Gå til innhold

Svigers igjen


Gjest anonym

Anbefalte innlegg

Gjest Anonymous

Svigerfamilien er helt jævlig mot oss. Mannen min sier at vi skal kutte dem ut. De synes at vi er like jævlig uten at vi kan forstå det da. Vi har barn som nå vil kutte bånd til besteforeldre. Vi har skjult for dem at de er ekle mot oss.

Er det greit å kutte dem ut? Hvilket ansvar har man egentlig for sine barn i den forbindelse?

Hva skal vi si til barna? de er over 7 år, og har nok forstått allerede at ting ikke er så greit.

(Her snakker vi om svigerforeldre som over mange år har terorisert oss med løgn og spetakkel)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Lizzi - uinnlogget

Du skriver din oppfatning av problemet, og utfra det høres svigers fæle ut. Skal vi gi råd må vi høre flere detaljer eller også få deres versjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Embla s

Du skriver fra din vinkel, men du skriver jo også at svigers syns at dere er fæle? Dermed er det vel gjensidig? (og er det ikke som regel sånn at sympati/antipati går begge veier?).

Hadde jeg hatt så dårlig forhold til noen, hadde jeg nok begrenset kontakten. Barna dine er jo så store at de kan vel ha kontakt på egen hånd, hvis de vil?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest trådstarter -svigers

Takk for svar. Fint forum dette her.

Vel det er vel slik at saken bør belyses fra flere sider ja. Men jeg er egentlig ikke interessert i dette med skyld. det de har gjort mot oss er helt forferdelig, og jeg mener at deres forsøk på å sverte oss bare er for å forsvare sin rgrn oppførsel.

Det jeg lurte på er hvordan andre stiller seg til å kutte kontakt?

Det er jo også en mulighet for å sende dem alene, men det har vært uaktuelt fordi de har vært så ekle og gjort så forskjell mellom barnebarna.

De kan jo forbedre seg, eller vi får ny energi slik at vi kan leve med en psykopat.

Har hørt at eksperter har rådet en til å finne første dør ut og bli der hvis man har med psykopater å gjøre, eller ta opp kampen. Vi ser ikke for meg å leve i kampsonen så derfor valget om å kutte dem ut.

Jeg stoler ikke på dem og synes det er dumt å sende barna til noen jeg aldri i denne fasen av livet kunne tenkt meg å besøke. De lyver og baksnakker og ødelegger alt. HJELP :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Embla s

Siden det er mannen din sin familie, ville jeg nok latt mye være opp til ham. Nå skriver du jo at dere er enig. Hvis du tror at måten de er på kan være til skade for barna dine på en eller annen måte, vill jeg holdt de unna!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest lurven

synes det er riktig å begrense kontakten jeg, du MÅ ikke ha kontakt med de selvom de er svigerforeldre

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Anonymous

Dette hørtes ikke bra ut nei. Hvem som er skyld i hva er jo ikke lett å si, men generelt sett når man føler slike følelser mot noen, er som oftest det beste å kutte kontakten. Men dette avhenger selvsagt av hvor alvorlig situasjonen er.

Har din mann prøvd å snakke ordentlig med dem? Kanskje en skikkelig "sit-down" hadde hjulpet?

Hvis alt "spetakkelet" som du selv kaller det "bare" går ut over dere, og de behandler barnebarna sine fint og barnebarna selv har lyst å ha kontakt og besøke dem, er jo dette ekstra problematisk. Det gagner ikke akkurat barna og hva de lærer om livet hvis de er vitne til voksne som overhodet ikke greier å kommunisere.

Men siden du sier barna vil kutte kontakt og din mann også vil kutte kontakt med sine egne foreldre, høres det jo ganske så alvorlig ut. Er det bare de som kontakter dere da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vanskelig å uttale seg når man ikke vet hva som er blitt sagt og gjort eller ikke gjort, og komme med gode og reflekterte råd på et så tynt og generelt grunnlag.

Likevel høres det ikke ut som om dette forholdet dere i mellom er til glede for noen slik det er nå; og til syvende og sist går også dette ut over barna. Det er ikke bra for barn å være vitne til voksne folk som ikke oppfører seg fint mot andre. Da er det bedre å i hvert fall begrense kontakten til et minimum, og heller prøve å være høflige mot hverandre de gangene dere evt. måtte være nødt til å forholde dere til hverandre.

Om det virkelig er sånn som du sier, at du ikke stoler på dem, så ville jeg kanskje vurdert om dette forholdet var bra for ungene. Jeg mener dere får lytte til magefølelsen, og gjøre dere opp en mening om hva som føles riktig for dere selv og ikke minst for barna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si meg enig med væren i det hun skriver.

Men det er synd at det blir sånn,at det går ut over barna at dere krangler.

Ellers har jeg dessvere ikke mange gode råd og gi deg.

:klem: Håper dere finner en løsning dere alle kan leve med til slutt,lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest tin tin

Hadde selv en feide med mine foreldre hvor vi vurderte å kutte ut all kontakt, men vi ble enig om å arangere et møte. Jeg syns det var greit at de viste hvorfor vi valgte å kutte de ut før vi faktisk jorde det.

Da fikk de hværtfall kjangsen til å jøre noe med det.

Vi hadde på forhånd tenkt gjennom hva som måtte til for at vi skulle klare å leve med de...

Så ble det et laaangt møte, hvor alle kom med sine synspunkter om hvordean ellt var. Og på slutten sa vi hvordan ting måtte være. De ble både sure og fornermet men jeg følte ikke så mye for dem lengere at jeg klarte å ta deres følelser inn på meg og det endte med ca et halvt år uten kontakt før stemora mi begynte å ringe og å ta turen innom når hun hadde anledning.

Nå har vi et forhold som ikke er bare på deres premisser...

Jeg er faktisk veldig glad i dem og det er værdt bryet....

Du skal være mot andre slik du vil at de skal være mot deg... Jeg ville helst fått vite hvorfor før folk bare trakk seg unna...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har ingen kontakt med min svigerfamilie bortsett fra noe med min manns tante og onkel pluss to kusiner.

Men det er veldig sjelden det også.

Det fungerer veldig greit. Ungene savner ikke bestemor og spør heller aldri etter henne. Tantene/onklene vet de nesten ikke navnet på engang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en veldig familekjær person og synes slik er trist og høre. Har selv unger som er veldig glad i og setter stor pris på beste og oldeforeldre, og ser hvor mye glede det gir på begge sider.

Men at slike konflikter kan slite det har jeg stor forståelse for. Jeg tror jeg hadde prøvd og få i stand en slags dialog om dette og tatt det fra der. Går det ikke så går det ikke, og da har sikkert alle det bedre uten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest gjest fra vest

vi har minimalt med kontakt med min svigerfamilie. Og mindre kommer det til å bli. Jeg tror ikke at våre barn kommer til å savne noe av den grunn. De har besteforeldre og familie på min side som er oppriktige i sin interesse for barnebarna og som viser sin kjærlighet og støtter oss.

Så har de en familie på fars side med onkler som ikke bryr seg, en tante som fyrer opp under konflikten og som jeg VET ikke vil oss noe godt, og besteforeldre som ikke gidder å bry seg. Å vise bilder av barnebarna til fremmede er vel og bra, men å dra ræven opp av sofaen og besøke barna,-nei, det skjer ikke. det er jo snakk om hele 15 minutters kjøring....

Da betyr felles venner mer for meg og min mann. Felles venner med og uten barn som bryr seg og som engasjerer seg.

Jeg har ikke et fnugg av dårlig samvittighet fordi jeg ikke prioriterer svigers. De har aldri vært noe annet enn besteforeldre på papiret...

Om noen påvirker livet ditt i en negativ retning, forsurer hverdagen din og hverdagen til de som du er glad i så kutt de ut.

Foreldre som ikke besøker sitt eget barn og barnebarn,- kommer aldri til å fatte det.......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest gjest fra vest

vi har minimalt med kontakt med min svigerfamilie. Og mindre kommer det til å bli. Jeg tror ikke at våre barn kommer til å savne noe av den grunn. De har besteforeldre og familie på min side som er oppriktige i sin interesse for barnebarna og som viser sin kjærlighet og støtter oss.

Så har de en familie på fars side med onkler som ikke bryr seg, en tante som fyrer opp under konflikten og som jeg VET ikke vil oss noe godt, og besteforeldre som ikke gidder å bry seg. Å vise bilder av barnebarna til fremmede er vel og bra, men å dra ræven opp av sofaen og besøke barna,-nei, det skjer ikke. det er jo snakk om hele 15 minutters kjøring....

Da betyr felles venner mer for meg og min mann. Felles venner med og uten barn som bryr seg og som engasjerer seg.

Jeg har ikke et fnugg av dårlig samvittighet fordi jeg ikke prioriterer svigers. De har aldri vært noe annet enn besteforeldre på papiret...

Om noen påvirker livet ditt i en negativ retning, forsurer hverdagen din og hverdagen til de som du er glad i så kutt de ut.

Foreldre som ikke besøker sitt eget barn og barnebarn,- kommer aldri til å fatte det.......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...