Svigermor invaderer livet til samboer. Provoserer meg

[AnonymBruker]

Jeg og svigermor har ingen kontakt lengre. Jeg tok avstand fra henne for 6 måneder siden da hun er en heks/psykopat. Med råd fra psykolog har jeg fått beskjed om å ta avstand nå som jeg er høygravid. Jeg ønsker ikke å fortelle hva hun har sagt eller gjort, men hun har prøvd å ødelegge forholdet mellom meg og samboer lenge. Og hun har snakket dritt om meg å fått flere i familien til samboer imot meg osv. Hun har gitt meg skylda for at hennes sønn har vært avhengig av alkohol, og hun har nektet at samboer hadde et alkoholproblem selv om samboer gikk til behandling. Etter at samvoer har vært avholds i ett år har hun gitt meg skylden for å ødelegge livet hans, når jeg kanskje istede skulle hatt ros for å fått sønnen hennes på rett kjør. Ifølge henne er det normalt at 30-åringer drar på byen hver helg, drikker i tre dager i strekk, og kommer hjem klokken 8 om morgenen. Hun hadde problemer med å forstå at jeg mislikte dette, da jeg ikke måtte være så kontrollerende..

 Nå har hun begynt med et nytt skittent spill, og det nye spillet hennes går ut på å invitere samboer på flest mulig arrangementer uten at jeg er invitert. Forrige søndag var samboer på middag hos henne, og han måtte ta med hunden min fordi hun skal alltid ha hunden der. Om han ikke tar med hunden blir hun sur og irritert! I går skulle han på bursdag hos henne, og han måtte møte opp kl: 17.00, og kom ikke hjem før kl: 23. Svigermor tok kontakt igjen på mandag og samboer følte det ble litt mye da han sa at det ikke passet å la henne passe hunden, da ble hun helt fra seg. Hun hadde sendt han flere meldinger om hvor synd det var på henne som bodde alene, og som aldri fikk besøk lengre. Og hun var så stakkarslig fordi sønnen hennes brydde seg bare om meg, og ikke henne. Samboer ble kjempe såret og veldig lei seg, da han besøker henne veldig ofte. Jeg ser foreldrene mine veldig lite i forhold til han, og mine foreldre bor 5 min unna i motsetning til henne som bor en times tid unna. 

Jeg ønsker ikke besøk av henne på sykehuset, og jeg ønsker avstand. Samboer forstår meg veldig godt, og han har gitt beskjed om at de ikke får besøke meg da de aldri ber om unnskyldning for alt det stygge de har sagt og gjort imot meg. 

Snart skal vi få barn, og jeg gleder meg. Men jeg ønsker ikke besøk av henne på sykehuset. Men hun skal selvfølgelig få møte barnebarnet hjemme hos oss, når det passer oss. Jeg bare gruer meg veldig til å ha henne her. Jeg vil bare at hun skal møte barnet, og få det overstått fort. Så ønsker jeg at hun skal dra igjen! Har ingen ønske om å tilbringe mer tid med henne rett etter en fødsel, da hun får fram vonde følelser i meg. Jeg vil at tiden etter jeg har fått barn skal være en vakker tid, da jeg og samboer skal dyrke kjærligheten vår til hverandre og barnet. Vi er nå er liten familie, og jeg ønsker ikke at hun skal ødelegge. Er bare veldig redd for at hun har lagt planer for hvilke skittent spill hun skal begynne med når barnebarnet kommer til verden. Skal hun da tvinge oss til å passe på barnet? Gi samboer dårlig samvittighet, eller tvinge samboer til å gå ifra meg fordi hun ikke får besøk av samboer og barnet hver dag.. 

Anonymkode: 550c6...b30

[Frostrose]

Ta det som det kommer! Ikke ta sorgene på forskudd. 

Prøv å ta til deg rådene du får av psykologen og de trådene du har opprettet her. 

 

[AnonymBruker]

Samboer får ta støyten mens  barnet har kommet. Hun kan møte baby en gang, så bør dere være i fred. Men det drittet svigermor kommer med må din samboer ta. Men han må også alle først ha fokus på sin familie. 

Anonymkode: 5de50...b43

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Frostrose skrev:

Ta det som det kommer! Ikke ta sorgene på forskudd. 

Prøv å ta til deg rådene du får av psykologen og de trådene du har opprettet her. 

 

På sist time med psyklogen som var forrige uke, fikk jeg til beskjed om at jeg måtte tenke på meg selv, og jeg tenker på meg selv. Men når jeg har behov for å ha samboer rundt meg fordi jeg er høygravid, men samboer hele tiden har nødt til å dra til mor så blir jeg litt såret. Jeg føler at jeg trenger samboer akkurat nå, og jeg kan jo faktisk føde når som helst. Får å ikke skape en konflikt later jeg som om det er ok, fordi jeg vet at samboer synes det er vanskelig å stå mellom barken og veden. Jeg synes det er vanskelig med andre ord.

Det jeg reagerer på er at svigermor ikke lar "oss være i fred", da hun vet at jeg er høygravid. Neida, hun er enda mer sinnsyk og herjer vilt nå fordi hun har vel en eller annen merkelig plan.. 

Kan hun ikke bare la oss være i fred tiden framover.. Hun tenker bare på seg selv. Hva om jeg må føde og samboer er hjemme hos henne, det kan da hende at han går glipp av fødselen da hun bor over en times kjøretur unna..Er han ekstra uheldig tar det to timer med trafikk..

Anonymkode: 550c6...b30

[Kverrulanten]

Du har tatt avstand fra henne for et halvt år siden, da er det vel ganske naturlig at hun ikke inviterer deg på besøk?

Det er ikke hun som driver et skittent spill, det er du. Selvsagt skal hun ikke trø ned dørene, men det er bare ondt av deg å sabotere for at hun skal få et godt forhold til barnebarnet sitt. Tenk om din fremtidige svigerdatter gjør det samme mot deg. 

[AnonymBruker]

Hun er jo tydelig klin sprø. Og Gabor Maté er en av mange som mener avhengighet kommer av smerte, og smerten kommer av traumer og tilknytningsskade. Høres jo ut som din samboer må ha hatt en tøff oppvekst med den mora.. 😥

Anbefaler deg å sjekke ut YouTube-videoene hans, her er en kort og fin en. Selv om samboeren din har sluttet å drikke, har han nok fortsatt smerten. 😥 Og en veldig usunn relasjon til moren sin.. 

 

Anonymkode: 228da...d1a

[Nuttery]

Går det ikke an å sette seg ned med dama og spørre hva problemet er? Hvis du er voksen og rasjonell så burde dette være helt greit. 

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

På sist time med psyklogen som var forrige uke, fikk jeg til beskjed om at jeg måtte tenke på meg selv, og jeg tenker på meg selv. Men når jeg har behov for å ha samboer rundt meg fordi jeg er høygravid, men samboer hele tiden har nødt til å dra til mor så blir jeg litt såret. Jeg føler at jeg trenger samboer akkurat nå, og jeg kan jo faktisk føde når som helst. Får å ikke skape en konflikt later jeg som om det er ok, fordi jeg vet at samboer synes det er vanskelig å stå mellom barken og veden. Jeg synes det er vanskelig med andre ord.

Det jeg reagerer på er at svigermor ikke lar "oss være i fred", da hun vet at jeg er høygravid. Neida, hun er enda mer sinnsyk og herjer vilt nå fordi hun har vel en eller annen merkelig plan.. 

Kan hun ikke bare la oss være i fred tiden framover.. Hun tenker bare på seg selv. Hva om jeg må føde og samboer er hjemme hos henne, det kan da hende at han går glipp av fødselen da hun bor over en times kjøretur unna..Er han ekstra uheldig tar det to timer med trafikk..

Anonymkode: 550c6...b30

Hvis det er 1 time kjøring en vei, så lurer jeg på om jeg hadde tatt praten med samboer om å ikke reise mer til svigemor. Sikkert en del som synes jeg er hysterisk, men jeg sitter her selv snart høygravid. Jeg har født før, så jeg vet hva jeg trenger, og det er å ha min sin mannens støtte. Hadde det vært meg i dine sko hadde jeg derfor prøvd å gå i dialog med partneren min om han kunne tenke seg å ikke ta flere turer til svigermor. Ikke krevd, men prøve å ha en åpen og så rolig dialog som man klarer. 

Det høres ut som samboeren din er under mye press og jeg synes det høres ut som han selv trenger noen å snakke med for å finne ut av egne grenser. I mange år har hans mor brutt grensene hans og hun vet tydeligvis akkurat hva hun skal si for å knekke samboeren din og få gjennomslag for sine ønsker. Stakkars mann, han kan ikke ha det lett. Det høres ut som han prøver å gjøre alle til lags, noe som er helt umulig. Jeg ønsker ikke å svartmale nå, men det er ikke uvanlig at de utfordringene man har som par blir større etter at man får barn. Mye fordi tiden er knappere og energien langt lavere.

Det er kjempefint at du tenker fremover på disse utfordringene slik at du og samboer kan prøve å forberede dere på tiden som kommer. Det blir utfordringer, slik er livet, men det viktigste er at dere er et team som kan støtte hverandre. Snakk sammen og hver der for hverandre:)

Anonymkode: d96b6...2b3

[AnonymBruker]

1 time siden, Kverrulanten skrev:

Du har tatt avstand fra henne for et halvt år siden, da er det vel ganske naturlig at hun ikke inviterer deg på besøk?

Det er ikke hun som driver et skittent spill, det er du. Selvsagt skal hun ikke trø ned dørene, men det er bare ondt av deg å sabotere for at hun skal få et godt forhold til barnebarnet sitt. Tenk om din fremtidige svigerdatter gjør det samme mot deg. 

Hun har ikke beklaget seg eller prøvd å få relasjonen til å fungere, noe som psykolog har reagert veldig på. En voksen svigermor bør svelge stoltheten sin, og skamme seg over hvordan hun har svartmalet meg foran hele familien til samboer, så her tar du veldig feil. Mine foreldre reagerer veldig på at hun ikke har prøvd å unnskylde seg, sende en melding eller noe. Men synd for henne, hun får ikke noe spesiell kontakt med sitt barnebarn da.. Synd for henne når hun ikke klarer å være voksen. 

Jeg kommer til å oppføre meg mot min framtidige svigerdatter, ikke være en sjalu og bitter mor som er psykisk syk. 

Anonymkode: 550c6...b30

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hun er jo tydelig klin sprø. Og Gabor Maté er en av mange som mener avhengighet kommer av smerte, og smerten kommer av traumer og tilknytningsskade. Høres jo ut som din samboer må ha hatt en tøff oppvekst med den mora.. 😥

Anbefaler deg å sjekke ut YouTube-videoene hans, her er en kort og fin en. Selv om samboeren din har sluttet å drikke, har han nok fortsatt smerten. 😥 Og en veldig usunn relasjon til moren sin.. 

 

Anonymkode: 228da...d1a

Takk. Jeg skal se denne!

Ja, han har vokst opp med bare henne dessverre, da hans far ifølge henne var psykopat og hun gjorde alt for at far til samboer skulle miste foreldre-retten. Hun vant ikke i retten, men samboer kuttet kontakten med han.. Veldig synd, da jeg aldri har møtt faren til samboer:( I følge henne har faren til samboer slått henne, og banket henne men dette nekter hun også på i ettertid..Hun ble mor uplanlagt, og veldig ung. Veldig lite ressurssterk dessverre, og drikker veldig mye alkohol i skjul. 

Svigermor har også kuttet kontakten med flere i familien sin, og har et vanskelig forhold til sine brødre, og flere relasjoner i livet. Hun har ofte skiftet jobb, og er ofte i konflikt med folk rundt seg. Hun later til å være rolig, behersket og lun men bak fasaden er det en heks som troller, roper, skriker, og herjer bak fasaden. Jeg tror samboer frykter henne på mange måter. Skulle ønske jeg kunne seg den siden av henne, fordi jeg tror hun prøver å lure meg. Har så lyst til å se hennes sanne side, men hun er så flink skuespiller! 

Samboer har selv sagt at han må være forsiktig med moren, fordi hun er veldig mye og tar ofte veldig mye plass. Hun er også manipulerende ifølge han, men han klarer ikke helt å stå imot. Dog blitt flinkere enn før, bare håper han klarer å holde litt avstand når barnet kommer også. 

Anonymkode: 550c6...b30

[AnonymBruker]

1 time siden, Nuttery skrev:

Går det ikke an å sette seg ned med dama og spørre hva problemet er? Hvis du er voksen og rasjonell så burde dette være helt greit. 

Nei takk. Har ikke tid til dette nå, jeg venter tross alt et barn. Føler hun kunne ha vært den voksne her, men igjen skuffer hun. 

Anonymkode: 550c6...b30

[Nuttery]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei takk. Har ikke tid til dette nå, jeg venter tross alt et barn. Føler hun kunne ha vært den voksne her, men igjen skuffer hun. 

Anonymkode: 550c6...b30

Men så er hun ikke det, og hun er svigermora di. Og dermed, by extension: familien din. Kjipt at hun ikke oppfører seg som den voksne, men jeg syntes ikke du kan bruke argumentet "jeg venter barn" for å ikke ta det opp med henne. Dama kommer til å være i livet ditt i mange år til, og jeg gjetter at det ikke blir mer avslappende for deg de neste par årene.

Syntes du hun oppfører seg dårlig, så får du si det. Sett deg ned med henne og si, "Jeg syntes det er vanskelig å ha et godt forhold til deg når jeg føler du legger skyld på meg for ting jeg ikke føler er min skyld, og jeg føler generelt du ikke liker meg. Hvorfor er det sånn? Hva kan vi gjøre for å endre dette? Selv får jeg ikke lyst til å være rundt deg når jeg opplever deg som fiendtlig, og jeg syntes det er trist ettersom jeg snart får barn. Jeg ønsker at du skal være en god bestemor til barnebarnet ditt, men det er litt vanskelig når jeg vegrer meg for å være rundt deg". 

Endret 5. september 2019 av Nuttery

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis det er 1 time kjøring en vei, så lurer jeg på om jeg hadde tatt praten med samboer om å ikke reise mer til svigemor. Sikkert en del som synes jeg er hysterisk, men jeg sitter her selv snart høygravid. Jeg har født før, så jeg vet hva jeg trenger, og det er å ha min sin mannens støtte. Hadde det vært meg i dine sko hadde jeg derfor prøvd å gå i dialog med partneren min om han kunne tenke seg å ikke ta flere turer til svigermor. Ikke krevd, men prøve å ha en åpen og så rolig dialog som man klarer. 

Det høres ut som samboeren din er under mye press og jeg synes det høres ut som han selv trenger noen å snakke med for å finne ut av egne grenser. I mange år har hans mor brutt grensene hans og hun vet tydeligvis akkurat hva hun skal si for å knekke samboeren din og få gjennomslag for sine ønsker. Stakkars mann, han kan ikke ha det lett. Det høres ut som han prøver å gjøre alle til lags, noe som er helt umulig. Jeg ønsker ikke å svartmale nå, men det er ikke uvanlig at de utfordringene man har som par blir større etter at man får barn. Mye fordi tiden er knappere og energien langt lavere.

Det er kjempefint at du tenker fremover på disse utfordringene slik at du og samboer kan prøve å forberede dere på tiden som kommer. Det blir utfordringer, slik er livet, men det viktigste er at dere er et team som kan støtte hverandre. Snakk sammen og hver der for hverandre:)

Anonymkode: d96b6...2b3

Ja! Min samboer og jeg har snakke mye om dette, og vi har gått til terapeut for å få hjelp til forskjellige problemer blant annet dette her. Samboer har vært flink, og har blitt flinkere til å sette grenser, og det har vært ganske tøft for han. Han har nok fått mye kjeft fra sin mor og øvrig familie pga dette, men han ser selv at han har det bedre uten så mye kontakt med de. Sist han var med de, kom han hjem å var helt utslitt. De hadde visst sittet i selskap å snakket negativt om meg foran samboer, samt "tvingt" han til å velge mellom de og meg.  SVigermor og hennes foreldre hadde latet som om de støttet han i velge men hadde sagt til han ordrett at :" vi støtter din mor, og vi ønsker at du skal gjøre det som er best for familien din" men vi synes dette er opp til deg.. Altså, det er veldig manipulerende det de driver med. Jeg har faktisk ingen problem med å se for meg et liv uten de, og jeg skulle ønske at svigermor tok stor avstand! Jeg kommer ikke til å besøke henne, eller være med henne, eller invitere henne på noen som helst måte. Min psykolog og terapeut har bedt meg om å holde avstand da hun har mange tegn på narsissistisk personlighetsforstyrrelse. 

Vi er begge veldig flink til å være et team nå, og vi er veldig påpasselig at det er oss, og ikke vi mot hverandre. Problemet er at hans familie prøver å få oss til å gå ifra hverandre, nettopp med å utestenge meg, samt late som om det er jeg som har stelt dette i stand selv. De er med andre ord verdens mestere i å manipulere, dømme, baksnakke, og svartmale for å så ta null ansvar for hva de har sagt og gjort i ettertid, fordi alt er jo min feil uansett.. De var slik mot exen til samboer også, så det er visst et mønster de er kjent for å drive med dessverre:( 

Feks: Samboer og jeg skal på ferie i vinter, og svigermor er rasende på oss pga dette. Hun mener det er grusomt gjort å reise med barnet vårt uten at hun får være med, og hun har derfor fortalt familien sin at jeg prøver å holde barnebarnet uten henne. Altså, vi har ikke reist på mange år og hun forstår ikke at det er viktig for oss som familie å knytte bånd sammen uten å ha med henne hele tiden. 

Jeg tror samboer ikke komme til å besøke henne noe mer med det første, og hvis det skjer må jeg nesten bare sette ned foten. Jeg kan ikke risikere å føde alene, bare fordi min svigermor er mer opptatt av selskap enn noen andre. Poenget er at svigermor er så sykelig selskapsyk, så er hun tross alt singel opp i alt noe som er en dårlig kombo.. Å hun skaffer seg aldri en mann, neida hun fortsetter å plager sønnen til han nesten ikke orker meg. Virker nesten som om hun bruker samboer som en slags mann eller noe...

 

Anonymkode: 550c6...b30

[AnonymBruker]

13 minutter siden, Nuttery skrev:

Men så er hun ikke det, og hun er svigermora di. Og dermed, by extension: familien din. Kjipt at hun ikke oppfører seg som den voksne, men jeg syntes ikke du kan bruke argumentet "jeg venter barn" for å ikke ta det opp med henne. Dama kommer til å være i livet ditt i mange år til, og jeg gjetter at det ikke blir mer avslappende for deg de neste par årene.

Syntes du hun oppfører seg dårlig, så får du si det. Sett deg ned med henne og si, "Jeg syntes det er vanskelig å ha et godt forhold til deg når jeg føler du legger skyld på meg for ting jeg ikke føler er min skyld, og jeg føler generelt du ikke liker meg. Hvorfor er det sånn? Hva kan vi gjøre for å endre dette? Selv får jeg ikke lyst til å være rundt deg når jeg opplever deg som fiendtlig, og jeg syntes det er trist ettersom jeg snart får barn. Jeg ønsker at du skal være en god bestemor til barnebarnet ditt, men det er litt vanskelig når jeg vegrer meg for å være rundt deg". 

Glemte å skrive at jeg tok kontakt med henne og vi snakker om dette for 2 år siden, da hun igjen var veldig frekk og ekkel mot meg. Da ble hun veldig "hyggelig" en periode før det sklidde ut igjen, og hun ble en heks. 

Så var det dette som skjedde for en stund tilbake da, og hun var åpenbart den grusomme, og som i ettertid ikke har stått på for å gjøre noe som helst innsats for å beklage sin barnslige, og merkelige oppførsel. Å jeg har dessverre ikke lyst til å igjen være den som tar opp kontakten, eller er den voksne. Jeg har jo ikke lyst å ha henne i mitt liv. 

Jeg ønsker rett og slett ingen kontakt, og ønsker kvinnemenneske ute av livet mitt mest mulig! 

 

 

Anonymkode: 550c6...b30

[AnonymBruker]

Er det et alternativ å flytte mye lenger unna denne gale dama, TS?

Anonymkode: 47036...f46

[AnonymBruker]

Syns ærligtalt mest synd på denne mannen. Han må føle det som at du og svigermor har tak i en arm på hver deres side han, der dere river og sliter til han revner på midten før dere gir dere.

Anonymkode: 20a58...7bc

[Nuka]

Skjønner godt at du tar avstand. Samboeren din må få fortsette å ha moren sin, MEN du gjør rett i å sette ned foten. Han er glad i henne og det må du akseptere, men hun må også akseptere at det er en ny kvinne i livet hans og hun ikke er sentrum lenger. Dere venter et barn og du er høygravid, ikke greit av henne å okkupere han da. Nå er det sjeldent det skjer styrtfødsler, men en-to timer er lang reisevei og ikke rettferdig nå når det snart skal fødes. Barnet du bærer på er kommende barnebarn og uansett forhold mellom dere er barnet uskyldig og så lenge hun ikke er/blir stygg med barnet eller drar barnet inn i deres konflikt har du ingen ting med å begrense kontakten mellom dem. Hilsen ei som en liten periode hadde et meget komplisert forhold til egen svigermor før det til slutt løsna.. 💖

[Kverrulanten]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun har ikke beklaget seg eller prøvd å få relasjonen til å fungere, noe som psykolog har reagert veldig på. En voksen svigermor bør svelge stoltheten sin, og skamme seg over hvordan hun har svartmalet meg foran hele familien til samboer, så her tar du veldig feil. Mine foreldre reagerer veldig på at hun ikke har prøvd å unnskylde seg, sende en melding eller noe. Men synd for henne, hun får ikke noe spesiell kontakt med sitt barnebarn da.. Synd for henne når hun ikke klarer å være voksen. 

Jeg kommer til å oppføre meg mot min framtidige svigerdatter, ikke være en sjalu og bitter mor som er psykisk syk. 

Anonymkode: 550c6...b30

Psykologen din har kun én side av saken, samme med dine foreldre. Du refererer utrolig mye til psykologen din i denne tråden, og det stiller deg ikke i et godt lys hvis det du vil frem til med det. 

Ser du skriver at du skal oppføre deg mot din fremtidige svigerdatter, jeg ville først og fremst begynt med å oppføre meg voksent rundt svigermor. Hadde vært artig å visst om du, om 20 år kommer til å tåle at den eventuelle svigerdatteren din tar «eierskap» over den eventuelle sønnen din

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det et alternativ å flytte mye lenger unna denne gale dama, TS?

Anonymkode: 47036...f46

Ja, vi har tenkt på det men trives veldig godt her vi bor. Hun snakket om å flytte nærmere oss. Om det skjer, flytter vi!!!!!

Anonymkode: 550c6...b30

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Syns ærligtalt mest synd på denne mannen. Han må føle det som at du og svigermor har tak i en arm på hver deres side han, der dere river og sliter til han revner på midten før dere gir dere.

Anonymkode: 20a58...7bc

Samboer vil heller være med meg og vårt barn, enn å være sammen med hans syke mor som har ødelagt forholdet mellom han og hans far.. Han prøver alt han kan å komme seg bort fra henne, men det går ikke 

Anonymkode: 550c6...b30