Vanskelig, uforutsigbar sjef.

[AnonymBruker]

Noen som kjenner seg igjen her og har noen råd til meg? Sjefen min er altså vanskelig å ha med å gjøre. Hun har et veldig variabelt humør, og endrer adferd alt etter hvordan humøret er. Feks i avdelingsmøter hvor hun er i godt humør så er hun sååå fornøyd med alles innsats og generelt positiv til alt. Mens neste gang kan alt være galt, og hun blir oppfarende og nesten litt aggressiv.

Det samme med medarbeidersamtaler - treffer jeg henne på en god dag så er det ikke måte på hvor fornøyd hun er med meg. Og selv om hun ikke er direkte usaklig når hun har en dårlig dag, så blir det mye aggressivitet og unødvendig pirking på alt. I tillegg så husker hun ikke hva vi gikk gjennom forrige gang, så jeg må hele tiden repetere.

Blir så usikker av den type oppførsel for jeg vet aldri hvor jeg har henne, og dette fører til at jeg unngår henne så mye jeg kan. Ser jeg henne i kaffekøen så venter jeg til hun har gått, setter meg lengst vekke fra henne rundt kantinebordet. Jeg er nok litt konfliktsky, men jeg er omgjengelig og lett å ha med å gjøre, og har aldri opplevd en slik oppførsel hos noen før. Hører selvfølgelig andre kommentarer fra kollegaer om hvor vanskelig denne sjefen er, men unngår helst den type slike baksnakking.

How to act?

Anonymkode: f0f22...88e

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Noen som kjenner seg igjen her og har noen råd til meg? Sjefen min er altså vanskelig å ha med å gjøre. Hun har et veldig variabelt humør, og endrer adferd alt etter hvordan humøret er. Feks i avdelingsmøter hvor hun er i godt humør så er hun sååå fornøyd med alles innsats og generelt positiv til alt. Mens neste gang kan alt være galt, og hun blir oppfarende og nesten litt aggressiv.

Det samme med medarbeidersamtaler - treffer jeg henne på en god dag så er det ikke måte på hvor fornøyd hun er med meg. Og selv om hun ikke er direkte usaklig når hun har en dårlig dag, så blir det mye aggressivitet og unødvendig pirking på alt. I tillegg så husker hun ikke hva vi gikk gjennom forrige gang, så jeg må hele tiden repetere.

Blir så usikker av den type oppførsel for jeg vet aldri hvor jeg har henne, og dette fører til at jeg unngår henne så mye jeg kan. Ser jeg henne i kaffekøen så venter jeg til hun har gått, setter meg lengst vekke fra henne rundt kantinebordet. Jeg er nok litt konfliktsky, men jeg er omgjengelig og lett å ha med å gjøre, og har aldri opplevd en slik oppførsel hos noen før. Hører selvfølgelig andre kommentarer fra kollegaer om hvor vanskelig denne sjefen er, men unngår helst den type slike baksnakking.

How to act?

Anonymkode: f0f22...88e

Tror hun har personlige problemer. Det beste er å «kill them with cindness». 

Sjefer kan ødelegge mye, så hvis du har bestemt deg for å bli, gjør du klokest i å smile, være blid og svare hyggelig. For all del, ikke gå i konflikt med sånne folk. Hun har makt til å gjøre livet ditt til et helvete. 

Anonymkode: 6b7ed...e4b

[AnonymBruker]

Har ikke noe råd, men sliter med noe av det samme selv. Helt forferdelig situasjon.

Anonymkode: b3a99...ae3

[AnonymBruker]

Av en eller annen grunn så får sånne type mennesker lederstillinger. 

Jeg har en slik sjef selv, og det er meget slitsomt. Som noen over skriver: kill it with kindness. Ikke gå ned på hennes nivå og om du kan, unngå henne mest mulig. 

De takler kritikk svært dårlig selv. Vær obs!

Ellers vil jeg søkt jobb andre steder. Jeg har mye bedre erfaring med mannlig ledere. Tenk på det neste gang du søker jobb. 

Lykke til!

Anonymkode: 62777...ffb

[AnonymBruker]

Sjefen er bare et menneske. Ikke noe supermenneske. 

Det hjelper å huske på det. Tenk på hvordan et annet menneske i din omgangskrets er, som er litt opp og ned i humøret, og sammenlign med han/hun. 

Anonymkode: 9ae9c...086

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Av en eller annen grunn så får sånne type mennesker lederstillinger. 

Jeg har en slik sjef selv, og det er meget slitsomt. Som noen over skriver: kill it with kindness. Ikke gå ned på hennes nivå og om du kan, unngå henne mest mulig. 

De takler kritikk svært dårlig selv. Vær obs!

Ellers vil jeg søkt jobb andre steder. Jeg har mye bedre erfaring med mannlig ledere. Tenk på det neste gang du søker jobb. 

Lykke til!

Anonymkode: 62777...ffb

De får sånne stillinger fordi de blir sparket oppover i systemet...helt til de faller frs toppen slik Gerd Liv Valla gjorde.

https://no.m.wikipedia.org/wiki/Valla-saken

Anonymkode: 98a80...018

[AnonymBruker]

Jeg hadde en slik sjef. Folk ble syke av henne. Hun er alkoholiker, og ekstremt varierende i humøret. Hun snakket også stygt om oss kollegaer til hverandre. Det jeg gjorde for å takle henne var rett og slett å "skru av følelsene mine". Lukket ørene, hørte aldri ordentlig på henne og klistret bare på meg et smil. Er oppvokst med en bipolar mor så det er slike forsvarsmekanismer jeg er flink til å bruke.  

Anonymkode: 995b4...acd

[AnonymBruker]

Har samme type sjef selv. Få eller ingen av mine kollegaer liker henne. Man vet aldri hva slags humør hun er i. Hun har virkelig gjort mye uholdbart mot meg og andre kollegaer. Jeg har prøvd å si henne imot, fordi jeg ikke er en person som bare sitter og tar imot (sier ikke at du er det), men det takler hun ikke så veldig profesjonelt. Merker jeg blir veldig ukomfortabel når jeg må prate med henne, er litt engstelig for å trå feil. Så stort sett smiler jeg og prøver å unngå henne. Vurderer å bytte jobb, eller håpe på at hun bytter jobb..

Anonymkode: 0be4f...af6

[AnonymBruker]

Sjerfer som er damer er mye mer humørsyke. Umulige å ha med å gjøre.

Anonymkode: b5af6...abc

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sjefen er bare et menneske. Ikke noe supermenneske. 

Det hjelper å huske på det. Tenk på hvordan et annet menneske i din omgangskrets er, som er litt opp og ned i humøret, og sammenlign med han/hun. 

Anonymkode: 9ae9c...086

Nå er det en gang sånn at når man tar på seg en lederstilling så bør man ha såpass refleksjon at man skjønner selv når selvreguleringen begynner å skorte, desverre er ofte det motsatte tilfelle og de er i såpass selvfornektelse at de ikke hører på tilbakemeldinger eller klarer å gjøre noe utav tilbakemeldingene de får. Værst er det når det er øverste sjef som er sånn, da har man ingen over der igjen å gå til. Selvfølgelig er det lov for alle å ha dårlige dager, men både du og jeg skjønner forskjell på når dette begynner å bli normalen i kommunikasjonen eller om det er noe som skjer av til.

 

Til ts: du må beskytte deg selv og ikke la deg trekke ned av væremåten hennes. Du gjør rett i å holde deg unna henne og godt å lese du har et bra forhold til andre kollegaer. Hvis du får høre noe bs om at du «ikke deltar i lunsjen» av henne så ikke ta det for god fisk. Er selv på vei ut av et lignende arbeidsforhold, håper det ikke går så langt for din del.

Anonymkode: 0f208...f46

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sjerfer som er damer er mye mer humørsyke. Umulige å ha med å gjøre.

Anonymkode: b5af6...abc

Overhodet ikke min erfaring. Har vært mye mer fornøyd med mine kvinnelige sjefer enn mine mannlige. Altfor mange menn får sjefsjobber bare fordi de er menn. Mens kvinner i mye større grad må bevise at de er egnet for å få en sjefsjobb. Derfor er kvinner generelt dyktigere i lederstillinger. 

Anonymkode: 1524d...dfe

[AnonymBruker]

Hadde en fantastisk kvinnelig sjef før jeg fikk hun jeg har nå. Hun er også veldig skiftende og du vet aldri hva du møter på eller hvor du har henne. Vi har hatt enorm personalutskiftning hvor jeg jobber pga. det. Har hatt både mannlige og kvinnelige sjefer som var helt ålreite folk.

Anonymkode: e52f2...e23

[Perfektlyimperfekt]

Jeg er selv kvinnelig leder og ville aldri oppført meg slik. Men jeg har opplevd å ha en kollega på en annen avdeling,som var meget ustabil. 

Hun utnyttet sine ansatte og løftet ikke en finger selv heller.

(Jeg tror faktisk hun er bipolar,da jeg aldri har sett makan til humørsvingninger).

Hennes ansatte tok dette opp med meg da de ikke turte si noe til henne direkte.

Det endte med at jeg måtte gå til hennes leder og varsle om det som foregikk. 

Han hadde en prat med de ansatte og fikk høre alle historiene oppigjennom årene å ham bestemte seg for å gjøre noe med det.

lang historie kort,så jobber ikke hun der lenger.

tok litt tid,da hun er ekstremt manipulerende og veldig god til å skylde på alle andre. 

Men jeg ble med på et møte med henne sammen med en av hennes ansatte og prøve å ha en konstruktiv samtale med henne  og da knakk hun sammen å begynte å gråte fordi  hun mente vi angrep henne🤦🏽‍♀️ 

Hun gir meg skylden for at hun ikke har jobb lenger,så altså ingen selvinnsikt på at hun kanskje har gjort noe galt.

så mitt råd er å ta det opp med hennes overordnede. Kanskje det løser seg.