Kvinner som prøver å "redde menn"?!

[AnonymBruker]

Hvorfor er det så mange kvinner som går inn i forhold med åpenbart totalt egoistiske og skakkjørte menn som mangler både empati og moral, for å prøve å "redde" dem, og som i de fleste tilfeller de sitt eget liv ødelagt av disse mennene?!

Vil du dele dine erfaringer her som kvinne, om du har vært i den situasjonen. ?!

Anonymkode: fb81d...f87

[AnonymBruker]

Det er utrolig mange dumme kvinner skjønner du. 

Anonymkode: 19a28...3e6

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er utrolig mange dumme kvinner skjønner du. 

Anonymkode: 19a28...3e6

😂😂😂

Anonymkode: 623be...368

[AnonymBruker]

De vil ha noe å bruke energien på? Jeg aner ikke.

Anonymkode: d036f...a24

[AnonymBruker]

Takk for seriøse og givende svar her(ironi),ts..

Anonymkode: fb81d...f87

[AnonymBruker]

De har lav selvfølelse og føler seg ikke elskelige, ikke verdt å elske. Det er en slags form for selvskading. Årsaken til disse psykiske problemene stammer som regel fra barndommen.

Anonymkode: 1b6b3...8ef

[Trolltunge]

Jeg har gått i den fella, men det er fordi jeg har truffet menn som virker oppegående, sterke og selvstendige, men så har det senere vist seg at de har hatt issues. 

Som sterk og selvstendig kvinne kan det virke som at jeg tiltrekker meg menn med behov for å bli litt ivaretatt, men dette har de ikke avslørt før jeg hadde fått følelser. Da stiller man jo opp for sin kjære... men dette har på sikt også drept mine følelser for dem. 

 

 

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker said:

De har lav selvfølelse og føler seg ikke elskelige, ikke verdt å elske. Det er en slags form for selvskading. Årsaken til disse psykiske problemene stammer som regel fra barndommen.

Anonymkode: 1b6b3...8ef

Ja min erfaring også, i kombinasjon med null selvfølelse og manglende evne til å være glad i seg selv, og sette grenser..

Ts

Anonymkode: fb81d...f87

[draug 75]

Jeg mener vi har hatt denne dislusjonen her før. Noen år siden, og jeg mener det samme:

Kvinner ser på menn som råstoff. Når de går inn i et forhold, så er en mann gjerne en mann. Jada, henrivende sånn og sjarmerende sånn, men har uvaner slik og er farlig slik, og skulle gjerne vært litt mer sånn der.

Den uskyldige utgaven er det kjente spørsmålet her av typen: "hvordan får jeg mannen min til å bruke skjorte noen ganger (pusse sko, skifte jakke, ...) i stedet for hettegenser bestandig (gå i sandaler og kråkks/ gå i parkas fra Jula)" Svaret er: beklager, du kan ikke få han til, og hadde du fåtg han til, så hadde han ikke mer vært den du var forelska i.

Og sånn er det med [noen] kvinner og ødelagte menn også. Det er en mann som har noen kvaliteter som hun absolutt vil ha - og heller enn å diskvalifisere på grunn av dårlige egenskaper (voldsom, ufin mot folk, etc.), så er det jo en gang slik at akkurat den mannen han er der, noen feiler, men det kan vi rette opp. For den perfekte mannen, som er drømmemannen uten alle dusse feilene, han er jo ikke der...

Og så er det å være nyttig, heltinne: hun som temmer uhyret... Hun som gjorde en borger av beatnicen. Men la det nå... kjære dere alle sammen: la det bli i bøkene. (Jeg leste om Davy Crockett som guttunge - jeg går ikke ut og sloss med bare nevene mot skadeskutte bjørner med fordi han, helten, gjorde det.)

Det kalles å ta seg vann over hodet. Menn gjør likt: oi, en Porsche 911. Jammen, den er jo et vrak? - Aja, men det er bare å fikse.

Endret 7. september 2019 av draug 75
Skivefeil.

[AnonymBruker]

14 minutter siden, Trolltunge said:

Jeg har gått i den fella, men det er fordi jeg har truffet menn som virker oppegående, sterke og selvstendige, men så har det senere vist seg at de har hatt issues. 

Som sterk og selvstendig kvinne kan det virke som at jeg tiltrekker meg menn med behov for å bli litt ivaretatt, men dette har de ikke avslørt før jeg hadde fått følelser. Da stiller man jo opp for sin kjære... men dette har på sikt også drept mine følelser for dem. 

 

 

Ja opplever det samme, som sterk og selvstendig kvinne, så søker menn som trenger en ny "mamma", seg til meg, gjentatte ganger..

Hvordan styrer man unna disse mennene?!

Anonymkode: fb81d...f87

[Ichiko]

Ser det er mye flåsete svar her, men denne forholdsproblematikken er virkelig ikke noe å le av.

De kvinnene du skriver om TS, er kvinner som har vokst opp med foreldre, gjerne fedre, av samme kaliber som slike håpløse og umulige menn, og selvfølgelig tatt skade av det. De har aldri fått den omsorgen og kjærligheten et barn må ha, og har det svært vondt. Som barn bebreidet de seg selv for at foreldrene ikke elsket dem, de følte ansvar for å få foreldrene til å endre seg og bli gode, men lyktes aldri. Smerten dette skaper er helt grusom og kan ta fullstendig knekken på et menneske.

I voksen alder drives de ubevisst mot menn som minner om de som sviktet i barndommen, i et håp om å få til i voksen alder det de ikke fikk til som barn: nemlig å få en håpløs, umulig mann til å endre seg og gi henne kjærlighet. Det er som et ubevisst forsøk på redramatisering av gamle traumer, i håp om å få til en lykkelig slutt slik at de kan oppleve kjærlighet. "Hvis jeg gjør sånn og slik for din skyld, vil du elske meg da?"

Det som er enda mer tragisk er at denne taktikken lykkes ikke. Mannen hun finner seg, har sine greier han bærer med seg, og sammen forsterker de ofte hverandres plager på forskjellige vis, og får det verre og verre med tiden. Skrekkeksempler på slike dysfunksjonelle forhold er der den ene eller begge har vokst opp med vold, og spiller ut rollene som voldsutøver og voldsoffer for det er dét de har lært som barn. Offeret virker helt handlingslammet og ute av stand til å forlate voldsutøveren. I verste fall ender det med døden. Mens mindre alvorlige problemer bryter ned helsa gradvis, og det er forsåvidt ille nok.

Slike folk trenger hjelp fra noen som skjønner seg på relasjonsskader. For det er først når man får lindret og helbredet skadene fra barndommen at man kan få til å gi seg selv og andre en sunn form for kjærlighet, istedet for desperat og vettskremt avhengighet.

Vil også nevne at det finnes både kvinner og menn som lider av slik avhengighet og besettelse for uegnede partnere(og ofte andre, som venner) som de prøver å "redde", dvs. forandre slik at de selv skal få det bedre.

Edit: Og ikke minst finner du dem i diverse hjelpeyrker, der de brenner seg ut i et forsøk på å redde andre, mens de selv føler seg uelsket og aldri verdsatt.

Endret 7. september 2019 av Ichiko

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Ichiko said:

Ser det er mye flåsete svar her, men denne forholdsproblematikken er virkelig ikke noe å le av.

De kvinnene du skriver om TS, er kvinner som har vokst opp med foreldre, gjerne fedre, av samme kaliber som slike håpløse og umulige menn, og selvfølgelig tatt skade av det. De har aldri fått den omsorgen og kjærligheten et barn må ha, og har det svært vondt. Som barn bebreidet de seg selv for at foreldrene ikke elsket dem, de følte ansvar for å få foreldrene til å endre seg og bli gode, men lyktes aldri. Smerten dette skaper er helt grusom og kan ta fullstendig knekken på et menneske.

I voksen alder drives de ubevisst mot menn som minner om de som sviktet i barndommen, i et håp om å få til i voksen alder det de ikke fikk til som barn: nemlig å få en håpløs, umulig mann til å endre seg og gi henne kjærlighet. Det er som et ubevisst forsøk på redramatisering av gamle traumer, i håp om å få til en lykkelig slutt slik at de kan oppleve kjærlighet. "Hvis jeg gjør sånn og slik for din skyld, vil du elske meg da?"

Det som er enda mer tragisk er at denne taktikken lykkes ikke. Mannen hun finner seg, har sine greier han bærer med seg, og sammen forsterker de ofte hverandres plager på forskjellige vis, og får det verre og verre med tiden. Skrekkeksempler på slike dysfunksjonelle forhold er der den ene eller begge har vokst opp med vold, og spiller ut rollene som voldsutøver og voldsoffer for det er dét de har lært som barn. Offeret virker helt handlingslammet og ute av stand til å forlate voldsutøveren. I verste fall ender det med døden. Mens mindre alvorlige problemer bryter ned helsa gradvis, og det er forsåvidt ille nok.

Slike folk trenger hjelp fra noen som skjønner seg på relasjonsskader. For det er først når man får lindret og helbredet skadene fra barndommen at man kan få til å gi seg selv og andre en sunn form for kjærlighet, istedet for desperat og vettskremt avhengighet.

Vil også nevne at det finnes både kvinner og menn som lider av slik avhengighet og besettelse for uegnede partnere(og ofte andre, som venner) som de prøver å "redde", dvs. forandre slik at de selv skal få det bedre.

Edit: Og ikke minst finner du dem i diverse hjelpeyrker, der de brenner seg ut i et forsøk på å redde andre, mens de selv føler seg uelsket og aldri verdsatt.

Ja det er helt riktig som du beskriver det her, og takk for svar!!

Har selv har akkurat den oppveksten og brent meg ut som kvinne og medmenneske i tretti år, for å "hjelpe" og ofre meg selv totalt til "menn i nød"…

Men har lært litt mer om menn nå etter å ha vært utsatt for voldtekt, trusler og ett drapsforsøk, av tre ulike menn, og det er at jeg faktisk er god nok, fortjener så utrolig mye bedre ..

Likevel klarte jeg å bli forelsket i nok en mann, som hadde null å gi og bidra for meg, men hvis hans seksuelle behov skulle være i hovedsetet av vårt forhold, og betydde alt for han, jeg skulle  bare være den nye "mammaen" for han, dørmatte, som skulle gi han sex, dekke hans behover, uten å få noe som helst tilbake..

Og jeg sa NEI, jeg trenger deg ikke, for du gir meg absolutt ingenting annet enn en ståkuk, og for første gang i mitt liv stod jeg opp for meg selv, lot meg ikke utnytte, tok hensyn til meg selv, satte grenser!!

Og livet kjennes nå helt fantastisk ut, jeg trenger ikke "redde" menn, trenger ikke å være i et parforhold, å bli utnyttet mer av menns seksuelle og egoistiske behov, trenger ikke en mann overhodet, til noe som helst, er bare så lykkelig nå, uten menn i mitt liv, har endelig lært og fortstått nå ..♥️

 

Anonymkode: fb81d...f87

[Trolltunge]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja opplever det samme, som sterk og selvstendig kvinne, så søker menn som trenger en ny "mamma", seg til meg, gjentatte ganger..

Hvordan styrer man unna disse mennene?!

Anonymkode: fb81d...f87

Tror det er litt vanskelig å styre unna dem som skjuler dette bra frem til forholdet er godt etablert. Siden jeg har gått i fella flere ganger har jeg vært på vakt etter tegn på dette, men likevel blitt lurt. 

Tror trikset må være nærmest å teste dem litt i forhold til hvor mye de er villig til å gi støtte. Forvente hjelp og støtte, selv om man egentlig ikke trenger det. Samt å nekte å påta seg mamma- rollen. Kreve ballanse. 

Jeg er kjapp med å påta meg selv ansvar, fikse ting for andre og gjøre ting uten hjelp. Jeg måtte faktisk ta tak i meg selv også, langt inn i dette forholdet, og dytte mer ansvar over på ham, samt lære meg å be om og kreve støtte. 

Jeg var så vant til å være den sterke, som ordner, fikser og gir støtte, uten å kunne kreve tilsvarende tilbake, gjennom flere forhold, at jeg rett og slett ikke forventet nok av en partner som er i stand til det heller. 

At jeg nå krever mer har vært bra for begge. 

[Ichiko]

Hei TS, det er synd at du har vært gjennom så mye vondt. Men så bra at du har fått til å bryte mønsteret og kan ta bedre vare på deg selv, det fortjener du virkelig!

Det er typisk at det er først når man ikke orker mer vondt, at man får nok og begynner å kjempe seg til et bedre liv. Uansett hvor mye man håper på at en "perfekt person" skal åpenbare seg og gjøre livet fantastisk, så må man faktisk starte med å redde seg selv - akkurat som med andre avhengighetsproblemer. Det kan være greit med støtte underveis, men det er ens egen vei å gå

Har vært igjennom dette selv og gjort så mange dumme og selvdestruktive valg at det er helt j**lig, eneste trøsten er at det kunne blitt enda verre. Vet om de som holder på sånn i mange år, og som det dessverre har gått skikkelig dårlig med. Leste en gang at de fleste fortsetter heller enn å bryte ut, og at det er skikkelig sterkt å komme seg ut av dette.

Det er viktig å kunne se mer realistisk på menn på godt og vondt, og vite hvem man kan stole på og hvem man må holde seg unna, uansett relasjon. Og så er det viktigst av alt å ta ordentlig godt vare på seg selv, å ha sunne grenser og sunne følelser for seg selv og andre mennesker. Med sunne følelser mener jeg å komme fri fra tvangsmessig adferd og besettelse av andre, og heller forholde seg til andre på en mer avslappet måte.

Når man blir bedre på å gi seg selv omsorg, så blir man også bedre på å ta imot omsorg fra andre. Helt alminnelig vennlighet og medmenneskelighet, uten masse drama. Noen kaller dette for "hverdagskjærlighet", det er et fint ord.

Hvis du har anledning å låne bøker fra Deichmanske Bibliotek i Oslo, så anbefaler jeg noe lesestoff som kan være til hjelp og støtte(mulig andre biblioteker også har disse):

"Women who love too much and keep hoping he will change" norsk tittel "Kvinner som ødsler sin kjærlighet på menn de gjerne vil redde" (på norsk 1987 tror jeg) er det beste jeg noensinne har lest om forholdavhengighet og besatte følelser. "Ut av psykopatens grep - hvordan komme fri fra helsefarlige mennesker" (2008) er også svært bra.

[te_groupies]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er det så mange kvinner som går inn i forhold med åpenbart totalt egoistiske og skakkjørte menn som mangler både empati og moral, for å prøve å "redde" dem, og som i de fleste tilfeller de sitt eget liv ødelagt av disse mennene?!

Vil du dele dine erfaringer her som kvinne, om du har vært i den situasjonen. ?!

Anonymkode: fb81d...f87

Jeg har aldri vært i den situasjonen men jeg sympatiserer med disse damene som får sine liv ødelagt.

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

De har lav selvfølelse og føler seg ikke elskelige, ikke verdt å elske. Det er en slags form for selvskading. Årsaken til disse psykiske problemene stammer som regel fra barndommen.

Anonymkode: 1b6b3...8ef

Alltid skal dere skylde på bardommen. Hobbypsykologer! Mamma er et eksempel. Hun er fra en søskenflokk på 5. Hun har ikke vært heldig med mennene. Søsteren har vært heldig, samme mann gjennom alle sine år. Ene broren var heldig. To andre brødrene ikke heldige. Hva med menn som finner seg mindre bra damer da? 

En kvinne som ikke føler seg verdt å elske vil avvise menn, selv om hun er interessert.

Anonymkode: 0cb1e...eb7

[AnonymBruker]

22 minutter siden, Ichiko said:

Hei TS, det er synd at du har vært gjennom så mye vondt. Men så bra at du har fått til å bryte mønsteret og kan ta bedre vare på deg selv, det fortjener du virkelig!

Det er typisk at det er først når man ikke orker mer vondt, at man får nok og begynner å kjempe seg til et bedre liv. Uansett hvor mye man håper på at en "perfekt person" skal åpenbare seg og gjøre livet fantastisk, så må man faktisk starte med å redde seg selv - akkurat som med andre avhengighetsproblemer. Det kan være greit med støtte underveis, men det er ens egen vei å gå

Har vært igjennom dette selv og gjort så mange dumme og selvdestruktive valg at det er helt j**lig, eneste trøsten er at det kunne blitt enda verre. Vet om de som holder på sånn i mange år, og som det dessverre har gått skikkelig dårlig med. Leste en gang at de fleste fortsetter heller enn å bryte ut, og at det er skikkelig sterkt å komme seg ut av dette.

Det er viktig å kunne se mer realistisk på menn på godt og vondt, og vite hvem man kan stole på og hvem man må holde seg unna, uansett relasjon. Og så er det viktigst av alt å ta ordentlig godt vare på seg selv, å ha sunne grenser og sunne følelser for seg selv og andre mennesker. Med sunne følelser mener jeg å komme fri fra tvangsmessig adferd og besettelse av andre, og heller forholde seg til andre på en mer avslappet måte.

Når man blir bedre på å gi seg selv omsorg, så blir man også bedre på å ta imot omsorg fra andre. Helt alminnelig vennlighet og medmenneskelighet, uten masse drama. Noen kaller dette for "hverdagskjærlighet", det er et fint ord.

Hvis du har anledning å låne bøker fra Deichmanske Bibliotek i Oslo, så anbefaler jeg noe lesestoff som kan være til hjelp og støtte(mulig andre biblioteker også har disse):

"Women who love too much and keep hoping he will change" norsk tittel "Kvinner som ødsler sin kjærlighet på menn de gjerne vil redde" (på norsk 1987 tror jeg) er det beste jeg noensinne har lest om forholdavhengighet og besatte følelser. "Ut av psykopatens grep - hvordan komme fri fra helsefarlige mennesker" (2008) er også svært bra.

Takk for ditt gode svar!♥️

Anonymkode: fb81d...f87

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Alltid skal dere skylde på bardommen. Hobbypsykologer! Mamma er et eksempel. Hun er fra en søskenflokk på 5. Hun har ikke vært heldig med mennene. Søsteren har vært heldig, samme mann gjennom alle sine år. Ene broren var heldig. To andre brødrene ikke heldige. Hva med menn som finner seg mindre bra damer da? 

En kvinne som ikke føler seg verdt å elske vil avvise menn, selv om hun er interessert.

Anonymkode: 0cb1e...eb7

To søsken kan ha vidt ulike opplevelser fra barndommen. 

Selvfølgelig handler dette om barndom. Barndom, relasjoner og selvfølelse. 

Veldig gode innlegg, @Ichiko

Anonymkode: 606dc...b0a

[AnonymBruker]

Det handler ofte om at dama ikke kunne fått den aktuelle mannen om han hadde vært normal. Så en slags byttehandel der hun gir omsorg i bytte mot en mann hun normalt ikke ville hatt sjans på

Anonymkode: 8d25e...517

[Gjest Chroma]

Jeg har gått i den fella. 

I mitt tilfelle skyldtes det nok lav selvtillit, frykt for å være alene, tanker om at jeg ikke var bra nok for noen «bedre», osv.