Ensomt på studiet

[AnonymBruker]

Hei.

Er nok flere som er i samme situasjon som kan dele litt råd og erfaringer.

Jeg går nå fjerdedåret på et seksårig studium og hadde i utgangspunkt et godt nettverk på kullet de tre første årene. Det var folk jeg hengte med utenom, satt med i forelesninger og var komfortabel med. Jobbet hardt for å bli kjent og var fornøyd med det (kjente ingen i byen fra før). Tredje året begynte folk å forsvinne pga de valgte å bytte studie, kullet ble delt i to og noen kom i den andre halvdelen osv., men jeg hadde fremdeles noen gode venner. Nå i 4. strøk de siste og må gå om igjen, og jeg har ingen jeg er close med lenger. Riktignok kan jeg møte de utenom skolen + andre jeg kjenner fra en studentforening jeg er med i, men det er så ensomt i forelesninger at jeg så vidt går lenger. Jeg er ikke komfortabel med å sitte helt alene på en rad, og det er vanskelig å bli kjent med nye fordi alle har sin klikk nå (og det hadde jeg jo en gang i tiden også). Bedt om å bytte til den andre kullhalvdelen men frem til det må jeg holde ut. Vanskelige når alle andre har en gjeng.

 

Noen råd? Slikt som dette går veldig inn på meg. Jeg kan møte andre utenfor men det blir ikke så ofte når vi har så mange forelesninger. Skal jeg bare slutte å gå? Er veldig ensomt i pausene (og de andre har annerledes timeplan så de kan ikke møte meg da). Takk for råd. Jeg synes det er vondt at jeg har mistet alle.

Anonymkode: 72631...5b6

[AnonymBruker]

Jeg var helt alene i et helt semester da jeg først begynte å studere. Jeg flyttet til en ny by, mange hadde sine klikker fra før, resten hadde venner utenfor skolen eller familie å være med. Jeg holdt ut og etterhvert så begynte jeg å få meg venner litt på litt.

Hva fikk meg til å ikke droppe ut med en gang som sikkert mange ville ha gjort? Jeg så på avkastningen jeg ville få etter studiene og at hvis jeg droppet ut nå så ville fremtidige meg angre forferdelig på det. 

Du har det nok kjipt nå, men om 2-3 år så vil du definitivt syntes det var verdt det, og til da så vil du uansett ha klart å danne flere bekjentskap/vennskap.

Anonymkode: 72399...458

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var helt alene i et helt semester da jeg først begynte å studere. Jeg flyttet til en ny by, mange hadde sine klikker fra før, resten hadde venner utenfor skolen eller familie å være med. Jeg holdt ut og etterhvert så begynte jeg å få meg venner litt på litt.

Hva fikk meg til å ikke droppe ut med en gang som sikkert mange ville ha gjort? Jeg så på avkastningen jeg ville få etter studiene og at hvis jeg droppet ut nå så ville fremtidige meg angre forferdelig på det. 

Du har det nok kjipt nå, men om 2-3 år så vil du definitivt syntes det var verdt det, og til da så vil du uansett ha klart å danne flere bekjentskap/vennskap.

Anonymkode: 72399...458

Ikke ts, men jeg er i første semesteret nå, har ikke klikket noe med de i faddergruppa mi, er derfor veldig redd for å være utenfor resten av de årene. Hvordan fikk du deg venner sånn etterhvert?:) 

Anonymkode: 2b5c8...137

[AnonymBruker]

Ikke slutt å gå på forelesninger! Det er jo en mulighet for at du får bytte gruppe, da er det viktig at du henger med. 

Dessuten er der helt sikkert andre i din situasjon. Det er bare ikke så lett å se dem med en gang. Sett deg ved siden av en annen som sitter alene på en rad. Så har du plutselig en ny venn.

Anonymkode: 30ed3...47b

[AnonymBruker]

Husk at dette ikke er for alltid! Det er en periode og du går videre etterpå! Hold ut, det er verdt det. ❤️

Anonymkode: 227e0...0f4

[AnonymBruker]

Du må endre innstillingen din. Selv om du er alene så trenger du ikke å være ensom. 

Anonymkode: 93f3a...4dd

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du må endre innstillingen din. Selv om du er alene så trenger du ikke å være ensom. 

Anonymkode: 93f3a...4dd

Enig,  blir så lei av disse ensomhetstrådene. Å synes synd på seg selv hjelper ingenting, du må gjøre noe med det!

Sitter hjemme på hybelen å syter som en drittunge, "ingen liker meeeeg, buhu!!" Voksne mennesker over 18år kan ikke holde på slik. Kom deg ut!!

Anonymkode: 57c68...f2d

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Enig,  blir så lei av disse ensomhetstrådene. Å synes synd på seg selv hjelper ingenting, du må gjøre noe med det!

Sitter hjemme på hybelen å syter som en drittunge, "ingen liker meeeeg, buhu!!" Voksne mennesker over 18år kan ikke holde på slik. Kom deg ut!!

Anonymkode: 57c68...f2d

Lurer på om du har opplevd å føle det på denne måten noen gang? Da er det ikke så rart man søker råd rundt omkring, og mange tørr kanskje ikke å snakke med de nærmeste, fordi dette er et veldig stigmatiserende tema. Synes ikke det der var noe greit å skrive til noen i en sårbar situasjon.!! 

Anonymkode: 2b5c8...137

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Enig,  blir så lei av disse ensomhetstrådene. Å synes synd på seg selv hjelper ingenting, du må gjøre noe med det!

Sitter hjemme på hybelen å syter som en drittunge, "ingen liker meeeeg, buhu!!" Voksne mennesker over 18år kan ikke holde på slik. Kom deg ut!!

Anonymkode: 57c68...f2d

Ts her. Dette kan du spare deg for. Tok meg mye mot å skrive dette her, og var redd for slike svar som deg. Har rapportert deg, du kan dra til et visst sted.

 

Sitter ikke og synes synd i meg selv, om du leser innlegget mitt ser du at jeg virkelig at jeg har prøvd og at jeg sitter ikke alene hjemme, har venner utenom skolen. Har virkelig prøvd å gjøre noe med det.

Anonymkode: 72631...5b6

[AnonymBruker]

Enten fortsetter du å gå, eller så belager du deg på selvstudium. Hvis du vil bli kjent med andre i din kullhalvdel må du være imøtekommende, snakke med de andre og ta initiativ. Det er flere som bytter kull på grunn av permisjon eller stryk på eksamen, og de fleste klarer jo seg sosialt til tross for at det allerede er etablerte vennegjenger. Tenk på vennene dine som må håndtere nederlaget med å gå året om igjen, vurdere om de bør fortsette eller ikke og eventuelt da bytte til et kull der de ikke kjenner noen. Det er ikke særlig kult det heller, og ensomt er det nok også. Når dere er flere som sliter skjønner jeg ikke hvorfor dere ikke støtter dere mer på hverandre som venner faktisk gjør. 

Anonymkode: 7ab6f...57c

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Lurer på om du har opplevd å føle det på denne måten noen gang? Da er det ikke så rart man søker råd rundt omkring, og mange tørr kanskje ikke å snakke med de nærmeste, fordi dette er et veldig stigmatiserende tema. Synes ikke det der var noe greit å skrive til noen i en sårbar situasjon.!! 

Anonymkode: 2b5c8...137

Jeg er veldig sikker på at vennene hennes fra studiet som må gå ned et kull ikke har det så bra nå heller. 

Anonymkode: 7ab6f...57c

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er veldig sikker på at vennene hennes fra studiet som må gå ned et kull ikke har det så bra nå heller. 

Anonymkode: 7ab6f...57c

Hva faen har dette med denne tråden å gjøre?? IKKE EN DRITT. Slutt å være usaklig og spore av! 

Anonymkode: 17be5...562

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Enig,  blir så lei av disse ensomhetstrådene. Å synes synd på seg selv hjelper ingenting, du må gjøre noe med det!

Sitter hjemme på hybelen å syter som en drittunge, "ingen liker meeeeg, buhu!!" Voksne mennesker over 18år kan ikke holde på slik. Kom deg ut!!

Elsker å være alene jeg. Har studier og jobb der jeg er veldig tett på mennesker hele tiden, og har kone, så alenetiden min verdsetter jeg stort. Savner å ha mer alenetid sånn egentlig.

Anonymkode: 69af5...987

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva faen har dette med denne tråden å gjøre?? IKKE EN DRITT. Slutt å være usaklig og spore av! 

Anonymkode: 17be5...562

I all verden? Jeg er da ikke usaklig. Det var en kommentar til at man ofte ikke vil snakke med de nærmeste om det fordi det er stigmatiserende, men jeg påpekte at vennene dine nok heller ikke har det bra for å understreke at du nok ikke er alene om det. 

Du virker ærlig talt uhyggelig. 

Anonymkode: 7ab6f...57c

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I all verden? Jeg er da ikke usaklig. Det var en kommentar til at man ofte ikke vil snakke med de nærmeste om det fordi det er stigmatiserende, men jeg påpekte at vennene dine nok heller ikke har det bra for å understreke at du nok ikke er alene om det. 

Du virker ærlig talt uhyggelig. 

Anonymkode: 7ab6f...57c

Jeg er ikke TS. Det hjelper ikke TS at andre også har det vondt. 

Jeg er drittlei av folk som vrir diskusjoner over på noe annet enn det det handler om.

Og du har helt rett, jeg er et jævlig ekkelt menneske, men det er også usaklig. 

Anonymkode: 17be5...562

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke TS. Det hjelper ikke TS at andre også har det vondt. 

Jeg er drittlei av folk som vrir diskusjoner over på noe annet enn det det handler om.

Og du har helt rett, jeg er et jævlig ekkelt menneske, men det er også usaklig. 

Anonymkode: 17be5...562

Klart det hjelper TS om flere i vennegjengen har det vondt og de kan støtte hverandre og vise hverandre forståelse. 

Anonymkode: 7ab6f...57c

[AnonymBruker]

Ts her. Ja vi prøver å støtte hverandre og møtes utenfor studiet . Kjipt for de og. Men saken er at vi alle fire må finne oss til rette på nytt, og i hvert vårt kull. 

Jeg prøvde å hjelpe dem med lesing til konten men gikk ikke bra da heller. Fint om folk her ikke kan tenke så svart-hvitt. Jeg tenker masse på dem og er glad de fremdeles er i byen.

Anonymkode: 72631...5b6

[AnonymBruker]

On 9/9/2019 at 8:59 PM, AnonymBruker said:

Ikke ts, men jeg er i første semesteret nå, har ikke klikket noe med de i faddergruppa mi, er derfor veldig redd for å være utenfor resten av de årene. Hvordan fikk du deg venner sånn etterhvert?:) 

Anonymkode: 2b5c8...137

Svarer på denne, jeg. Jeg ble med i en studentforening semesteret etterpå, og det gjorde all forskjell. Etterhvert ble jeg også kjent med folk på studiet. Litt overfladisk, men nok til hyggelig skravling. Elsket studietida, men følte meg alene det første semesteret. Tipset mitt til deg er derfor å sjekke ut ulike foreninger. Og ikke mist håpet, det har bare gått en måned. Det er litt utrygt og ensomt for mange i starten, men jeg lover at det går seg til.

til TS: fortsett med forelesningene. Du føler på at du er ensom, og da virker det som om det bare er du som sitter alene. Men det går seg til, selv om de gode vennene ikke tar samme fag. Pausene er ikke akkurat så lange at man har tid til så mye sosialisering uansett. 

Anonymkode: 6b3d1...acc

[AnonymBruker]

Hei TS. Jeg er en sosial jente med et godt kontaktnettverk nå og føler jeg har mer enn nok venninner. Men på bachelorstudiet mitt som var 3-årig hadde jeg aldri venner, nesten motsatt - mange av de jeg gikk i klasse med var rett og slett fiendtlige og det var mobbekultur. Dette var barnehagelærerstudiet(!). Så jeg synes du bare skal holde ut, sånn er det dessverre ofte for mange som studerer. Mange er ensomme igjennom hele studietiden, du må være glad for at du i det minste har hatt venner i deler av studietiden din. Du studerer for å få en utdanning og det er vel det viktigste. Jeg studerte også i seks år og halvparten av tiden var jeg totalt venneløs. Hvis jeg klarte det, klarer garantert du det også  

Hva med å melde deg inn i noe utenom studiene som kan gi deg nye venner? Idrett, hobby, frivillighet etc.? 

Anonymkode: b5c98...925

[Serafin]

På 9.9.2019 den 17.06, AnonymBruker skrev:

Hei.

Er nok flere som er i samme situasjon som kan dele litt råd og erfaringer.

Jeg går nå fjerdedåret på et seksårig studium og hadde i utgangspunkt et godt nettverk på kullet de tre første årene. Det var folk jeg hengte med utenom, satt med i forelesninger og var komfortabel med. Jobbet hardt for å bli kjent og var fornøyd med det (kjente ingen i byen fra før). Tredje året begynte folk å forsvinne pga de valgte å bytte studie, kullet ble delt i to og noen kom i den andre halvdelen osv., men jeg hadde fremdeles noen gode venner. Nå i 4. strøk de siste og må gå om igjen, og jeg har ingen jeg er close med lenger. Riktignok kan jeg møte de utenom skolen + andre jeg kjenner fra en studentforening jeg er med i, men det er så ensomt i forelesninger at jeg så vidt går lenger. Jeg er ikke komfortabel med å sitte helt alene på en rad, og det er vanskelig å bli kjent med nye fordi alle har sin klikk nå (og det hadde jeg jo en gang i tiden også). Bedt om å bytte til den andre kullhalvdelen men frem til det må jeg holde ut. Vanskelige når alle andre har en gjeng.

 

Noen råd? Slikt som dette går veldig inn på meg. Jeg kan møte andre utenfor men det blir ikke så ofte når vi har så mange forelesninger. Skal jeg bare slutte å gå? Er veldig ensomt i pausene (og de andre har annerledes timeplan så de kan ikke møte meg da). Takk for råd. Jeg synes det er vondt at jeg har mistet alle.

Anonymkode: 72631...5b6

Drit i de på skolen. Få deg en hobby ved siden av skolen. Hvis du finner likesinnede mennesker på en hobby du interesserer deg for så kan det hende at du opplever at du får gode venner der. Og du får fylt hverdagens innhold med noe annet enn bare studier og mas og noe du kan glede deg til når forelesningene og lesingen er ferdig for dagen.