Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Folk har det gøy sammen, de savner hverandre og treffes i ettertid. Jeg føler meg alltid tom som med andre. Jeg har truffet noen få som jeg har likt meg sammen med av kvinner, men disse glemmer meg like fort. Når jeg har truffet menn jeg liker, så har jeg vel dessverre avvist disse fordi jeg har vært så flau over hvordan jeg er..... men også fordi jeg aldri kunne tro på at denne mannen vil ha meg. 

Det er en jeg tenker på enda. Gråter ikke og slik, men jeg har ikke truffet noen i ettertid jeg har likt like godt. Han holder kontakt med ei han kjente siden 2013. Jeg vet jo ikke om de var sammen, det virker ikke slik. Jeg tenker at han uansett hadde valgt henne til syvende og sist. Hvorfor kan andre treffe folk og få etablerte vennskap men ikke jeg? Er så dritt lei den veggen som er mellom meg og andre mennesker!!

i dag har jeg brukt hele dagen sammen med to nye kollegaer for å ikke bli utenfor. Men fy faen da jeg kom hjem var jeg så sliten at det kjentes som jeg har døgnet!!! Hva feiler det den forbaskede hjernen?

Anonymkode: b1480...71f

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...