Hvordan si ifra til min autistiske bror om oppførsel?

[AnonymBruker]

Jeg har en storebror på 35 år, og han har svak autisme i tillegg til veldig mange andre diagnoser. Han har alltid vært annerledes ift modenhet, sosial kompetanse, og forståelse for andres følelser. I tillegg har han blitt utsatt for omsorgsvikt av mine foreldre så vi er litt usikre på om det er omsorgssvikten som gjorde det verre, eller om det er medfødt.. Ingen psykologer finner ut av det, dessverre. Problemet er at han ser helt normal ut, så ingen forventer at han skal være syk. Men når man begynner å prate med han forstår man veldig raskt at han er helt på bærtur, dessverre. Man kan se at han er litt "sent utviklet" fysisk, og han bærer preg av et litt mer barnslig utseendet enn jevnaldrende. Min mor mener at han ble slik fordi han hadde oksygenmangel under fødsel..

Storebror er ufør, sover til klokken 18 hver dag, og fungerer overhode ikke i samfunnet på noen måter annet enn å kjøpe seg mat på MCDonalds og se på fotballkamper. Å kommunisere med samboer er som å kommunisere med en vegg, eller en som aldri stopper en samtale så det finnes med andre ord ingen mellomting. Han sier veldig mye rart, og jeg er veldig ofte flau over han! Gud hvor mye jeg har skjemtes over han oppigjennom årene, og hvor vondt det har gjort. Når jeg sier at han er innen autismeregisteret så vil sikkert veldig mange her inne se for seg en typisk autist, men han ser faktisk helt normal ut. Og han er veldig godt-fungerende da han har både lappen og egen leilighet i Oslo osv. (IKKE MISFORSTÅ DA JEG ER VELDIG GLAD I HAN)

Jeg har til tross for at min bror har ødelagt mye for meg, klart å holde kontakten med han hele veien, og jeg møter han ofte osv. Jeg synes bare synd på han, og jeg prøver å skvise ut noe positivt ut av relasjonen vi har selv om det er veldig vanskelig til tider. Men jeg må ærlig innrømme at jeg noen ganger tenker at det hadde vært bedre om han ikke var broren min.

Han sier så mye rart og merkelig noen ganger, og han er virkelig helt på bærtur og samboer synes han er veldig slitsom å ha besøk av. For noen dager siden var han på besøk og han spurte samboer flere ganger om samboer var sur på han, og han spør samboer hele tiden om merkelige spørsmål som er skikkelig ekkel å svare på. Han kan feks spørre samboer om hvorfor han ikke liker nærhet, eller hvorfor han ikke liker å bli tatt på. Han har ofte veldig intens blikkontakt, eller helt fraværende blikkontakt så det er vanskelig å kommunisere kroppslig med han. Han er veldig opptatt av hvor mye penger folk har i banken, og han spør gjerne venner av meg, og spesielt samboer om hvor mye penger han har på bankkontoen sin. Ofte dummer han seg ut, enten med vilje eller ikke med vilje og han blir nok mye mobbet pga dette uten at han forstår det selv. Han har samboer i samme liga, og de har et veldig godt forhold. De er på en måte "lettere utviklingshemmet", men veldig godt fungerende, og de ønsker veldig gjerne å være barnevakt for barnet vårt, noe vi OVERHODE ikke er interessert i. Har prøvd å forklare min bror at vi ikke trenger barnevakt, men da blir han lei seg. Han er veldig redd for å føle seg annerledes, og han tror han har bedre egenskaper enn hva han har. Det som er det verste er hvor dårlig han fungerer sosialt, noe som gjør det vanskelig for meg å ha besøk av min bror sammen med andre venner osv, fordi ikke alle har forståelse for slike mennesker dessverre. 

Så har jeg godtatt mine bror for mange mange år siden, og jeg bærer ingen nag. Men jeg ønsker gjerne å snakke med han om visse ting, fordi jeg synes han bør slutte å spørre samboer og meg om hvor mye penger vi har hele tiden, og han spør hele tiden om å få låne penger av oss. Han kommer alltid ubedt på besøk, og han tigger gjerne mat/middag når han kommer utsultet på døren vår. Jeg føler at selv om han er psykisk syk så gir det han ingen rett til å skjemme meg ut så mye, samt kjøre sin egen vei. Hvordan få han til å forstå at han må slutte å snakke om flaue ting foran mine venner, eller med samboer. Det er jo helt sykt hva han prater med samboer om noen ganger.. Og han virker å forstå selv at noe av det han sier er veldig merkelig og rart. 

Det er så flaut når han spør om ekle ting foran alle andre, og ofte snakker han om merkelige temaer på kino eller på fotballkamper da alle rundt er opptatt av andre ting. Hvordan snakke med han om dette?

.. 

Anonymkode: dcc23...122

[AnonymBruker]

Er du en person som er veldig opptatt av materielle ting og penger Ts?

Skulle gjerne likt å hørt din brors versjon

Jeg får en fornemmelse av at du er en overfladisk person og  at du lar vesentlige ting være usagt her

Anonymkode: f4c8e...36e

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en storebror på 35 år, og han har svak autisme i tillegg til veldig mange andre diagnoser. Han har alltid vært annerledes ift modenhet, sosial kompetanse, og forståelse for andres følelser. I tillegg har han blitt utsatt for omsorgsvikt av mine foreldre så vi er litt usikre på om det er omsorgssvikten som gjorde det verre, eller om det er medfødt.. Ingen psykologer finner ut av det, dessverre. Problemet er at han ser helt normal ut, så ingen forventer at han skal være syk. Men når man begynner å prate med han forstår man veldig raskt at han er helt på bærtur, dessverre. Man kan se at han er litt "sent utviklet" fysisk, og han bærer preg av et litt mer barnslig utseendet enn jevnaldrende. Min mor mener at han ble slik fordi han hadde oksygenmangel under fødsel..

Storebror er ufør, sover til klokken 18 hver dag, og fungerer overhode ikke i samfunnet på noen måter annet enn å kjøpe seg mat på MCDonalds og se på fotballkamper. Å kommunisere med samboer er som å kommunisere med en vegg, eller en som aldri stopper en samtale så det finnes med andre ord ingen mellomting. Han sier veldig mye rart, og jeg er veldig ofte flau over han! Gud hvor mye jeg har skjemtes over han oppigjennom årene, og hvor vondt det har gjort. Når jeg sier at han er innen autismeregisteret så vil sikkert veldig mange her inne se for seg en typisk autist, men han ser faktisk helt normal ut. Og han er veldig godt-fungerende da han har både lappen og egen leilighet i Oslo osv. (IKKE MISFORSTÅ DA JEG ER VELDIG GLAD I HAN)

Jeg har til tross for at min bror har ødelagt mye for meg, klart å holde kontakten med han hele veien, og jeg møter han ofte osv. Jeg synes bare synd på han, og jeg prøver å skvise ut noe positivt ut av relasjonen vi har selv om det er veldig vanskelig til tider. Men jeg må ærlig innrømme at jeg noen ganger tenker at det hadde vært bedre om han ikke var broren min.

Han sier så mye rart og merkelig noen ganger, og han er virkelig helt på bærtur og samboer synes han er veldig slitsom å ha besøk av. For noen dager siden var han på besøk og han spurte samboer flere ganger om samboer var sur på han, og han spør samboer hele tiden om merkelige spørsmål som er skikkelig ekkel å svare på. Han kan feks spørre samboer om hvorfor han ikke liker nærhet, eller hvorfor han ikke liker å bli tatt på. Han har ofte veldig intens blikkontakt, eller helt fraværende blikkontakt så det er vanskelig å kommunisere kroppslig med han. Han er veldig opptatt av hvor mye penger folk har i banken, og han spør gjerne venner av meg, og spesielt samboer om hvor mye penger han har på bankkontoen sin. Ofte dummer han seg ut, enten med vilje eller ikke med vilje og han blir nok mye mobbet pga dette uten at han forstår det selv. Han har samboer i samme liga, og de har et veldig godt forhold. De er på en måte "lettere utviklingshemmet", men veldig godt fungerende, og de ønsker veldig gjerne å være barnevakt for barnet vårt, noe vi OVERHODE ikke er interessert i. Har prøvd å forklare min bror at vi ikke trenger barnevakt, men da blir han lei seg. Han er veldig redd for å føle seg annerledes, og han tror han har bedre egenskaper enn hva han har. Det som er det verste er hvor dårlig han fungerer sosialt, noe som gjør det vanskelig for meg å ha besøk av min bror sammen med andre venner osv, fordi ikke alle har forståelse for slike mennesker dessverre. 

Så har jeg godtatt mine bror for mange mange år siden, og jeg bærer ingen nag. Men jeg ønsker gjerne å snakke med han om visse ting, fordi jeg synes han bør slutte å spørre samboer og meg om hvor mye penger vi har hele tiden, og han spør hele tiden om å få låne penger av oss. Han kommer alltid ubedt på besøk, og han tigger gjerne mat/middag når han kommer utsultet på døren vår. Jeg føler at selv om han er psykisk syk så gir det han ingen rett til å skjemme meg ut så mye, samt kjøre sin egen vei. Hvordan få han til å forstå at han må slutte å snakke om flaue ting foran mine venner, eller med samboer. Det er jo helt sykt hva han prater med samboer om noen ganger.. Og han virker å forstå selv at noe av det han sier er veldig merkelig og rart. 

Det er så flaut når han spør om ekle ting foran alle andre, og ofte snakker han om merkelige temaer på kino eller på fotballkamper da alle rundt er opptatt av andre ting. Hvordan snakke med han om dette?

.. 

Anonymkode: dcc23...122

Jeg tror du bør lese deg opp om autisme. Det finnes ikke noe "typisk autist" og du kan ikke se på en person at de har autisme. Det er heller ikke en psykisk sykdom. Du virker for øvrig veldig overfladisk. 

Anonymkode: 57cdd...7a1

[AnonymBruker]

Jeg opplever deg veldig fortvilt over enn situasjon, der du egentlig har fått for lite info. Kan det stemme?

utifra hva du forteller så fremstår din bror som lettere utviklingshemmet, skal på ingen måte sette diagnose! Men har han forutsetning for å isolat klare seg bedre? Han har jo klart ganske mye på tross av utfordringene sine.

er det noen du og event din mann kan snakke med for å få mer forståelse for sammensettingen av problemene hans. Event få råd ifra? I det minste noen å få snakket om situasjonen?

Anonymkode: 59996...36c

[AnonymBruker]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror du bør lese deg opp om autisme. Det finnes ikke noe "typisk autist" og du kan ikke se på en person at de har autisme. Det er heller ikke en psykisk sykdom. Du virker for øvrig veldig overfladisk. 

Anonymkode: 57cdd...7a1

Jeg må få lov til å snakke om hvor ubehagelig det er når broren min spør mine venner, og min samboer om hvor mye penger de har på kontoen. Ikke alle vet at han er syk, og ikke alle forstår at han er annerledes. Jeg tror jeg heller skal fortelle alle at min bror er autist, så slipper de å lure sånn. 

Anonymkode: dcc23...122

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er du en person som er veldig opptatt av materielle ting og penger Ts?

Skulle gjerne likt å hørt din brors versjon

Jeg får en fornemmelse av at du er en overfladisk person og  at du lar vesentlige ting være usagt her

Anonymkode: f4c8e...36e

Du bør passe deg så jeg ikke rapporterer deg. Jeg har behov for å prate om seriøse problemer, så ikke kom her å ødelegg tråden.

Min bror er veldig opptatt av penger, og jeg synes det er veldig vanskelig at han spør vennene min og min samboer om hvor mye penger vi har. 

Jeg synes også det er ekkelt at folk ler av han, samt mobber han. Jeg tror kanskje jeg skal fortelle flere at min bror er psykisk syk, samt har autisme. Kan jo hende de forstår han bedre da, da mange tror han er normal. 

Anonymkode: dcc23...122

[AnonymBruker]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg opplever deg veldig fortvilt over enn situasjon, der du egentlig har fått for lite info. Kan det stemme?

utifra hva du forteller så fremstår din bror som lettere utviklingshemmet, skal på ingen måte sette diagnose! Men har han forutsetning for å isolat klare seg bedre? Han har jo klart ganske mye på tross av utfordringene sine.

er det noen du og event din mann kan snakke med for å få mer forståelse for sammensettingen av problemene hans. Event få råd ifra? I det minste noen å få snakket om situasjonen?

Anonymkode: 59996...36c

Igjen, min bror har vært hos psykolog og fastlege og han fikk følgende svar: Gjennomgripende utviklingsforstyrrelser autisme

Han har også sosial angst, tourette, nonverbale lærevansker, ADHD, og litt mer jeg ikke ønsker å skrive om her inne for å holde han anonym. 

Han har klart seg bra, og han lever et ok liv. Ikke et godt liv, men helt ok. Har snakket med legen om dette, og legen sier ikke så mye dessverre. 

Jeg kunne tenkt meg å prate med min bror under fire øyne, samt fortalt han at visse temaer snakker vi ikke høyt om. Jeg kunne tenkt meg å prøve å lære han litt sosiale koder, samt lært han hvorfor det er dumt å spørre om andres økonomi, og andres personlige ting. Men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal si dette, eller gjøre dette må. Og er det noen vits på en måte? Verken en lege, eller en psykolog kan svare meg på dette, da alt avhenger av min min bror.

 

 

Anonymkode: dcc23...122

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du bør passe deg så jeg ikke rapporterer deg. Jeg har behov for å prate om seriøse problemer, så ikke kom her å ødelegg tråden.

Min bror er veldig opptatt av penger, og jeg synes det er veldig vanskelig at han spør vennene min og min samboer om hvor mye penger vi har. 

Jeg synes også det er ekkelt at folk ler av han, samt mobber han. Jeg tror kanskje jeg skal fortelle flere at min bror er psykisk syk, samt har autisme. Kan jo hende de forstår han bedre da, da mange tror han er normal. 

Anonymkode: dcc23...122

Men, ts, da. Både du og vennene dine er voksne mennesker. Spør han om ting dere ikke vil svare på? Ja, da svarer dere det. Ikke lag bølger så småting.

Å fortelle folk at han er autist ville også vært helt normalt - hvorfor har ikke foreldrene dine normalisert at sønnen er som han er?

Steg 1: ta ansvar for deg selv, ikke legg ansvaret for at DU ikke liker et spørsmål på den som spør. Alle får vi spørsmål vi ikke liker. Da sier vi greit og rolig fra. Og så er den saken ute av verden. Folk flest synes å snakke om penger er helt ok - synes ikke du det? Ja, da sier du fra om det. 

Steg 2: les litt sånn grunnleggende om autisme. Det er greit å kunne svare sånn noenlunde om folk spør. Nå har du en autistisk bror, men folk flest vet likevel mer enn deg om diagnosen. Det blir litt sånn småpinlig når du annonserer at broren din er i spekteret. 

Steg 3: tenk litt gjennom hvorfor du har lært så mye hemmelighold hjemmenfra. Hvorfor vet ingen at broren din er autist? Var dette et ok valg? Hvilket valg ville du gjort? Er det egentlig ok for deg at penger er så hysj-hysj? Eller er det lite konstruktivt?

Anonymkode: 5fc73...296

[Embla82]

Åpenhet må til for forståelse. Tror du har postet her inne før? Dere har begge hatt en vanskelig oppvekst og det preger nok dere begge. Jeg har inntrykk av at det er viktig for deg å fremstå normal og vellykket. 

De fleste voksne mennesker forstår at noen er annerledes, men det hjelper å vite. Om vennene dine vet men fortsatt ler av ham er de ikke gode venner, men om du later som ingenting og forsøker å dekke over kan det lett bli litt rart. 

Jeg har selv en person i svigerfamilien som er litt lignende din bror, det går helt fint. Det jeg ser er veldig viktig er at de har folk de stoler på som bryr seg om dem og kan veilede. Ikke endre dem, men være til hjelp for at samspillet mellom dem og samfunnet skal fungere best mulig. Om han spør mye om penger så kan du svare hyggelig og så legge til "men det er ikke så lurt å spørre folk om hvor mye penger de har, noen kan oppleve det som frekt". Om det ikke hjelper må du bare akseptere at sånn er det, og heller forklare dem han snakker med at han har autisme og derfor ikke skjønner sosiale regler alltid. 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du bør passe deg så jeg ikke rapporterer deg. Jeg har behov for å prate om seriøse problemer, så ikke kom her å ødelegg tråden.

Min bror er veldig opptatt av penger, og jeg synes det er veldig vanskelig at han spør vennene min og min samboer om hvor mye penger vi har. 

Jeg synes også det er ekkelt at folk ler av han, samt mobber han. Jeg tror kanskje jeg skal fortelle flere at min bror er psykisk syk, samt har autisme. Kan jo hende de forstår han bedre da, da mange tror han er normal. 

Anonymkode: dcc23...122

Dette burde du jo gjort for lenge siden, selvfølgelig eliminerer du mesteparten av problemet ved å forklare diagnosene til de av dine venner som omgås ham. 

Jeg regner med at samboeren din vet dette allerede? Det er ikke noe du trenger å skamme deg over, selv om han er broren din så reflekterer ikke sykdommen hans på deg med mindre du gjør det til det. 

Jeg har en far med aspberger som også er alkoholiker, og jeg har aldri vært flau på hans vegne. Koster meg ikke en kalori å forklare til de som trenger informasjonen hva som feiler ham, og møter ikke annet enn forståelse og evt sympati. 

Jeg er ikke ham selv om vi deler DNA. Han er ansvarlig for seg selv, og selv om jeg gjerne hjelper ham og elsker ham, så setter jeg klare grenser og gjør det enklere for meg selv ved å informere omgangskretsen. 

Klart det er ubehagelig for folk når broren din oppfører seg upassende når de ikke får en forklaring, men de aller fleste klarer å strekke toleransen sin litt lenger overfor både utviklingshemmede, syke, barn og eldre. 

Så gi de stakkars vennene dine informasjon, og så slutter du å ta på deg ansvaret for hans oppførsel. 

Anonymkode: 0b82d...3bb

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror du bør lese deg opp om autisme. Det finnes ikke noe "typisk autist" og du kan ikke se på en person at de har autisme. Det er heller ikke en psykisk sykdom. Du virker for øvrig veldig overfladisk. 

Anonymkode: 57cdd...7a1

Synes du jeg er overfladisk som har kontakt med min bror til tross for at alle rundt meg ler av han, samt ler av meg siden jeg er i familie med han? Vet du hva det vil si å bli mobbet hele livet fordi din egen søsken har dummet seg ut hele live?

Synes du jeg er overfladisk som fortsatt inviterer min bror hjemme hos meg på sosiale kvelder sammen med samboers familie og mine venner til tross for at folk ler av han? Jeg synes jeg er ganske tøff jeg, og stolt er jeg av meg selv som allikevel trosser alt fordi jeg er glad i broren min og jeg velger å inkludere han like mye som alle, selv om han er veldig sosial dum. 

Jeg hadde kanskje vært overfladisk om jeg ikke hadde kontakt med han som veldig mange andre søsken velger. 

Hvordan kan du være så frekk å si noe slikt? Har du noen som helst erfaring med å vokse opp med søsken med utviklingshemning eller med andre nedsatte kognitive evner som går på bekostning av deg som person?

Syne dette er veldig skummelt å skrive til noen som meg, da jeg søker seriøse svar her inne. Man skal faktisk ikke sparke noen som allerede ligger nede.

 

 

Anonymkode: dcc23...122

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Synes du jeg er overfladisk som har kontakt med min bror til tross for at alle rundt meg ler av han, samt ler av meg siden jeg er i familie med han? Vet du hva det vil si å bli mobbet hele livet fordi din egen søsken har dummet seg ut hele live?

Synes du jeg er overfladisk som fortsatt inviterer min bror hjemme hos meg på sosiale kvelder sammen med samboers familie og mine venner til tross for at folk ler av han? Jeg synes jeg er ganske tøff jeg, og stolt er jeg av meg selv som allikevel trosser alt fordi jeg er glad i broren min og jeg velger å inkludere han like mye som alle, selv om han er veldig sosial dum. 

Jeg hadde kanskje vært overfladisk om jeg ikke hadde kontakt med han som veldig mange andre søsken velger. 

Hvordan kan du være så frekk å si noe slikt? Har du noen som helst erfaring med å vokse opp med søsken med utviklingshemning eller med andre nedsatte kognitive evner som går på bekostning av deg som person?

Syne dette er veldig skummelt å skrive til noen som meg, da jeg søker seriøse svar her inne. Man skal faktisk ikke sparke noen som allerede ligger nede.

 

 

Anonymkode: dcc23...122

Ler samboers familie og dine venner av han, så sier det vel mer om de enn om han. 

Anonymkode: 7601e...184

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Hvordan kan du være så frekk å si noe slikt? Har du noen som helst erfaring med å vokse opp med søsken med utviklingshemning eller med andre nedsatte kognitive evner som går på bekostning av deg som person?

 

Anonymkode: dcc23...122

Hva mener du med dette? Hvilke av diagnosene du listet opp ligger til grunn her?

Anonymkode: 38348...3a6

[Apis]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg må få lov til å snakke om hvor ubehagelig det er når broren min spør mine venner, og min samboer om hvor mye penger de har på kontoen. Ikke alle vet at han er syk, og ikke alle forstår at han er annerledes. Jeg tror jeg heller skal fortelle alle at min bror er autist, så slipper de å lure sånn. 

Anonymkode: dcc23...122

Helt enig det skal du ikke være redd for , de fleste har nok allerede luktet lunta, ellers høres han ut som et klassisk eksempel på en autist med lettere utviklingshemning, som ikke helt skjønner hvor grensene går, er det noe opplegg rundt ham fra kommunens side?

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men, ts, da. Både du og vennene dine er voksne mennesker. Spør han om ting dere ikke vil svare på? Ja, da svarer dere det. Ikke lag bølger så småting.

Å fortelle folk at han er autist ville også vært helt normalt - hvorfor har ikke foreldrene dine normalisert at sønnen er som han er?

Steg 1: ta ansvar for deg selv, ikke legg ansvaret for at DU ikke liker et spørsmål på den som spør. Alle får vi spørsmål vi ikke liker. Da sier vi greit og rolig fra. Og så er den saken ute av verden. Folk flest synes å snakke om penger er helt ok - synes ikke du det? Ja, da sier du fra om det. 

Steg 2: les litt sånn grunnleggende om autisme. Det er greit å kunne svare sånn noenlunde om folk spør. Nå har du en autistisk bror, men folk flest vet likevel mer enn deg om diagnosen. Det blir litt sånn småpinlig når du annonserer at broren din er i spekteret. 

Steg 3: tenk litt gjennom hvorfor du har lært så mye hemmelighold hjemmenfra. Hvorfor vet ingen at broren din er autist? Var dette et ok valg? Hvilket valg ville du gjort? Er det egentlig ok for deg at penger er så hysj-hysj? Eller er det lite konstruktivt?

Anonymkode: 5fc73...296

Nja, dette ble litt tynt og lite faglig men ok. Bedre enn inget svar. 

Mine foreldre har ikke vært flink med min bror, og de har egentlig bare tatt litt avstand fra han. De orker ikke mer, da de ikke kan være evige foreldre heller. De har jo på en måte et lite barn enda, og de blir veldig utslitt av han dessverre. Ja, de kunne kanskje vært flinkere med han, men slik er de. 

Nei, det er ikke normalt å spørre folk om hvor mye penger de har i banken, og hvor mye de tjener i måneden, og hvor mye penger han kan låne hvis han trenger? Og det er ikke normalt å spørre folk han ikke kjenner om hvor mye de tjener i året.. Han har liksom ikke forståelse for at dette er et tema som folk han ikke kjenner ønsker å svare på. Veldig mange ser rart på meg når han spør om dette, sikkert fordi de ikke vet hva de skal svare eller noe, samt ønsker at jeg skal hjelpe de eller noe. 

Igjen, jeg velger ikke å fortelle ordrett hvilken diagnose han har fått, men jeg kan si så mye som at de ga han flere diagnoser og en av de er blant annet: Gjennomgripende utviklingsforstyrrelser, Tourette, Sosial Angst, lærevansker, og atferdsforstyrrelser + flere tilstander jeg velger å ikke fortelle i frykt for anonymitet.  Så det er ikke en diagnose min venn, her er det flere gitt. 

Anonymkode: dcc23...122

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ler samboers familie og dine venner av han, så sier det vel mer om de enn om han. 

Anonymkode: 7601e...184

Nei, heldigvis ikke. Jeg hadde klikket om de var grusom. Men de snakker ofte om han bak hans rygg osv.. Veldig dårlig gjort, og de er ganske fæl på baksnakking dessverre. 

Som feks da min bror kom i bursdag hjemme hos meg i joggebukse, da snakket de om dette i lang tid i ettertid. 

Anonymkode: dcc23...122

[AnonymBruker]

Jammen så forklar dem om alle diagnosene hans da!!!! 

Anonymkode: 0b82d...3bb

[Apis]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Nja, dette ble litt tynt og lite faglig men ok. Bedre enn inget svar. 

Mine foreldre har ikke vært flink med min bror, og de har egentlig bare tatt litt avstand fra han. De orker ikke mer, da de ikke kan være evige foreldre heller. De har jo på en måte et lite barn enda, og de blir veldig utslitt av han dessverre. Ja, de kunne kanskje vært flinkere med han, men slik er de. 

Nei, det er ikke normalt å spørre folk om hvor mye penger de har i banken, og hvor mye de tjener i måneden, og hvor mye penger han kan låne hvis han trenger? Og det er ikke normalt å spørre folk han ikke kjenner om hvor mye de tjener i året.. Han har liksom ikke forståelse for at dette er et tema som folk han ikke kjenner ønsker å svare på. Veldig mange ser rart på meg når han spør om dette, sikkert fordi de ikke vet hva de skal svare eller noe, samt ønsker at jeg skal hjelpe de eller noe. 

Igjen, jeg velger ikke å fortelle ordrett hvilken diagnose han har fått, men jeg kan si så mye som at de ga han flere diagnoser og en av de er blant annet: Gjennomgripende utviklingsforstyrrelser, Tourette, Sosial Angst, lærevansker, og atferdsforstyrrelser + flere tilstander jeg velger å ikke fortelle i frykt for anonymitet.  Så det er ikke en diagnose min venn, her er det flere gitt. 

Anonymkode: dcc23...122

Da begynner du med å forklare at det er privat, hvor mye penger folk har i banken 

[AnonymBruker]

Hvis han er lettere psykisk utviklingshemmet, som du (ts) gir uttrykk for i et par av innleggene dine, går forståelsesvanskene hans på det intellektuelle, da i tillegg til forståelsesvanskene som handler om det sosiale som er det autismen handler om. Dette vet du, går jeg ut ifra. Men hvis du skal forklare vennene dine hvordan broren din er, tenker jeg det er viktig å forklare mer enn at han er "autist", da en autismediagnose ikke betyr "nedsatt kognitiv funksjon" og "utviklingshemming".

Men det aller beste er å forklare hvordan diagnosene hans påvirker akkurat ham i møte med andre, ikke bare si at han han den og den diagnosen derfor er han "rar og spør om upassende ting." Forklar også hvorfor utfordringene hans gir utslag på disse måtene, da vil han møte mye mer forståelse fra de som fra før ikke vet noe om dette.

Anonymkode: 38348...3a6

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Igjen, min bror har vært hos psykolog og fastlege og han fikk følgende svar: Gjennomgripende utviklingsforstyrrelser autisme

Han har også sosial angst, tourette, nonverbale lærevansker, ADHD, og litt mer jeg ikke ønsker å skrive om her inne for å holde han anonym. 

Han har klart seg bra, og han lever et ok liv. Ikke et godt liv, men helt ok. Har snakket med legen om dette, og legen sier ikke så mye dessverre. 

Jeg kunne tenkt meg å prate med min bror under fire øyne, samt fortalt han at visse temaer snakker vi ikke høyt om. Jeg kunne tenkt meg å prøve å lære han litt sosiale koder, samt lært han hvorfor det er dumt å spørre om andres økonomi, og andres personlige ting. Men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal si dette, eller gjøre dette må. Og er det noen vits på en måte? Verken en lege, eller en psykolog kan svare meg på dette, da alt avhenger av min min bror.

 

 

Anonymkode: dcc23...122

Meg du svarer her 🙂

tviler ikke på at han har og får hjelp. Og det er supert!

har selv et barn med spesielle behov, og ser hvordan dette på sikt kan påvirke søsken negativt. Har DU noen å snakke med om situasjonen? Da tenker jeg både fortid og nå tid. Det er belastning å ha et nært familiemedlem som sliter på denne måten!

utover dette opplever jeg deg reflektert i det du forteller. Tenker det kan være en veldig god ide å sette seg ned med de vennene dine som møter han og informere. Samt prøve å snakke med din bror direkte. Om du når gjennom kommer helt an på din bror. Men han som mitt barn trenger nok sosial veiledning. 

Beklager inderlig om du opplever meg ufin på noen måte, det har jeg ingen ønsker om ❤️

Anonymkode: 59996...36c