Vil ikke være eier / sjef.

[AnonymBruker]

Jeg vet, jævla rar problemstilling.. lurer på om flere kjenner på det samme?

Tok over firmaet jeg jobbet for i 15år, for ca. 2 år siden. Kjøpte ut sjefen, for en symbolsk sum. Lå hele tiden i kortene, at jeg skulle ta over.

Merk at det er en liten bedrift, vi var 3 ansatte, er nå blitt 5.. Typ håndverker-bedrift.

Greia er at, på en måte er det behagelig å være sjef, har ingen «over meg» jeg må svare for, kan til større grad styre egen arbeidsdag osv,

får også mye tillit av de ansatte, sier de er glade for å jobbe med meg..

Greia er at, jeg syntes det er mye styr ved å være «sjef».. I forhold til å utvikle produktet vårt, ta ansvar med tanke på reklame, konkurranse etc.. Det er ikke, objektiv sett, så mye ekstra å gjøre i seg selv.. Setter jeg av 1 time ekstra hver dag, og jobber litt helg, så er det overkommelig..

Lønna, tja.. gått opp ca. 20-30%.. firmaet går egentlig veldig bra, bedre enn det har gått de siste 10 årene. Og jo, jeg skal ta noe av æren for det..

Dog,

jeg kjenner litt på savnet fra å «bare» være ansatt, der mine arbeidsoppgaver er klart definerte, og jeg slipper kjenne på «vissheten» om at: hvis firmaet går dårlig - mitt ansvar; firmaet må utvikles - mitt ansvar; misfornøyde ansatte - mitt ansvar.

Og det er litt slitsomt for hodet, så vet ikke helt om det er verdt det ..

Flere som har / har hatt det slik??

Anonymkode: 52094...d91

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet, jævla rar problemstilling.. lurer på om flere kjenner på det samme?

Tok over firmaet jeg jobbet for i 15år, for ca. 2 år siden. Kjøpte ut sjefen, for en symbolsk sum. Lå hele tiden i kortene, at jeg skulle ta over.

Merk at det er en liten bedrift, vi var 3 ansatte, er nå blitt 5.. Typ håndverker-bedrift.

Greia er at, på en måte er det behagelig å være sjef, har ingen «over meg» jeg må svare for, kan til større grad styre egen arbeidsdag osv,

får også mye tillit av de ansatte, sier de er glade for å jobbe med meg..

Greia er at, jeg syntes det er mye styr ved å være «sjef».. I forhold til å utvikle produktet vårt, ta ansvar med tanke på reklame, konkurranse etc.. Det er ikke, objektiv sett, så mye ekstra å gjøre i seg selv.. Setter jeg av 1 time ekstra hver dag, og jobber litt helg, så er det overkommelig..

Lønna, tja.. gått opp ca. 20-30%.. firmaet går egentlig veldig bra, bedre enn det har gått de siste 10 årene. Og jo, jeg skal ta noe av æren for det..

Dog,

jeg kjenner litt på savnet fra å «bare» være ansatt, der mine arbeidsoppgaver er klart definerte, og jeg slipper kjenne på «vissheten» om at: hvis firmaet går dårlig - mitt ansvar; firmaet må utvikles - mitt ansvar; misfornøyde ansatte - mitt ansvar.

Og det er litt slitsomt for hodet, så vet ikke helt om det er verdt det ..

Flere som har / har hatt det slik??

Anonymkode: 52094...d91

Mange. ❤️ 

Anonymkode: 189e6...c36

[AnonymBruker]

Kan du få inn en medeier og fordele ansvaret?

 

Anonymkode: c5366...66b

[AnonymBruker]

Ja, det er slik det er å være eier / leder av egen bedrift. Da har man til syvende og sist ansvar for alt selv, og det er ingen man kan henvende seg til i bedriften (med mindre man har et litt større selskap med et reelt styre som øverste organ). Det er den oppgaven man tar på seg når man kjøper en bedrift og trer inn som daglig leder/administrerende direktør. 

Hvorvidt det er verdt det må man selv vurdere underveis. Hvis du er lei og lite motivert, så kan du vurdere følgende:

- Selge deg helt ut og eventuelt bli "vanlig" ansatt igjen. Kanskje er det en av de ansatte som kan tenke seg å ta over?
- Som noen andre nevnte: Få inn en medeier, som kanskje kan bli nestleder
- Hvis firmaet går bra nok, ansette noen andre som daglig leder. Da kan du konsentrere deg om oppgaven som eier, og det er også mulig å være ansatt i firmaet som eier uten å være daglig leder. 

Anonymkode: cf29a...bb9

[AnonymBruker]

Ikke eier, men jeg ble "presset" til å bli sjef. Det kom brått på og hadde i utgangspunktet ikke lyst i det hele tatt. Men ble oppmuntret og heiet frem med lovnadsord om at jeg var den eneste de ønsket i posisjonen og den mest skikkede. I ettertid forstod jeg at det var vel mer snakk om å spare tid og penger på opplæring av evnt nyansatt. 

Trivdes overhodet ikke. Mas fra alle kanter så jeg aldri fikk fullført arbeidsoppgavene mine, intervjuer, se trynet mitt i avisa hele tiden, personalansvar, kurs, farting hit og dit over hele landet. 

Jeg var som deg og tok meg i å savne min gamle jobb hvor jeg kunne legge igjen jobben når jeg var ferdig for dagen. Plutselig hadde jeg en jobbtlf jeg var pliktet til å ha på meg døgnet rundt og den kimte i ett sett. Fikk aldri fri selv om jeg hadde fri. Det var virkelig et mareritt. Lønna var heller ikke såå mye bedre enn den jeg hadde tidligere så jeg angret meg som en hund. 

Endte med at jeg ble overarbeidet og alvorlig syk. Jeg var virkelig ikke den rette til den jobben, introvert og beskjeden som jeg er. Jeg gjentar - et mareritt..... 

Anonymkode: 60196...fff

[AnonymBruker]

Jeg ville sett meg om etter en partner eller lignende. Eller kanskje du har en ansatt som gjerne gjør litt sånt? I min bedrift fordeler vi sånt på de ansatte også - de som har lyst og viser initiativ. Det er ingenting i veien for at Ola tar seg av markedsføringen om han synes det er spennende eller Kari tar seg av kundekontakten om hun liker det. 

Forøvrig, jo mer ansvar jeg har "hengende" over meg jo mer trives jeg. Samboeren min får hetta om ikke han er fullstendig ferdig før kl 16 og kan gå hjem og "hvile hjernen" som han så fint sier. Vi er alle forskjellige og det er ingenting i veien med å ikke trives med det - du lever bare en gang, gjør noe med det

Anonymkode: c0ed8...2b2

[AnonymBruker]

Elsker å bare være ansatt selv, angrer ikke et sekund på at jeg stopper lederjobben. Nå jobber jeg også kun 60%, 3 dager i uken.

Før dette var jeg mellomleder, avdelingsleder og daglig leder. Aldri igjen!!! Å leve for arbeidslivet er totalt bortkastet, bare stress og jag. Det får man ingenting igjen for, kun en høyere lønn. Og et håpløst liv som kan bli helt ødelagt privat pga alt du skal igjennom på jobb.

Anonymkode: b63fb...0e4

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Elsker å bare være ansatt selv, angrer ikke et sekund på at jeg stopper lederjobben. Nå jobber jeg også kun 60%, 3 dager i uken.

Før dette var jeg mellomleder, avdelingsleder og daglig leder. Aldri igjen!!! Å leve for arbeidslivet er totalt bortkastet, bare stress og jag. Det får man ingenting igjen for, kun en høyere lønn. Og et håpløst liv som kan bli helt ødelagt privat pga alt du skal igjennom på jobb.

Anonymkode: b63fb...0e4

Men det er vel helt greit hvis man ønsker det syntes jeg. Å være leder er noe de aller fleste gjør en periode i livet (For å få erfaring, for å spare opp ekstra penger til bolig eller andre investeringer e.l.), men veldig ofte ikke hele arbeidslivet. Og det går faktisk helt fint for de fleste. Faktisk er det vel mest fornuftig å gjøre det slik siden det å være leder kan være vanvittig krevende slik at det er lurt å trekke seg mens leken ennå er god i stedet for å kjøre seg helt i veggen. For bedriften er det som regel heller ikke fornuftig å ha samme leder for lenge, siden ledere som andre arbeidstakere blir litt for satt i sin arbeidshverdag. Man trenger nye impulser og krefter fra tid til annen, kanskje særlig i en tid som dette der det skjer store omveltninger i arbeidslivet. 

Anonymkode: cf29a...bb9

[AnonymBruker]

Hei, takk for svar. Var redd for at jeg skulle bli latterliggjort over dette

Får kjenne litt mer på hva jeg skal gjøre, men gidder ikke et arbeidsliv der all fritid ender opp med stress og bekymringer,

samtidig ser jeg jo rundt meg, folk som starter opp i samme bransje, og ELSKER det...

Anonymkode: 52094...d91