Jeg mistet pappa og kjæresten sin mor

[AnonymBruker]

For 4 måneder siden mistet jeg pappa, og må si at det er veldig tungt nå.

Men brått mistet kjæresten sin mor for en uke siden. Er jeg egoistisk som føler meg litt glemt? Jeg er der 100% for han, og snakker lite om pappas død nå, selvom jeg egentlig har et stort behov for det. Jeg tenker på han hverdag, og kjenner jeg må holde igjen mye følelser. 

Innerst inne er jeg deprimert, ser ikke lys i det hele tatt, men må holde meg oppe. Han sa at han trengte at jeg var sterk for hans skyld, så jeg later som at jeg har det bra smiler og ler. 

 

Mye han sier som jeg vet han ikke mener noe slemt med sårer meg, sånn fks at mange kommer i begavelsen, og det betyr jo at hun var et godt menneske, når han selv vet at det ikke var så mange som kom i pappas osvosv, det treffer meg hardt.. og hvis jeg virker litt gretten kommenterer han det og da sier jeg at jeg bare er sliten.. og da kan han komme med kommentarer som fks ja du er heldig som bare er sliten, det er vi alle fks.. 

Føler meg så egoistisk, fordi jeg vet at han sørger..

Anonymkode: d1085...a1e

[AnonymBruker]

Alle sørger forskjellige, men det er ikke greit å være slem eller frekk med andre i sorg som din samboer er med deg.  Det er lov å si at det ikke er greit. 

Samtidig er hans sorg ganske ny, og nå er han nok litt på hugget. Men du skal ikle være huggestabbe. 

Anonymkode: b604f...576

[morhjertegod]

For det første, kondolerer. Så tøft for dere begge og tøft som par. Ang kommentaren om begravelsen, tror ikke han mente noe vondt med det, tror han var takknemlig for at mange møtte opp i morens begravelse. Men han trenger være der for deg også, ikke bare enveiskjøring.

Snakk med han, si hvordan du føler det, husk dere er begge i sorg, klem.

Endret 6. september 2019 av morhjertegod

[AnonymBruker]

Du får minne han på at du er midt oppe i din egen sorg også, og at han ikke er den eneste som har det vondt. 

Anonymkode: 34199...efc

[AnonymBruker]

På 5.9.2019 den 23.05, AnonymBruker skrev:

For 4 måneder siden mistet jeg pappa, og må si at det er veldig tungt nå.

Men brått mistet kjæresten sin mor for en uke siden. Er jeg egoistisk som føler meg litt glemt? Jeg er der 100% for han, og snakker lite om pappas død nå, selvom jeg egentlig har et stort behov for det. Jeg tenker på han hverdag, og kjenner jeg må holde igjen mye følelser. 

Innerst inne er jeg deprimert, ser ikke lys i det hele tatt, men må holde meg oppe. Han sa at han trengte at jeg var sterk for hans skyld, så jeg later som at jeg har det bra smiler og ler. 

 

Mye han sier som jeg vet han ikke mener noe slemt med sårer meg, sånn fks at mange kommer i begavelsen, og det betyr jo at hun var et godt menneske, når han selv vet at det ikke var så mange som kom i pappas osvosv, det treffer meg hardt.. og hvis jeg virker litt gretten kommenterer han det og da sier jeg at jeg bare er sliten.. og da kan han komme med kommentarer som fks ja du er heldig som bare er sliten, det er vi alle fks.. 

Føler meg så egoistisk, fordi jeg vet at han sørger..

Anonymkode: d1085...a1e

Du har lov til å sørge, og du har lov til å være lei deg! 

Jeg ville fortsatt å være der for han, samtidig ville jeg ikke ha sluttet å snakke om mine egne behov og følelser (når det passer seg sånn).

han må fortsatt vise hensyn og forståelse ovenfor dine følelser, men har kanskje vanskeligheter for å takle noe annet enn sin egen sorg akkurat NÅ. Kanskje du bør snakke mer med andre rundt deg om din egen situasjon, nå som sjokket er som verst for han. Men dette betyr ikke at du skal juge om dine egne følelser. Hvis han oppfatter deg som sur eller grinete en dag, så burde du kanskje være mer ærlig om hvordan du føler det? Du kan fortelle han at du har stor medfølelse for det han går igjennom, men at situasjonen også er ekstra tung for deg som har en lignende situasjon i så nær fortid. Det kan rippe opp i følelser hos deg, og det må han respektere.

jeg og min samboer opplevde også to dødsfall på kort tid (begge fedrene våre), og min samboer hadde aldri problemer med å forstå at det fortsatt var vondt og sårt for meg, selvom det da var hans far som gikk bort sist... 

gjør mot andre som du vil at andre skal gjøre mot deg- det gjelder for han også 😊

lykke til, og kondolerer. 

Anonymkode: 2b1b5...d49

[Jr.Garcon]

På 5.9.2019 den 23.05, AnonymBruker skrev:

For 4 måneder siden mistet jeg pappa, og må si at det er veldig tungt nå.

Men brått mistet kjæresten sin mor for en uke siden. Er jeg egoistisk som føler meg litt glemt? Jeg er der 100% for han, og snakker lite om pappas død nå, selvom jeg egentlig har et stort behov for det. Jeg tenker på han hverdag, og kjenner jeg må holde igjen mye følelser. 

Innerst inne er jeg deprimert, ser ikke lys i det hele tatt, men må holde meg oppe. Han sa at han trengte at jeg var sterk for hans skyld, så jeg later som at jeg har det bra smiler og ler. 

 

Mye han sier som jeg vet han ikke mener noe slemt med sårer meg, sånn fks at mange kommer i begavelsen, og det betyr jo at hun var et godt menneske, når han selv vet at det ikke var så mange som kom i pappas osvosv, det treffer meg hardt.. og hvis jeg virker litt gretten kommenterer han det og da sier jeg at jeg bare er sliten.. og da kan han komme med kommentarer som fks ja du er heldig som bare er sliten, det er vi alle fks.. 

Føler meg så egoistisk, fordi jeg vet at han sørger..

Anonymkode: d1085...a1e

 

Antallet som kommer og betydningen av det er jo bare tull.

Syns det er rart og dårlig at det ikke er plass til din sorg også - som er helt fersk.

Sånne kommentarer som "du er heldig som bare er sliten"..når det kun er 4 måneder siden du mistet faren din, det hadde jeg rett og slett ikke akseptert. Han ut som en stor egoist.

 

[AnonymBruker]

På 5.9.2019 den 23.05, AnonymBruker skrev:

For 4 måneder siden mistet jeg pappa, og må si at det er veldig tungt nå.

Men brått mistet kjæresten sin mor for en uke siden. Er jeg egoistisk som føler meg litt glemt? Jeg er der 100% for han, og snakker lite om pappas død nå, selvom jeg egentlig har et stort behov for det. Jeg tenker på han hverdag, og kjenner jeg må holde igjen mye følelser. 

Innerst inne er jeg deprimert, ser ikke lys i det hele tatt, men må holde meg oppe. Han sa at han trengte at jeg var sterk for hans skyld, så jeg later som at jeg har det bra smiler og ler. 

 

Mye han sier som jeg vet han ikke mener noe slemt med sårer meg, sånn fks at mange kommer i begavelsen, og det betyr jo at hun var et godt menneske, når han selv vet at det ikke var så mange som kom i pappas osvosv, det treffer meg hardt.. og hvis jeg virker litt gretten kommenterer han det og da sier jeg at jeg bare er sliten.. og da kan han komme med kommentarer som fks ja du er heldig som bare er sliten, det er vi alle fks.. 

Føler meg så egoistisk, fordi jeg vet at han sørger..

Anonymkode: d1085...a1e

kondolerer. det er klart dere har det tøft nå. 4 mind er ikke lenge siden i det hele tatt, da er sorgen fortsatt fersk. Du har det tøft og det har han også. men han kan ikke "fikse" din sorg. har du vurdert sorggrupper?

Anonymkode: 347b9...c2a

[AnonymBruker]

På 21.9.2019 den 21.32, AnonymBruker skrev:

kondolerer. det er klart dere har det tøft nå. 4 mind er ikke lenge siden i det hele tatt, da er sorgen fortsatt fersk. Du har det tøft og det har han også. men han kan ikke "fikse" din sorg. har du vurdert sorggrupper?

Anonymkode: 347b9...c2a

Har vurdert det, tror det hadde hjulpet

Anonymkode: d1085...a1e

[AnonymBruker]

Forståelig at han ikke har så stor plass til din sorg og dine behov akkurat nå når hans sorg er såpass nytt. Men du skal ha lov å sørge du også og feks være nedfor, og om han da påpeker det så kan du ærlig si at ja du sørger også fremdeles, både over din far og hans mor, du trenger ikke skylde på at du er sliten synes jeg. 

Kommentaren om begravelsen tror jeg ikke han mente slemt, han tenkte nok ikke over at det kunne oppfattes sånn men forsøkte å finne noe positivt i en vanskelig situasjon..

Anonymkode: e5e3a...e73