Gjest Emmaa90 Skrevet 9. september 2019 #1 Skrevet 9. september 2019 (endret) . Endret 13. februar 2020 av Emmaa90
Gjest frankie1985 Skrevet 9. september 2019 #2 Skrevet 9. september 2019 Hadde en internettvenn som tok livet sitt noen år tilbake, savner han mer og mer egentlig, spesielt når jeg er i butikken og ser Axe-parfyme, det var liksom hans greie
AnonymBruker Skrevet 9. september 2019 #3 Skrevet 9. september 2019 Jeg hadde 2 venninner siden barndommen, vi brøt kontakt i 20årene; hun ene ville ikke ha mer med meg å gjøre fordi hun ikke likte meg lenger eller noe, mens hun andre bare fadet ut (hun var aldri en som tok initiativ, så da jeg sluttet å ta det så sluttet vi å ses, hun har ingen venner nå fordi hun er sånn mot alle). Det er ganske sårt ennå, selv om det er noen år siden. Har ikke funnet nye venner heller, sånne venner som nesten er familie, som man ringer til for å fortelle gode og dårlige nyheter. Nå har jeg "bare" familien og samboer til slikt, men det er flott syns jeg. Jeg vet hvor jeg har de og kan alltid stole på de og at de har de beste intensjoner for meg. Da jeg var ung kunne jeg nok aldri se for meg å ha så god kontakt med søsken, og iallfall ikke å tilbringe nesten hver helg med dem. Men nå gjør jeg det, vi har masse til felles og ler veldig mye. Du kommer til å komme over det, men det er ingen magiske triks eller kurs du kan gå på. Bare gjør greia di, finn på ting, lær nye ting, le og dans. Så plutselig en dag så tenker du på henne og sier "oi, jeg har ikke ofret den jenta en tanke på 2 år nå". Da er du over det. Anonymkode: 82cc9...a0f
Gjest Emmaa90 Skrevet 9. september 2019 #4 Skrevet 9. september 2019 (endret) På 9.9.2019 den 2.27, AnonymBruker skrev: Jeg hadde 2 venninner siden barndommen, vi brøt kontakt i 20årene; hun ene ville ikke ha mer med meg å gjøre fordi hun ikke likte meg lenger eller noe, mens hun andre bare fadet ut (hun var aldri en som tok initiativ, så da jeg sluttet å ta det så sluttet vi å ses, hun har ingen venner nå fordi hun er sånn mot alle). Det er ganske sårt ennå, selv om det er noen år siden. Har ikke funnet nye venner heller, sånne venner som nesten er familie, som man ringer til for å fortelle gode og dårlige nyheter. Nå har jeg "bare" familien og samboer til slikt, men det er flott syns jeg. Jeg vet hvor jeg har de og kan alltid stole på de og at de har de beste intensjoner for meg. Da jeg var ung kunne jeg nok aldri se for meg å ha så god kontakt med søsken, og iallfall ikke å tilbringe nesten hver helg med dem. Men nå gjør jeg det, vi har masse til felles og ler veldig mye. Du kommer til å komme over det, men det er ingen magiske triks eller kurs du kan gå på. Bare gjør greia di, finn på ting, lær nye ting, le og dans. Så plutselig en dag så tenker du på henne og sier "oi, jeg har ikke ofret den jenta en tanke på 2 år nå". Da er du over det. Anonymkode: 82cc9...a0f takk for svar Endret 13. februar 2020 av Emmaa90
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå