Mangel på sex, og jeg er problemet.

[AnonymBruker]

Dette er et vanskelig innlegg å skrive.

Mannen min og jeg har vært sammen i omtrent 10 år. Vi var ganske voksne og godt etablerte begge to, da vi ble et par. Etter den første intense forelskelsesperioden, kom det en tid (flere år) med mye turbulens. Ingen former for vold, utroskap eller tilsvarende, men to sterke personer som skulle finne en måte å leve sammen på. Det ble tøft, og jeg tror at om vi hadde visst på forhånd hvor tøft det faktisk ble, hadde vi gått fra hverandre allerede da. Det gjorde vi ikke. Isteden valgte vi å jobbe med det forholdet vi hadde. Vi har snakket, kranglet, grått, jenket og kompromisset. Det tok tid, men vi lyktes. I dag har vi et varmt, kjærlig forhold og jeg vet at ingen av oss kan se for seg fremtiden uten den andre.

Et av de områdene som led mest i den vanskelige perioden var sexlivet. Vi følte nok oss begge avvist og ikke sett av den andre, men jeg trolig mer enn ham. Dette er også snakket om og bearbeidet, og det er i utgangspunktet ingen uavklarte forhold. Begge ønsker et aktivt sexliv i dag.

Vi har i en lang periode forsøkt å stable sexlivet på bena, uten at dette har lykkes. Vi vil, men det er noe vanskelig over det å nesten starte på nytt etter flere år sammen. Vi skal liksom være på et nivå hvor vi kjenner hverandre ut og inn, men det gjør vi ikke.  Det blir som å ha sex for første gang hver gang, minus spenningen. Det blir bare sårt og kleint, og selv om viljen er der føles det som et tiltak. Derfor utsettes det, noe som selvfølgelig ikke bidrar til annet enn å gjøre det enda vanskeligere neste gang.

De siste årene tror jeg vi har hatt sex 3-4 ganger i året. Inneværende år har faktisk vært litt bedre. Det har vært de gangene det ikke har vært noen "vei utenom". Det er virkelig ingen som har presset, men jeg tror vi begge har tenkt som så "at om vi ikke har sex nå, er vi virkelig ille ute!". 

Rett skal være rett, når vi først har sex og kommer i gang, er det både godt og fint. Det er veien dit som er problemet.

Problemet er meg. Han gir meg komplimenter, tar på meg og uttrykker ønske om sex. Han gjør det helt uten noen som helst form for press, ingen krav eller forsøk på å gi meg dårlig samvittighet. Likevel fryser jeg helt til hver gang, og det eneste jeg klarer å tenke på er hvordan jeg skal komme meg ut av situasjonen.  Er jeg alene, kan jeg drømme om ham og ting vi skal gjøre, men hver gang det er aktuelt får jeg en panisk redsel for ikke å få lyst. 

Jeg takler ikke kos og kjæling med seksuelle undertoner. Det eneste som fungerer for meg er de gangene jeg "kaster meg over ham".  Dvs rett på med råklining og hender over alt. Da slipper jeg å tenke, og da funker ting. Han har forsåvidt ikke noe i mot den løsningen, men vi ønsker nok begge litt mer variasjon og større spennvidde.

Jeg innser at jeg trenger hjelp, men jeg vet virkelig ikke hvordan. Jeg har vurdert sexolog, men på grunn av avstand og tilgjengelighet er ikke det lett.  Ethvert tips, råd eller forslag er derfor velkomment.

Jeg vil så veldig gjerne fikse dette.

Anonymkode: 49e01...513

[AnonymBruker]

Hva med å finne en sexolog / psykolog som du kan lufte det med over chat eller e-post?  Ikke nødvendigvis med tanke om en full terapirunde, men for å finne ut om det er en mulig vei.

Anonymkode: 7a9e8...d5f

[MuffinStud]

Det viktigste er at dere begge vil dette. Da finnes løsninger. Snakk med psykolog, ext sexolog. Den turbulente tiden kan ha etterlatt "triggere" som gjør at du får en mental "fight or flight" midt oppi det som du prøver å mentalt overstyre til å være en erotisk setting.

Og, selvfølgelig, veldig fint om du er åpen med din partner, så dere kan spille på lag. Det er ingen kritikk av han og du vet selv ikke hvorfor du reagerer som du gjør, men dere er begge enige om at sexlivet er noe som er verdt å kjempe for.

[AnonymBruker]

Det finnes noe som heter «sensate focus», teknikker som par med problemer med sexlivet kan ha nytte av for å finne tilbake til hverandre. Kanskje verdt å prøve?

Anonymkode: 68ae5...ed0