Hva kan gjøres når barnevernet ikke griper inn?

[AnonymBruker]

Er i en vanskelig situasjon.

Jeg har kjent en familie fra barndommen av. Jeg er god venninne med en i familien, og vi treffes mye. Jeg kjenner i grunn familien/store deler av denne slekta. Generelt en hyggelig og fin familie.

Problemet er at det er ett medlem av denne familien som "alle vet" behandler sine barn svært dårlig. Det gjelder spesielt ett av barna. Barnet har ikke samme far som de andre barna. Jeg har sett med egne øyne hvordan barna blir satt mot hverandre (spesielt eldstebarnet som opplever å blir frosset ut/"pekt ut" av stefar og mor) "mamma og pappa er mer glad i x enn i deg", "du får ikke is fordi du ikke fortjener det", mens man gir is til alle de andre barna.

Det er mye som skurrer, både av mindre og større ting. Barnet vil ikke hjem fra barnehagen/skole, men vil heller til andre familiemedlemmer (ja, det er forståelig at barnet ønsker å fortsette med lek, men vi snakker ikke bare om etter en dag i barnehagen, det er snakk om hver gang og i alle situasjoner der barnet skal hjem). Jeg, og flere i denne familien, har observert blåmerker steder på kroppen jeg vil si ikke er vanlig å få blåmerker. Vi snakker stygge blåmerker der det ser ut som barnet blir slått/ristet svært kraftig. Barnet gråter og vil ikke si noe, i lojalitet til sine foreldre. Barnet virker særdeles utrygg rundt familien, unnvikende og rett og slett redd. Spesielt stefar. Barnet "fryser" og vil ikke til stefar om de er alene, løper gjerne og gjemmer seg. Barnet oppleves som utrygg i familiesituasjonen.

Jeg opplever samtidig at barnet virker både trygg og blid rundt f.eks tanter/onkler/besteforeldre. Barnet elsker skolen og gjør det godt på skolen. Svært pliktoppfyllende og samvittighetsfull. Barnet er generelt trygghetssøkende og virker glad sammen med andre familiemedlemmer/meg. Høflig, opptatt av å beskytte og vokte sine søsken. Det er som barnet blir helt annerledes sammen med mor og far. Barnet blir forknytt, stille, redd og "ikke seg selv" sammen med mor og stefar spesielt.

Jeg har selv observert det jeg vil svært streng disiplin. Det minste feiltrinn blir slått svært hardt ned på. Barnet gråter mye fordi stefar ofte er misfornøyd. Det trenger ikke å være fordi barnet ikke gjør som det får beskjed om, men f.eks at det ikke gjør ting raskt nok, eller godt nok. Barnet er i et av de tidligere årstrinnene på barneskolen, altså ikke veldig stor. Allikevel er barnet det jeg vil si moden for alderen, og tar det veldig til seg når barnet får kjeft fordi senga ikke er pent nok redd opp eller at det ikke har skyldt godt nok når det setter inn i oppvaskmaskinen. Barnet er veldig redd for å gjøre feil. Og det skal sies, det var jeg også, men det bikker nesten til det ekstreme; i situasjoner sammen med meg er barnet svært redd for å gjøre feil, og når jeg forklarer at det er ikke så farlig at senga ikke er redd opp sånn og slik, sier barnet at "jo, men x (stefar) krever det". Barnet blir da svært lettet over at det ikke er så farlig allikevel (sammen med meg).

En annen ting er også at det er svært mye krangling mellom mor og far. Jeg opplever ikke barnet som en som overdriver, men heller dysser ned det som egentlig skjer. Jeg blir derfor veldig urolig når barnet sier "x (stefar) blir veldig sint" eller "x (stefar) er veldig sint på meg/mamma", "mamma og x (stefar) krangler mye" og "mamma og x (stefar) gjør dumme ting mot hverandre".

Det skal også sies at mor har slitt i mange år med misbruk av ymse slag, spesielt diverse medisiner. Hun har blant annet innrømmet selv å ha sovnet fra barna når hun har vært alene og ikke hatt evne eller mulighet til å ta seg av dem. Eldstebarnet har da tatt seg av de andre barna mens "mamma sover på sofaen". 

Jeg er ikke eneste som har reagert. Mor til barnet har innrømmet at de har fått besøk av barnevernet ved minst tre anledninger, altså meldte besøk. Jeg har selv meldt i fra 2 ganger. Min venninne har meldt i fra 3 ganger. Andre medlemmer har også meldt i fra. Og både barnehage og skole har meldt i fra (har mor sagt selv).

Hver gang blir sakene henlagt, ingen tiltak (ihvertfall utifra det jeg har observert). Hva gjør man når barnevernet ikke gjør noe, men man ser at noe faktisk er galt?

Jeg er ikke ute etter å "ta familien", men jeg er svært bekymret for barnet/barna. Veldig bekymret. Det er jeg ikke alene om. 

Anonymkode: 58df3...e8f

[AnonymBruker]

Er barnefar kjent med bekymringen? Han har jo også et ansvar for å beskytte barnet sitt...

Anonymkode: f7997...231

[AnonymBruker]

Har ingen råd, for jeg lurer på det samme som deg. Kjenner en familie som stadig meldes inn, uten at det gjøres noe særlig. 

Anonymkode: b1555...ff1

[AnonymBruker]

Politiet? 

Anonymkode: 6043a...ef4

[AnonymBruker]

Meld igjen. Og igjen. Og igjen. Tropp opp og meld hver eneste uke i årevis om du må og hvis du melder skriftlig, sender du kopi til hvem enn som er over barnevernet igjen (det må jo være en nasjonal enhet eller noe, kanskje noen kan svare deg på dette?). Beskriv alt du skriver her +++ og henvis til alle tidligere bekymringsmeldinger med dato. Henvis også til andres bekymringsmeldinger. 

Anonymkode: 8aa7a...eae

[AnonymBruker]

Jeg ville ha krevd et møte med barnevernet, også legger du frem alt her. også får du si det rett ut "Om noe ikke skjer nå, så går jeg til politet". For dette er jo så aldeles ikke greit! 

For å virkelig understreke hvor sykt det er at de ikke gjør jobben sin. Så ville jeg har vært så barnslig og feig, at jeg hadde slengt Angelica saken og andre store saker som har vært i media i trynet på dem. Saker hvor folk har kontaktet BV gang på gang uten at noe har blitt gjort. Det er mange å ta av. 

Anonymkode: 20fc8...7e0

[minister-mio]

Neste gang barnet har blåmerker bør du spørre barnet hva som har skjedd. Min erfaring er at barnevernet får voldsomt til fart på seg når barnet forteller om å bli slått.

[Gjest Emmaa90]

Skjønner at det er en vanskelig situasjon du og din venninne står i. Det virker som du har en del kontakt med barnet, at det overnatter hos deg etc.? Om det er et barn du har mye kontakt med, forsett å vær sammen med barnet og vis at du er en trygg voksenperson. Så kan du begynne å føre en "logg": har barnet et merkelig blåmerke, noter ned dato for dette. Når hun sier at "mamma og stefar gjør dumme ting med hverandre", så åpner h*n litt opp. Kan du spørre hvilke dumme ting? Vis at du er der for barnet og at du "tåler" det hun har og si. Får du ikke svar, er det lov å spørre igjen senere. Noter ned hva som blir sagt og når. Du har en følelse av at stefar ikke er snill med barnet, men husk du har ikke bevis for dette. Prøv derfor å være "objektiv" når du vurder situasjonen og skriver "loggen".

Om du fører loggen og har konkrete "nye" ting som skjer. Meld inn disse noe hendelsene. Man kan også ringe barnevernet anonymt og snakke om saken og få tips. Det mange ikke vet er at man også kan ringe politiet i slike saker - her kan du også ringe anonymt og spørre om de har tips til hva du kan gjøre. 

Sist vil jeg bare si at barnevernet har taushetsplikt - så selv om du/dere melder inn og opplever at "det ikke skjer noe", er det ikke sikkert dette er tilfelle. Dette er noe som er litt vanskelig som melder, for man får ikke vite hva som blir gjort etter at beskjeden er meldt inn. Lykke til håper det løser seg for barnet ❤️ 

[minister-mio]

Veldig lurt å føre logg som en over her sier, men ikke meld anonymt, det er mye mer tyngde bak en melding hvor melder står med navn.

[Carrot]

Hei TS, ta en telefon til politiet eller gå inn på denne nettsiden og se om du finner noe som kan hjelpe:

https://www.politiet.no/rad/vold-i-nare-relasjoner/mistenker-du-vold-mot-barn/

 

- evt fortsett å ringe BV men legg igjen beskjed om at dere har meldt fra flere ganger og ønsker snakke med en saksbehandler denne gangen. 

[AnonymBruker]

Ts her.

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er barnefar kjent med bekymringen? Han har jo også et ansvar for å beskytte barnet sitt...

Anonymkode: f7997...231

Barnefar er fradømt samvær med barnet. Han har aldri vært en del av barnets liv. Det er ingen kontakt mellom barnet og barnefar, så vidt meg bekjent ihvertfall.

8 minutter siden, minister-mio skrev:

Neste gang barnet har blåmerker bør du spørre barnet hva som har skjedd. Min erfaring er at barnevernet får voldsomt til fart på seg når barnet forteller om å bli slått.

Det har jeg gjort. Barnet kvier seg og vil ikke si noe er. Er redd for hva stefar vil si og gjøre. "x (stefar) blir sint om jeg forteller det til noen".

1 minutt siden, minister-mio skrev:

Veldig lurt å føre logg som en over her sier, men ikke meld anonymt, det er mye mer tyngde bak en melding hvor melder står med navn.

Ja, det er lurt, jeg har allerede laget en logg. Jeg sendte denne inn ved sist bekymringsmelding.

Dette med å melde fra anonymt og ikke er vanskelig. Jeg har til nå meldt i fra anonymt da stefar ble særdeles truende til en annen person som meldte fra. Jeg observerte at barnet ble ekstra knytt i denne perioden, det virket som dette fikk konsekvenser for barnet (uten at jeg har håndfaste beviser utover observasjoner på dette). Denne personen mistet all "tilgang" (om jeg kan si det på den måten) til barnet, en trygg voksenperson, og det er forferdelig synd. Jeg er faktisk redd for både hva stefar kommer til å gjøre mot barnet, men også dette med at jeg ikke lenger kommer til å kunne være en trygg voksenperson i barnets liv.

For å understreke: jeg bryr meg i seg selv ikke noe om de får vite at jeg har meldt i fra, men det er barnet jeg tenker på. Det trenger alle trygge omsorgspersoner og voksenpersoner det kan få. Dette synes jeg er fryktelig vanskelig. Jeg ønsker ingen ny Christoffer-sak og får helt vondt i magen av dette.

Jeg kommer uansett ikke til å gi meg med å melde, bare så det er sagt. Og jeg har pratet med barnevernet, bare for å ha sagt det. Faktisk har jeg pratet med dem 2 ganger, det kom jeg på nå når jeg skriver svar. De skulle "ta det til orientering" uten at det virker som det kom noe særlig ut av det.

Politiet er et godt tips, takk for link.

Anonymkode: 58df3...e8f

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her.

Barnefar er fradømt samvær med barnet. Han har aldri vært en del av barnets liv. Det er ingen kontakt mellom barnet og barnefar, så vidt meg bekjent ihvertfall.

Det har jeg gjort. Barnet kvier seg og vil ikke si noe er. Er redd for hva stefar vil si og gjøre. "x (stefar) blir sint om jeg forteller det til noen".

Ja, det er lurt, jeg har allerede laget en logg. Jeg sendte denne inn ved sist bekymringsmelding.

Dette med å melde fra anonymt og ikke er vanskelig. Jeg har til nå meldt i fra anonymt da stefar ble særdeles truende til en annen person som meldte fra. Jeg observerte at barnet ble ekstra knytt i denne perioden, det virket som dette fikk konsekvenser for barnet (uten at jeg har håndfaste beviser utover observasjoner på dette). Denne personen mistet all "tilgang" (om jeg kan si det på den måten) til barnet, en trygg voksenperson, og det er forferdelig synd. Jeg er faktisk redd for både hva stefar kommer til å gjøre mot barnet, men også dette med at jeg ikke lenger kommer til å kunne være en trygg voksenperson i barnets liv.

For å understreke: jeg bryr meg i seg selv ikke noe om de får vite at jeg har meldt i fra, men det er barnet jeg tenker på. Det trenger alle trygge omsorgspersoner og voksenpersoner det kan få. Dette synes jeg er fryktelig vanskelig. Jeg ønsker ingen ny Christoffer-sak og får helt vondt i magen av dette.

Jeg kommer uansett ikke til å gi meg med å melde, bare så det er sagt. Og jeg har pratet med barnevernet, bare for å ha sagt det. Faktisk har jeg pratet med dem 2 ganger, det kom jeg på nå når jeg skriver svar. De skulle "ta det til orientering" uten at det virker som det kom noe særlig ut av det.

Politiet er et godt tips, takk for link.

Anonymkode: 58df3...e8f

Du kan be om å være anonym på papiret, og da begrunne med det du skriver her. At det vil få konsekvenser for barnet og din relasjon til barnet om stefar finner ut at det var deg. 

Anonymkode: 20fc8...7e0

[AnonymBruker]

Utrolig trist å høre om slike saker, men gud så godt og beroligende å høre at det finnes gode mennesker som deg, ts. Skulle ønske noen stilte opp for meg da jeg var barn slik du gjør for dette barnet. Ikke gi opp! Neste gang du ser blåmerker, ta bilder av de. Ta lydopptak (uten at barn ser) når du spør om hva som har skjedd. Spør hvorfor barnet er redd stefar og hva stefar gjør når han er sint. Betrygg med at stefar ikke kommer til å få vite hva barnet forteller. Lykke til ❤️ 

Anonymkode: 44b9b...eab

[Skogkløver]

Neste gang du ser blåmerket på barnet ville jeg rett og slett sørget for bilder. En anmeldelse til politiet stiller i såfall mye sterkere. Enda bedre om du kan ta med deg barnet til legevakt eller liknende for å få det dokumentert... Jeg tror nesten du må gå høyere eller til politiet for at barnet skal få hjelp...

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kan be om å være anonym på papiret, og da begrunne med det du skriver her. At det vil få konsekvenser for barnet og din relasjon til barnet om stefar finner ut at det var deg. 

Anonymkode: 20fc8...7e0

Beklager, jeg har vært upresis. Det er dette jeg har gjort. Frem til nå har ikke dette ført fram, dessverre.

Anonymkode: 58df3...e8f

[n_97]

Du kan foreksempel skrive i meldingen hvor du bruker fullt navn, at du har nulltoleranse i forhold til truende og sjikanerende adferd. Men da må du også være konsekvent, og slik du fremstiller saken, regne med å måtte anmelde forhold. Klarer du å levere inn en anmeldelse samme dagen, eller dagen etter at du har blitt utsatt for noe så gjør det. Og lever inn ny bekymringsmelding på grunnlag av truende adferd. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Utrolig trist å høre om slike saker, men gud så godt og beroligende å høre at det finnes gode mennesker som deg, ts. Skulle ønske noen stilte opp for meg da jeg var barn slik du gjør for dette barnet. Ikke gi opp! Neste gang du ser blåmerker, ta bilder av de. Ta lydopptak (uten at barn ser) når du spør om hva som har skjedd. Spør hvorfor barnet er redd stefar og hva stefar gjør når han er sint. Betrygg med at stefar ikke kommer til å få vite hva barnet forteller. Lykke til ❤️ 

Anonymkode: 44b9b...eab

Så leit å lese.

Nei. Huff. Det er forferdelig. Har prøvd å spørre, men barnet blir redd og vil ikke prate. Jeg vil heller ikke være en som barnet føler seg presset av. En vanskelig balansegang. Men ja, jeg skal ikke gi opp.

Akkurat nå, Skogkløver skrev:

Neste gang du ser blåmerket på barnet ville jeg rett og slett sørget for bilder. En anmeldelse til politiet stiller i såfall mye sterkere. Enda bedre om du kan ta med deg barnet til legevakt eller liknende for å få det dokumentert... Jeg tror nesten du må gå høyere eller til politiet for at barnet skal få hjelp...

Takk for tips. Ja, jeg skal gjøre dette. Vet at andre har tatt bilder og sendt disse inn fordi de har reagert. Jeg skal gjøre det selv, har bare vært redd for å "trå feil", men det er kanskje bare å blåse i, for barnets ve og vel kommer tross alt før alt annet. Det viktigste man kan gjøre er å bry seg. 

 

Anonymkode: 58df3...e8f

[AnonymBruker]

1 minutt siden, n_97 skrev:

Du kan foreksempel skrive i meldingen hvor du bruker fullt navn, at du har nulltoleranse i forhold til truende og sjikanerende adferd. Men da må du også være konsekvent, og slik du fremstiller saken, regne med å måtte anmelde forhold. Klarer du å levere inn en anmeldelse samme dagen, eller dagen etter at du har blitt utsatt for noe så gjør det. Og lever inn ny bekymringsmelding på grunnlag av truende adferd. 

Vel, det skulle jeg nå klare å gjennomføre, men er egentlig ikke min bekymring. Min bekymring går først og fremst på at barnet vil miste en voksenperson i livet sitt siden jeg garantert vil bli nektet noe som helst sosial omgang med barnet. 

Anonymkode: 58df3...e8f

[AnonymBruker]

Utfordringen med å melde fra anonymt er at man gjerne har detaljer som "avslører" en - da barnets foresatte har rett til innsyn i papirene mot seg, dette ble grundig forklart for meg både som melder og som fosterforelder gang på gang i samarbeid med BV i en spesiell sak der den ene forelderen var voldelig og det var en reel fare for det politiet og BV så som solide trusler om represalier. Det gjorde det også vanskelig for BV å bygge en sak da de må grunngi sine saker - eksempelvis ble barnet tatt ut av barnehagen når det ble klart for foresatte at barnehagen også hadde meldt fra. Det beste er å melde fra med fullt navn og spille med åpne kort selv om det betyr at man må stå "tilrette" for det man sier - noe som ikke burde være et problem om man virkelig er opptatt av det beste for barna som er involvert.

Anonymkode: 7cd15...5bd

[n_97]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Vel, det skulle jeg nå klare å gjennomføre, men er egentlig ikke min bekymring. Min bekymring går først og fremst på at barnet vil miste en voksenperson i livet sitt siden jeg garantert vil bli nektet noe som helst sosial omgang med barnet. 

Anonymkode: 58df3...e8f

Ja, ser den. Flott at du bryr deg og har meldt i fra, selv om BV ikke gjør noe.