Er så utrolig ensom😥

[AnonymBruker]

Dette er ikke noe jeg ønsker og dele med min nærmeste familie. Fordi det er så utrolig sårt og det er realiteten i livet mitt. Og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. 

For et stund tilbake avslutter jeg forholdet og samboerskapet med min kjæreste. 

Jeg bor nå for meg selv. Dagene går i, jobb, sove, jobb, sove, jobb, sove, jobb og selvfølgelig mat og en dusj innimellom. 

Jeg har ingen venner. 

Var i det forholdet i en god del år, og mine venner trakk seg mer og mer unna. Han beholdt sine, men de trakk seg også mer unna etterhvert. Eneste er at han var veldig aktiv på some og holdt kontakt med sine hele veien under forholdet. Så han har nok kontakt med sine venner utenom some nå og finner på ting, lever livet og det der. 

Jeg prøvde også så godt jeg kunne og holde kontakt med mine venninner, møtes på kafe, gå på kino, finne på noe generelt. Det ble ofte en kaffe også dabbet ting av, jeg prøvde noen ganger og spørre forskjellige venninner om og møtes, men de ble opptatt med sine ting. Mange flyttet unna, fikk kjæreste, barn, forlovet, gift og alt det. 

Jeg sitter nå igjen helt alene. Har prøvd og bli venner med folk fra jobb hvor begge parter viser i initiativet til og finne på noe, men det blir med snakket.

Jeg ser for meg livet alerede, singel, alene, hvor livet kun består i jobb. Jeg er i starten av 30 årene. Så tiden for og møte en og få barn, minsker for hver dag som går feks. 

Har vært og er på forskjellige dating sider, men det har aldri vært noe hell der. 

Dette er ikke livet jeg så for meg, og jeg blir så utrolig deprimert av tanken og vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. 

Anonymkode: dbb5d...34d

[AnonymBruker]

♥️♥️

Anonymkode: 68e32...af2

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du først bør prioritere å finne venner. Når du finner gode venner, så vil du nok bli mer tilfreds med deg selv også. Dette er med på å lyse ut fra deg, når andre ser deg. Selvtillit er viktig. Så prioriter det, før du ser mer aktivt etter en kjæreste. Så kan det jo hende at du plutselig blir kjent med en bra fyr på veien dit.   Men jeg tror som sagt at mye av grunnlaget blir lagt når du kan kjenne at du er god nok akkurat slik som du er.

Anonymkode: 1d6fc...6b4

[AnonymBruker]

Hvis det er noen trøst: Du høres ut som meg. Jeg kunne skrevet akkurat det samme. 

Men vi må ikke gi opp! Ensomhet kan snu på et sekund! Et tilfeldig møte eller en tilfeldig henvendelse til eller fra kan snu situasjonen opp ned straks! Imellomtiden får vi gjøre det beste ut av det vi har. 

Anonymkode: d5bf9...68c

[Omar36]

hei 

 

mann i 36 vil gjerne bli venn med deg 

[AnonymBruker]

Det går bra. Tenk på de som bor på gaten, er sultne og i tillegg har ingen venner? Du er heldig!

Anonymkode: 1df62...ea4

[Gjest frankie1985]

Folk flest trekker seg litt unna det sosiale når de runder tretti, sånn er det bare … spesielt menn

[Gjest Familytree]

Reise verden rundt😊

[AnonymBruker]

Hvor i landet bor du? 🙂

Anonymkode: fb7ed...823

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis det er noen trøst: Du høres ut som meg. Jeg kunne skrevet akkurat det samme. 

Men vi må ikke gi opp! Ensomhet kan snu på et sekund! Et tilfeldig møte eller en tilfeldig henvendelse til eller fra kan snu situasjonen opp ned straks! Imellomtiden får vi gjøre det beste ut av det vi har. 

Anonymkode: d5bf9...68c

Gir ikke opp, men det er en veldig lei situasjon. Føler jeg prøver det meste for og få venner. Men de aller fleste har liksom etablert seg i en alder av 30, så føler alt blir så nytteløst. Vet ikke hvor mye jeg tror på et tilfeldig møte akuratt nå, 😥.. Om det gjelder venner eller kjæreste. 

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det går bra. Tenk på de som bor på gaten, er sultne og i tillegg har ingen venner? Du er heldig!

Anonymkode: 1df62...ea4

For en sammenligning🙄. Nå har faktisk mannen eller kvinnen i gata, som bor der, fler og menge seg med enn meg. Og de aller fleste av dem kan gå til frelsesarmeen for mat. 

21 timer siden, frankie1985 skrev:

Folk flest trekker seg litt unna det sosiale når de runder tretti, sånn er det bare … spesielt menn

Ja, er det jeg også mener. For man har funnet sine venner, noen er etablert, på god vei til og vli etablert. Nettverket er liksom allerede bygget i en alder av 30. Derfor jeg føler meg fucked. 

21 timer siden, Augustotejerina skrev:

Reise verden rundt😊

Ja, har tenkt tanken på og spare en god del og reise litt. Men det er bare det og tørre og fullføre det😝. 

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor i landet bor du? 🙂

Anonymkode: fb7ed...823

Østlandet. Du? 

Anonymkode: dbb5d...34d

[Lauv]

Hva med å fokusere på noe du faktisk liker å gjøre? Det finners jo en klubb for alt, enten det er frimerkesamling, håndarbeid, hunder, gamle radioer eller orientering. Meld deg inn, gå på møter og sosiale tilstelninger. 

Kanskje det er noe du alltid har hatt lyst til å lære? Gå på kurs, det er utrolig gøy og masse sosialt som følger med. Og i tillegg er det normalen å komme alene på sånne ting. 

Endret 9. september 2019 av Lauv

[Gjest Familytree]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, har tenkt tanken på og spare en god del og reise litt. Men det er bare det og tørre og fullføre det😝. 

Haha jeg forstår deg, hva vil du gjøre?

[AnonymBruker]

På 8.9.2019 den 21.59, AnonymBruker skrev:

Dette er ikke noe jeg ønsker og dele med min nærmeste familie. Fordi det er så utrolig sårt og det er realiteten i livet mitt. Og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. 

For et stund tilbake avslutter jeg forholdet og samboerskapet med min kjæreste. 

Jeg bor nå for meg selv. Dagene går i, jobb, sove, jobb, sove, jobb, sove, jobb og selvfølgelig mat og en dusj innimellom. 

Jeg har ingen venner. 

Var i det forholdet i en god del år, og mine venner trakk seg mer og mer unna. Han beholdt sine, men de trakk seg også mer unna etterhvert. Eneste er at han var veldig aktiv på some og holdt kontakt med sine hele veien under forholdet. Så han har nok kontakt med sine venner utenom some nå og finner på ting, lever livet og det der. 

Jeg prøvde også så godt jeg kunne og holde kontakt med mine venninner, møtes på kafe, gå på kino, finne på noe generelt. Det ble ofte en kaffe også dabbet ting av, jeg prøvde noen ganger og spørre forskjellige venninner om og møtes, men de ble opptatt med sine ting. Mange flyttet unna, fikk kjæreste, barn, forlovet, gift og alt det. 

Jeg sitter nå igjen helt alene. Har prøvd og bli venner med folk fra jobb hvor begge parter viser i initiativet til og finne på noe, men det blir med snakket.

Jeg ser for meg livet alerede, singel, alene, hvor livet kun består i jobb. Jeg er i starten av 30 årene. Så tiden for og møte en og få barn, minsker for hver dag som går feks. 

Har vært og er på forskjellige dating sider, men det har aldri vært noe hell der. 

Dette er ikke livet jeg så for meg, og jeg blir så utrolig deprimert av tanken og vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. 

Anonymkode: dbb5d...34d

Du har fått flere gode tips, nå er jeg tidlig 40-årene. Har vært på ditt sted i livet.

Det du må starte med først er ikke synes synd på deg selv, trykke deg selv ned. Da blir ting verre, du må se mulighetene. Bygge opp deg selv, se hvilken frihet du har til dyrke ting i livet.Vennskap kan være vanskelig med de som har familie selv, barn, mann etc. Tiden strekker rett og slett ikke til for mange, hverdagspresset er skyhøyt. Mange sliter med det i hverdagen, vær glad du ikke er der selv.

Reise som mange sier, er en ting som vil endre deg totalt!! Selv reiste jeg i 1mnd først, tok ulønnet permisjon. Rundt i europa, etter dette fikk jeg en livsgnist, helt fantastisk. Gikk opp for meg hvor deilig det var å være single, selvstyrt, selvstendig, nyte livet. Etter dette reiser jeg jevnlig, 1 gang pr mnd minst. Møtt mange mennesker på tur som jeg møter igjen.

Det du bør slutte med er å definere livet ditt at det skal være som andre, typiske A4. Få mann og barn, låser du hjernen din fast i dette blir livet vanskelig. Venner er mye mer viktig enn en mann, det lærte jeg raskt etter mitt siste forhold. Nå i dag ville en mann alltid gått i andre rekke, aldri foran venner! Menn kommer og går, venner består....

Tenk litt om, snakk med en livscoach/eller lignende for å opplyse deg selv. Ta tak i livet ditt, du har så mange muligheter!! Ikke sett deg ned å synes synd på deg selv, for det er det ikke!!

Anonymkode: 70290...28d

[AnonymBruker]

På 8.9.2019 den 21.59, AnonymBruker skrev:

Dette er ikke noe jeg ønsker og dele med min nærmeste familie. Fordi det er så utrolig sårt og det er realiteten i livet mitt. Og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. 

For et stund tilbake avslutter jeg forholdet og samboerskapet med min kjæreste. 

Jeg bor nå for meg selv. Dagene går i, jobb, sove, jobb, sove, jobb, sove, jobb og selvfølgelig mat og en dusj innimellom. 

Jeg har ingen venner. 

Var i det forholdet i en god del år, og mine venner trakk seg mer og mer unna. Han beholdt sine, men de trakk seg også mer unna etterhvert. Eneste er at han var veldig aktiv på some og holdt kontakt med sine hele veien under forholdet. Så han har nok kontakt med sine venner utenom some nå og finner på ting, lever livet og det der. 

Jeg prøvde også så godt jeg kunne og holde kontakt med mine venninner, møtes på kafe, gå på kino, finne på noe generelt. Det ble ofte en kaffe også dabbet ting av, jeg prøvde noen ganger og spørre forskjellige venninner om og møtes, men de ble opptatt med sine ting. Mange flyttet unna, fikk kjæreste, barn, forlovet, gift og alt det. 

Jeg sitter nå igjen helt alene. Har prøvd og bli venner med folk fra jobb hvor begge parter viser i initiativet til og finne på noe, men det blir med snakket.

Jeg ser for meg livet alerede, singel, alene, hvor livet kun består i jobb. Jeg er i starten av 30 årene. Så tiden for og møte en og få barn, minsker for hver dag som går feks. 

Har vært og er på forskjellige dating sider, men det har aldri vært noe hell der. 

Dette er ikke livet jeg så for meg, og jeg blir så utrolig deprimert av tanken og vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. 

Anonymkode: dbb5d...34d

Høres ikke bra ut, ... Jeg var litt som deg før, dog hadde jeg noen venner, men så dem ikke så ofte. Har du mulighet til å spare penger å ta et par mnd fri etterhvert? Kanskje ta ferie+ ulønnet perm og dra et sted? Jeg dro til Cuba, lærte spansk og salsa

Masse sosialt der, ble knyttet godt sammen, og fikk en litt annen innstilling som hjalp meg siden, i forhold til å knytte relasjoner.  Møtte tilfeldigvis drømmemannen men det kan en ikke regne med da.. Her hjemme ( i Oslo /Drammen ihvertfall ) viste det seg å være et stort salsamiljø. Eller dra på en arrangert reise, gruppetur? Sjansen er større for at du får venner der og det kan "balle på seg". 

Tror noen ganger i voksen alder at en må oppsøke et miljø, framfor å søke venner/ kjæreste på nett. Ihvertfall kjærester kan være vanskelig å finne der. Så mye overfladiskhet. Men det finnes vennesider og, prøvd dem? Lykke til, håper på en eller annen måte du kommer deg ut av ensomheten ❤️

Anonymkode: 00848...a75

[AnonymBruker]

På 8.9.2019 den 21.59, AnonymBruker skrev:

Dette er ikke noe jeg ønsker og dele med min nærmeste familie. Fordi det er så utrolig sårt og det er realiteten i livet mitt. Og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. 

For et stund tilbake avslutter jeg forholdet og samboerskapet med min kjæreste. 

Jeg bor nå for meg selv. Dagene går i, jobb, sove, jobb, sove, jobb, sove, jobb og selvfølgelig mat og en dusj innimellom. 

Jeg har ingen venner. 

Var i det forholdet i en god del år, og mine venner trakk seg mer og mer unna. Han beholdt sine, men de trakk seg også mer unna etterhvert. Eneste er at han var veldig aktiv på some og holdt kontakt med sine hele veien under forholdet. Så han har nok kontakt med sine venner utenom some nå og finner på ting, lever livet og det der. 

Jeg prøvde også så godt jeg kunne og holde kontakt med mine venninner, møtes på kafe, gå på kino, finne på noe generelt. Det ble ofte en kaffe også dabbet ting av, jeg prøvde noen ganger og spørre forskjellige venninner om og møtes, men de ble opptatt med sine ting. Mange flyttet unna, fikk kjæreste, barn, forlovet, gift og alt det. 

Jeg sitter nå igjen helt alene. Har prøvd og bli venner med folk fra jobb hvor begge parter viser i initiativet til og finne på noe, men det blir med snakket.

Jeg ser for meg livet alerede, singel, alene, hvor livet kun består i jobb. Jeg er i starten av 30 årene. Så tiden for og møte en og få barn, minsker for hver dag som går feks. 

Har vært og er på forskjellige dating sider, men det har aldri vært noe hell der. 

Dette er ikke livet jeg så for meg, og jeg blir så utrolig deprimert av tanken og vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. 

Anonymkode: dbb5d...34d

Sender deg en klem.

Akkurat som min situasjon og noe jeg kunne skrevet. Har det helt likt selv nå. Har også tenkt at jeg har prøvd så mye og lurer på hva mer jeg kan gjøre. 

Ikke gi opp 🤗

Anonymkode: 3878b...d51