Lærer du barnet ditt å ta igjen?

[Rampoline]

Dette er noe jeg har tenkt endel på i forbindelse med barneoppdragelse - bør man lære barnet sitt å ta igjen? Om en annen unge kaster sand, eller slår, eller tar lekene fra din unge, hvordan vil du at ditt barn skal reagere?

Selv føler jeg at det beste er å "vende det andre kinnet til", altså ikke ta igjen. Man løser jo ingenting ved å være slem tilbake? Det er jo galt å slå. På den annen side, så er det jo ikke bra om ungen blir fullstendig overkjørt heller......Jeg er så i tvil om hva som er det beste. Det kommer vel litt an på hvordan ungen er også - noen er jo mer beskjedne, mens andre er mer aggressive av natur. Jeg har selv alltid vært den beskjedne typen, og kan ikke huske å ha tatt igjen på noen (bortsett fra på søsteren min, da ), og jeg kan ikke si jeg føler noe innesteng frustrasjon fra barndommen eller noe.....

Hva gjør dere? Trenger å høre andres synspunkter her!

[Gjest Lionda_]

Jeg lærer sønnen min å si ifra til den det gjelder at han ikke liker det som blir gjort. Hvis noen slår - si at du ikke liker at han slår. Og det er det samme jeg gjør hvis han gjør noe jeg ikke liker. Hvis han slår, sier jeg at det liker jeg ikke. Og hjelper ikke det, så holder jeg hendene hans til han lover å slutte. Det er vel mulig han lærer seg den metoden også fordi jeg gjør det sånn. Han er ganske stor og sterk, han har en fordel der. Dessuten lærer jeg ham at hvis han har sagt ifra, og prøvd å få den andre til å slutte uten at det hjelper, kan han gå og hente en voksen. Det er lov å be om hjelp hvis man ikke kan løse konflikten på en fredelig måte. Han er bare tre år ennå, men det virker som han prøver å følge det jeg sier. Og det hender til og med det funker

Lionda :kgsmil:

[Mathias]

Det er kanskje mange tilfeller av grov vold som kunne blitt unngått dersom vold ble reagert på allerede fra småbarnsalder...?

Vold er ikke akseptabelt hverken fra barn eller voksne. Begynner min lille gutt å slå, slutter jeg leken og går... Men gjør det tydelig at det er slåingen jeg ikke liker, jeg liker fremdeles ham... (Det snakker vi om når han kommer og vil ha med med igjen/ber om unnskyldning.

Vi lærer ham å gå og si ifra om andre slår ham.

Vanskelig å først lære dem å ta igjen, og senere lære dem at å slå er galt...?

[Gjest Anonymous]

Jeg mener at barn skal ta igjen på samme måte dersom de bli utsatt for noe, men de skal aldri starte noe selv. Skal en f eks en gutt på 8 år bare ta i mot slag og spark fra en på samme alder uten å ta igjen? Nei, mener jeg.

[Viking]

Barnet trenger ikke stå å ta imot, men forlate situasjonen.

Syns dette er litt individuelt, noen barn har et temprament som gjør at dem automatisk tar igjen.

Vår yngste sønn er av det kaliberet, det er sjelden han starter noe, men er rask til å ta igjen, og tar ofte ting i verste mening. Dulter noen borti han tror han med engang at de gjorde det for å være stygge med han. Dette ender ofte i at han får kjeft for noe han ikke startet. Jeg prøver da å få ham til å forstå (han er 4.5 år) at han heller skal gå vekk fra situasjonen, eller gi beskjed til voksne.

Jeg synes den trenden med at barna helst ikke skal sladre er litt usunn og jeg. Syns ikke det gjør noen å lære barna å gi beskjed om de opplever noe de ikke liker. Kan forstå at det i en viss alder blir slitende, da spesielt jenter er ekstreme med å sladre, men det går over, og da er min erfaring at barna lærer at de kan komme til mamma og pappa med problemer som vi i fellesskap kan prøve å løse.

[Gjest Anonymous]

ekstremt opptatt av å sladre ja - gjett om jeg kjenner igjen den. (min 8-åring: det er ikke for å sladre altså mamma, men vet du hva bla bla bla bla). :D

jeg har gått litt bort fra at de skal fortelle meg hvis noe skjer - dvs sladring fordi jeg nå er så lei av sladring i tide og utide. barna må få lov å skrike og rope og bli sinna på andre, men vold og herværk det er overhode ikke lov - DA skal det sladres!!

[Gjest Cassandra, ikke innlogget]

Jeg mener at det blir helt feil å lære barna å ta igjen. I alle fall når det gjelder slåing, sparking, biting osv. Jeg blir skikkelig forbanna dersom min sønn på ti år kommer hjem og forteller at han har vært med å kaste stein..... og så rettferdiggjør han det fordi det ikke var HAN som begynte. Det er det samme for meg hvem som begynte. Det hele kan ende med katastrofe okke som hvem som startet krigen!! Jeg mener også at barna skal hente en voksen, eller ta igjen verbalt. Og da mener jeg ikke verbalt på en "Slem" måte. Jeg mener ikke barna mine skal mobbe på noe vis, men jeg forteller dem at å slå er å vise at du ikke er god nok i snakke tøyet ditt, og må ty til vold for å klare deg i livet. Vi kan ikke akseptere at barna våre slår hverandre. Hvor i alle dager skal det ende? Det er sannelig ikke rart det er krig her i verden, sier jeg bare!!

Jeg mener at å fortelle en voksen om situasjoner barna finner vanskelige å takle alene, er IKKE å sladre!!!! Det er å fortelle om konflikter en ikke klarer å løse.

Så.... NEI.... jeg mener at vi gjør barna URETT dersom vi lærer dem å slå igjen. For barna klarer ikke alltid å forstå når det er NOK. På skolen til sønnen min ble et barn nesten kvalt... han ble faktisk nesten drept... fordi noen skulle TA IGJEN. Slik kan vi IKKE ha det!!!!!

[ms.sofie]

jeg har en episode som hendte mitt barn maja(2,5) og min venninnes barn trine(3).

Vi var på besøk hos min venninne, er de to små lekte en dag. men trine var veldig sjalu på maja som fikk mye oppmerksomhet av trines søsken. (det var før vi voksne oppfattet det) Hun dyttet, tok i fra lekene maja hadde og kleip. maja ble fortvilt, men gjorde ikke noe igjen. Vi prøvde det meste for å få trine til å holde opp, men hun holdt ikke opp. Og en gang maja og jeg var på do, foreslo jeg som siste mulige løsning at hun skulle dytte tilbake når trine gjor det.

Da sa min veslevoksne datter: nei mamma, da får jo trine ondt"

de er herlige, de ongene

[Fjelltussa]

Jeg synes ikke å ta igjen er noen løsning generelt sett, men jeg synes det er veldig viktig å lære barna at de ikke skal finne seg i hve som helst - enten det kommer fra andre barn, ungdom eller voksne! Men å ta igjen ved å slå eller å sparke holder jo ikke i lengden. Et barn vil kanskje få "fienden" til å holde opp ved å ta igjen slik, men når det blir eldre fungerer ikke det lenger. derfor er det viktig å lære barnet, helt fra begynnelsen av, at det er et individ som har krav på respekt, og å bli tatt seriøst. Barnet må lære å kunne snakke for seg - selv om det er lettere sagt enn gjort for de minste - men viktig er det uansett. -Også kan de komme til noen voksne om de ikke klarer å håndtere situasjonen selv. Men jeg synes ikke en bør ta det altfor alvorlig hvis et barn slår eller sparker en gang i mellom, så enge det ikke er det vanlige. Si fra at det ikke er noe ålreit, men ikke vær for nidkjær på det! barnet må få finne ut hva som er greit og hva som ikke er greit på egen hånd!

[Pearl]

Dette emnet er vel et hett tema i alle familier til tider, vi har også diskutert det opp og ned.

Jeg synes det er et veldig vanskelig tema , men jeg synes det er forskjell på å ta igjen og det å utøve vold.

Når barna er så små som 1-3 år er det bra at de lærer seg at å gjøre andre vondt ikke er akseptabelt. Det er på denne tiden de prøver ut mest når det gjelder å slå , bite og klype osv. Men når de blir eldre forstår ungene mye mer.

Min sønn på 5 år vet veldig godt at han ikke har lov til å gjøre andre vondt, men jeg sier til ham at han ikke skal godta at kompiser er stygg med han heller. Han har lært seg å si ifra, hjelper ikke dette har jeg bedt ham om å dytte personen vekk, hjelper ikke dette må han ta igjen.

Unger lærer mer av å løse konflikter selv enn alltid å rømme fra dem eller at andre ordner opp for dem.

Vi må huske på at det ikke alltid er voksne til stede når konflikter oppstår og da er det viktig at barna kan og tørr forsvare seg.

Men forskjellen ligger i forskjellen på rett og galt, det er det barn skal lære seg. Hvis de lærer hjemme at det å slå ikke er en måte å ordne konflikter på, bruker de som regel ikke denne metoden. Foreldrene har en veldig viktig oppgave med å slå ned på voldelig oppførsel allerede når den viser seg i 1-2 års alderen. Lærer de ikke at det er galt da, blir det værre å slå ned på dette når de er 5-6 år

For at barna ikke skal bli hakkekyllinger må de lære seg å ta igjen både verbalt og fysisk, men de skal også vite at de aldri skal gjøre vondt først.

De skal læres hvor grensene går og dermed er det opp til oss foreldre å gi dem en god oppdragelse.

Hakkebakkens "Du skal alltid være god og snill" er en flott regel, men den fungerer ikke alltid i praksis. Det er en veldig hard verden våre barn skal vokse opp i, den viktigste oppgaven vårs er å lære dem å takle vanskelige oppgaver, både på godt og ondt.

[Mathias]

Mange gode svar her! :D

PÅ min skole lærer vi barna at ingen har rett til å bestemme over andres kropp... Ingen har rett til å bestemme at andre skal ha det vondt...

Det finnes da andre metoder enn vold for å takle at andre slår... Og de er ofte mer effektive enn å slå tilbake.... Da er jo begge like gode (dårlige)

[Silfen]

Lærer barna mine at det er galt å ta igjen.

Men har samtidig sagt til søsteren min da hun var ca 9-10 år at hun hadde lov til å ta igjen når klassens plageånd gikk og sparket henne konstant gjennom en hel skoledag uten at læreren tok affære.

I visse situasjoner er man NØDT til å ta igjen, for ikke å ende opp som hakkekylling.

Ser andre barn at man er svak(ja, å gå fra en situasjon kan oppfattes som svakhet) er det en god unnskyldning for å begynne mobbing/videre plaging.

[Gjest Starya]

Nei huff, det kunne jeg aldri lære min sønn... Diskuterte dette med en bekjent som har jobbet på skolen til min sønn, og vi var enige i at dersom min sønn skulle ta igjen, var det fare for at han kunne gjøre skikkelig skade... Han er pokker så sterk for alderen, og har i tillegg litt vanskelig for å kontrollere egne bevegelser, slik at en vennlig klapp på skulderen nesten kan ende opp som et slag..

Men: Det betyr selvsagt ikke at han skal finne seg i ting. NOE må han lære seg å heve seg over. Ellers sier han i fra til den det gjelder, nytter ikke det tar han kontakt med en voksen.

Og selvfølgelig: skulle han komme i en situasjon der noen slår ham, og han ikke kan tilkalle voksen eller forlate, da må han jo kunne forsvare seg!