Barn, klær og rollemønstre

[Gjest Anonymous]

Så litt lenger ned på siden her et spørsmål om vi kler opp døtrene våre i kjoler eller ikke. Ble også nevnt "ikke rart at kvinner blir objekter" osv.

Men er vi litt med på å skape dette selv? For hva sier vi når vi møter små barn? Til gutta sier vi kanskje bare "hei...så fin bil", mens til jenter i rosa kjoler sier vi "hei, nei så fin du er i dag da. Har du pyntet deg..." osv.

Jeg sier ikke at det er galt, og jeg tror vel at jenter rent genetisk liker å pynte seg, men jeg bare lurer litt på om vi er med på å forsterke kjønnsforskjellene allerede fra de er små.

Noen betraktninger?

Karen

[Gjest ikke innlogget Sissi]

Klart vi gjør det!

Gå inn i en hvilken som helst klesbutikk m barneklær. Hva ser du ? Jo en avdeling fullt av rosa/lilla/blonder/rysker/sløyfer/glitter og fjær, og en avdleing med bare mørke farger, der det er mønster er det av drager/monstre/flammer/biler ol.

Hvorfor kan ikke barneklær være litt kjønnsnøytrale (og ikke minst - praktiske)? Jeg kan ikke skjønne hvorfor jentene skal være kledd i rosa/lilla rysjeskjørt, mens gutta skal gå i mørkeblått med dragemønster.

En mellom ting - både mht. farger og mønstre - det hadde vrt tingen.

Sissi

[Gjest Embla s]

Enig med Sissan. Også kan vi tenke oss om en ekstra gang før vi gir små barn komplimenter. For det behøver ikke være slik at vi konstant gir jenter komplimanger for "den søte/fine kjolen", "det fine håret", "at hun er så søt/pen/snill" osv, eller at guttene nødvendigvis alltid skal få komplimanger for den "tøffe capsen/skjorta/bilen" osv.

[Varja]

Prøver å kjøpe nøytrale klær til datteren på 16 måneder. For eksempel ikke rosa regntøy og støvler slik det var i "jenteavdelinge" i butikken, men mørkeblått av begge deler. Hun har fått rød vindjakke også, som jeg måtte lete lenge etter.

Likevel har hun mye gensere og bukser i rosa, søte små kjoler og slikt. Dette strømmer på fra besteforeldre på begge sider. Er jo flott at de synes det er gøy å kjøpe ting til barnebarnet og indirekte er det en støtte til oss selvfølgelig, så jeg skal ikke klage. Men noen ganger lurer jeg på om de har glemt hvordan det var å ha små barn? (Er jo ikke så innmari gammel vel at de kan ha glemt det helt?) Jeg husker da jeg var liten selv, ikke sjangs i havet at moren min ville kle på meg et skjørt uten at det var bursdag eller jul! Tror dette hadde både praktiske og muligens idemessige årsaker. Men ting forandrer seg tydligvis med årene.

[Gjest Embla s]

Ei jente jeg kjenner hadde blå som sin yndlingsfarge, helt til hun begynte i ny barnehage der alle jentene var små mini-kopier av jåledamer. Da var lilla og rosa, med glitter & glam favoritt - fra den ene dagen til den andre :-?

[thei]

jenta mi har også likt blått og svart best helt til nå når hun er fire og går fast i barnehage. Da begynner hun med jentefarger og guttefarver.

Jeg er veldig enig i at vi Må passe på å skrøyde av guttene også, har et par eksempler på gutter som vil helst gå i kjole i bursdag som søsteren sin, og som har fått lov! Vet også om noen som vil bli jente i femårsalderen...

[Gjest Sukkerert]

jeg tror vel at jenter rent genetisk liker å pynte seg, men jeg bare lurer litt på om vi er med på å forsterke kjønnsforskjellene allerede fra de er små.

Jeg regner med du ikke har noe belegg for å si det, og jeg er uenig.

Det er godt mulig at mennesker er genetisk betinget når dte gjelder å pynte seg og å gjøre seg mer attraktiv for det annet kjønn osv. Men når det kommer til kjønnsforskjeller tror jeg neppe det har noe med gener å gjøre.

[Gjest Gjesta]

Jeg er ihvertfall kjempelei av alle de dumme gutteklærne i butikken, det er bare triste farger og bare flammer og drager og monstre.....

Og dessuten er det tilnærmet ingen som pynter guttene sine når de sendes i bursdagsselskaper lengre........

Ja til skjorte og slips i busrdag, ja til hvitt, rødt og lysegrønt til gutta også, og ja til kjønnsnøytrale klær!

[blå]

Jeg kan godt være enig at barneavdelingene er enten lyse lyserosa på den ene siden, og nesten svart på den andre siden, og at det burde være litt mer utvalg i farger for begge kjønn.

Men jeg syns virkelig ikke det gjør noe at jenter går i kjole. Jeg elsker å gå i skjørt og kjole selv og er glad jeg ikke lever i et kjønnsnøytralt sammfunn.

[Gjest Gjesta]

Kjoler til jenter er et must, selvom en ikke trenger å tvinge det på dem hver dag.

Det er heller fargene det prates om vel.......

[Ottine]

Jeg er ihvertfall kjempelei av alle de dumme gutteklærne i butikken, det er bare triste farger og bare flammer og drager og monstre.....

Og dessuten er det tilnærmet ingen som pynter guttene sine når de sendes i bursdagsselskaper lengre........

Ja til skjorte og slips i busrdag, ja til hvitt, rødt og lysegrønt til gutta også, og ja til kjønnsnøytrale klær!

Enig! :bukke: De drage/monstreklærne er rett og slett stygge. Skal kjøpe visittgave til en liten gutt i dag, og da skal jeg jammen kjøpe noe mer kjønnsnøytralt!

[Gjest Starya]

Jeg er ihvertfall kjempelei av alle de dumme gutteklærne i butikken, det er bare triste farger og bare flammer og drager og monstre.....

Her i huset er det de klærne som er populære, avkommet er absolutt en "monstergutt". Trekk frem en svart genser med tøft dragetrykk, og reaksjonen er "oooohh..."

Men at det skulle vært mer å velge i, det er jeg selvsagt enig i. Han vet å poengtere det selv også, når vi ramler innom klessjappene: "Her er jo baare jente klær! Så urettferdig!" Nuvel, han er forsåvidt på tur ut fra barneavdelingen og inn i herreavdelingen, men der er det vel ikke så mye mer å velge blant.

[Gjest Gjesta]

Joda, min sønn liker også flammer, men nå har det vært stort sett bare drager og flammer i to tre år. Det jeg savner er alternativer. Altså klær i tillegg som ikke har flammer og drager. Og som ikke er kjøpt på Bogerud tekstil.

[Gjest Anonymous]

Jeg kan godt være enig at barneavdelingene er enten lyse lyserosa på den ene siden, og nesten svart på den andre siden, og at det burde være litt mer utvalg i farger for begge kjønn.

Men jeg syns virkelig ikke det gjør noe at jenter går i kjole. Jeg elsker å gå i skjørt og kjole selv og er glad jeg ikke lever i et kjønnsnøytralt sammfunn.

Ja, det er jeg enig i.... Til dere andre, går dere i kjønnsnøytrale klær???

Er forøvrig enig med Tex at spesielt gutter bør få litt mer farger, og at de må få lov til å pynte seg de også. De blir så fine så med gele i håret og smykker. Min sønn er veldig glad i rødt og gult, og det er bare flott. Men rosa hadde jeg ikke fått på han!

Hadde ikke vært meg som hadde sendt gutten min i bursdag i dongribukse og t-skjorte - men meg om det.

Jeg syns det er greit at det er et skille mellom kjønn, og det gjelder både mellom gutter og jenter, og mellom kvinne og mann.

[Gjest *Fiona*]

Tror det var meg som nevnte det med at kvinner blir objekter i den tråden som ble nevnt, og poenget mitt var nettopp at vi gjør dette mot døtrene våre selv...

Jeg mener aldeles ikke at målet er å nøytralisere kjønnsforskjellene. Påpekningen min kom fordi jeg ser de holdningene til dem som diller opp jentene sine. Jeg mener at man til tider behandler ungene som noe som er til for å fornøye oss selv - det er ikke ungene som liker å pynte seg, det er vi som synes de er nusselig i finstasen. Det er ikke ungene som maser om godteri hele tiden, det er vi som synes det er stas å gi dem det osv.

Husker jeg har hatt det problemet med bestemoren til sønnen min spesielt - den der sinnsyke trangen til å overøse ham med snop og gaver, han var 8 måneder (!) førsta gang hun ville gi ham kjærlighet på pinne... for "han er jo så søt når han får noe godt"... fordi HUN synes han er søt, fordi HUN liker å gi osv osv - det handler om hva vi voksne har trang til, ikke hva som er bra for barna.

Og i den forbindelse blir det helt hårreisende synes jeg, å dyrke barn som små voksne, det være seg det siste av moteklær eller hva det måtte være... jeg tror ikke engang vi er bevisst våre egne motiver halvparten av tiden; er det vårt behov eller barnas behov som egentlig er viktigst? Tror dere nødvendigvis jentene vil takke dere for å sende signaler om at det er viktig å være pen og velstelt og lekker hele tiden?

De fleste av oss har vel større og mindre komplekser og sliter med å møte alle motstridende forventninger, og hva gjør vi - jo, vi sender selvfølgelig all bagasjen videre til våre egne døtre... Latterlig. Når jenter i barneskolen snakker slanking, er det et eller annet som er helt skrudd, og ikke kom og skyld på samfunnet. Samfunnet består faktisk av deg og meg, og de holdningene vi gir ungene. Når jeg ser mødre som nærmest lever gjennom ungene sine, som ojer og akker seg over de nye klærne de har kjøpt til sine små prinsesser, som klapper og stryker og skryter av hvor vakre og nydelige de er, så får jeg omtrent frysninger... snakk om å fremelske feil forventninger og -innfrielser. Man burde vel heller fremelske gode sterke egenskaper og fremheve viktigheten av å ha integritet og selvstendighet? Ville ikke blitt forbauset om det hadde fått en effekt på statitstikker om overgrep, for eksempel...

Jeg synes mange er for bevisstløse når det gjelder alle de signalene vi sender videre, og hvis man får en selvopptatt, forfengelig jente med de typiske kvinnekompleksene, kan man stort sett skylde seg selv... selvsagt vil det være noe påvirkning utenfra, men selvbildet skapes først og fremst gjennom de nærmeste relasjonene, helt fra begynnelsen av.

Kvinner er sin egen største hindring i såkalt frigjøring, kvinner skaper og opprettholder selv de enorme forventningene om superkvinnen, og vi formidler det selv til neste generasjon...

[Gjest traadstarter]

Jeg sier meg veldig enig i det du skriver. Selv vokste jeg opp i en familie med mange barn og ikke like mange penger, så klær ble aldri en viktig faktor. Jeg ble aldri en av de kule for å si det sånn. Og det er jeg ganske glad for i dag. Jeg var nødt til å hevde meg på helt andre områder. Så kan det også sies at de som var kule den gang ikke fortsatte å være det.....

Jeg kunne egentlig tenkt meg en kleskolleksjon som ivaretok litt disse tingene, som både hadde jente og gutteklær, uten symboler og for mye stasj, men enkle og fine farger til både gutter og jenter. Mulig det finnes, men synes ofte at mye blir så dyrt. Derfor vinner vel Hennes & Maurits frem....

Jeg har iallefall tenkt å være litt bevisst iforhold til egne barn og også hva jeg er opptatt av å prate med andre barn om og gi dem tilbakemeldinger på.

Hilsen trådstarter Karen

[Gjest Turi]

Har ingen erfaring med gutteklær, men syns ikke det er noe stort problem med utvalget av klær til små jenter.

Har ei snuppe på 18 måneder, som nesten aldri går i rosa, og så godt som never ever i skjørt/kjole (søtt, men upraktisk). Hun bruker rødt, blått, grønt, grått og lilla, og er ikke supersøt. Og myke gode klær som ikke hemmer bevegelsen.

Men jeg må jo innrømme at jeg av og til undrer meg over om jeg er supersær når jeg leverer i barnehagen og de andre jentene på 18 måneder går i kjole, rosa tweedbukser med påsydde roser etc. Søte, men akk så upraktisk da! og helt unødvendig...

På sikt vil Vesla sikkert kreve både rosa og gull og glitter, men så lenge jeg bestemmer, blir det praktisk og tilnærmet unisex farger. Syns det er pent på de minste.

Større barn må få lov til å uttrykke seg gjennom klær, slik vi andre gjør. Og da blir det nok mindre kjønnsnøytralt, de blir jo klar over forskjellene ganske raskt og vil gjerne pynte seg for hverandre. Syns det er greit, jeg.

[Gjest porselen]

Jeg har kledd guttene mine mange farger, noe typisk guttete og noe nøytralt. Da jeg fikk en jente var jeg bevisst på at jeg ikke skulle ha en rosa dukkebaby, og det ble mye forskjellige farger. Men så fikk hun sin første rosa jakke og dere skulle sett hvor strålende fornøyd hun var da, to år gammel? Da begynte jeg å lure på om rosa lå i genene?! Fram til hun gikk i 1. klasse var det rosa som var toppers.

Nå en klasse høyere opp er det ikke rosa og snuppeklær som gjelder lenger, nå skal hun være litt tøffere i stilen. Hun var kjempefan av Mari i idol. Hun er heller ikke så opptatt av hva slags klær de andre har, hun bruker de klærne hun trives i. Hun liker å bruke skjørt og kjole men noen snuppejente er hun ikke.

Ser også på nabojente på 3 år som sykler rundt med tyllskjørt og er skikkelig snuppe, mor er overhode ikke sånn og hun forstår ikke hvor datteren har dette fra.

Jeg har flere ganger skrytt av gutta i nabolaget når de tydelig viser at de har fått en kul genser, og bare sikler etter litt ros.