vet åssen de har det? Og å fortelle at en selv hadde det på samme måte, men trosset skrekken og klarte seg...?

[Gjest Miss.Chanel]

takk tex.

[Gjest Anonymous]

[Gjest Anonymous]

magen min kommer til å vrenge seg tror jeg' date=' dårlig bare å tenke på det! snakket med presten hvor fort han kunne gjøre det, ca 30 min sa han... jeg har massiv pannikangst.[/quote']

Hei!

Jeg har det sånn som deg jeg også, og det værste er tanken på at "man ikke kan gå på do midt i sermonien" når man er i en sånn situasjon, eller det er ihvertfall det JEG var mest bekymret for (alle opplever jo panikk angst på ulike måter).... for sånn som du har skrevet det så regelrett vrenger magen seg (ihvertfall skjer det med meg i nervøse situasjoner ) MEN.... nå har det seg sånn at jeg ER gift, og hele kirkesermonien gikk fantastisk fint! Jeg hadde mange rare tanker på forhånd, og trodde jeg skulle dø av nervøsitet. Men da selve dagen kom så fikk jeg en sånn utrolig ro over meg og har aldri vært så LITE nervøs i hele mitt liv - jeg klarte faktisk å glede meg over situasjonen, og når man går opp kirkegulvet har man andre ting å tenke på enn å "drite seg ut". Sermonien går kjappere enn du aner (Jeg anbefaler likevel at du ikke har klokke på deg). Se på presten og hør godt etter hva han sier - lev deg inn i hele sermonien slik at du får noe annet å tenke på, og ikke tenk "dersom " "hvis" og "tenk om..". De beste tankene du kan tenke på selve dagen er at ALLE ANDRE antageligvis er minst like nervøs enn deg, og at det er naturlig å være nervøs på en sånn dag. Tenk på din far som skal geleide deg ned kirkegulvet - din tilkommende som står i flere minutter og venter ved alteret.... foreldre, besteforeldre, og forloverne som står og kaldsvetter nede ved stolene sine .... tenk på at disse menneskene også har sin måte å være nervøs på!

Jeg garanterer at dette går MYE bedre enn du aner :D

Vet akurat hva du går gjennom og sender deg en klem!

Kjempe masse lykke til!

[Gjest Miss.Chanel]

jøjje!

sånn som du skriver er akurat sånn jeg tenker, viss at etc...

takk for fine ord og at du/dere forstår!

jeg og "må på do" ! :oops: når jeg blir nervøs. det er det slitsomste med angst... den dotrangen og panikken som plutselig oppstår uten forvarsel.

jeg har måtte begynt på noen medisiner igjen, de skal hjelpe innen den tid, men jeg kommer nok til å slite!

[Minerva Grey]

Har vanligvis ikke angst for oppmerksomhet, men var litt bekymret allikevel.

Gikk veldig bra, men var nok greit at jeg dyttet innpå en del mage-piller først. (Ja, jeg får også trøbbel med den når nervene melder seg.)

Tips:

Presten vår ville ha vielsen så tidlig i programmet som mulig, hvilket gjorde at vi etter kun kort tid var plassert side ved side i stolene fremme ved alteret, og kunne holde hverandre i hånden resten av tiden.

Vi satt og holdt hender, hvisket et og annet i øret på hverandre, og lurte oss til et og annet lite suss på kinnet.

[Gjest Miss.Chanel]

hva heter de magepillene?

jeg har tatt tarmrens kur forrige uke, C24 hette den, hjulpet litt...

men pålangt ner nok...må bare løpe på do noenganger... fort!

huff