Gå til innhold

Klarer ikke å tenne på mannen eller elske han lenger


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg har prøvd i flere år og gjøre ting bedre mellom oss ,men gir snart opp. Jeg har ikke mer å gå på, og mannen er for lat til å ta grep.. 

Feks , vi har en baby , og jeg har tatt alle våken nettene med baby. Nå tenker jeg ikke på permisjonen da jeg er hjemme men når mannen har fri forventer jeg han kan bidra. Han våkner ikke , blir kjempe sur om han blir vekket og da kommer glosene.. Jeg er så lei dette. 

Jeg er dødssliten, og har grått og bedt om hjelp. Han sier han skal hjelpe , og har kanskje varmet en flaske her og der men aldri kan jeg stole på at han hjelper . Han sier han sover for tungt, og sovner bare om igjen når jeg vekker . Jeg dytter til han for å vekke , men ingenting hjelper eller han bare blir forbanna.. 

Dette blir kort versjon av alt så vil ha frem at han er veldig flink med eldre barnet vårt , men jeg valgte ikke å få en baby alene.

Økonomi, han eier ikke kontroll. Ingen store problemer men han lever på MasterCard halve måneden for han ikke klarer holde budsjettet.. irriterende. Han bruker flere tusen på røyk og snus..! 

Så kommer mitt kanskje største nederlag og problem, vi har ikke sex. 

Har ikke hatt det siden baby kom, og baby er snart 1 år. Vi er begge slitne , men han vil. Jeg klarer bare ikke å tenne på en mann som ser på at jeg blir deprimert og er helt utlaitt av en baby som aldri sover men som han aldri bidrar med.. Jeg klarer ikke elske eller tenne på en mann som slenger dritt til meg fordi han er trøtt eller han blir vekket pga vår felles baby... Jeg klarer ikke tenne på en mann som ikke stiller opp. 

Alt dette har jeg fortalt til han, og jeg føler det blir en vane , han slenger ut en unnskydning eller glemmer det, for det skjer så ofte. Jeg har prøvd å tenke jeg skal tvinge meg til å ligge , for å komme i gang igjen pg kanskje ting vil bli bedre , men jeg har en sperre og klarer ikke. 

Jeg savner sex men har blitt vant til et trist liv uten. I tillegg , føler jeg et ansvar siden lysten er borte hos meg. Jeg prøver å forklare han, om vi får det bedre sammen så vil lysten komme eller han vil bli bedre mot meg. Så usexy med en mann som drikker øl, sover tungt og lar dama ta alt med baby .. ikke kontroll på økonomi .. 

Å gå eller å bli er ikke sp målet her , mer om flere  har  vært i samme situasjon eller hva man kan gjøre .. 

vi har vært i terapi to ganger men mannen avlyser hver gang, så jeg føler jeg har prøvd alt. Mannen vil bare alt skal bli bra på 1,2,3 og skjønner ikke at er forhold på jobbes med ..! 

Anonymkode: 7973e...db9

Videoannonse
Annonse
Skrevet
19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har prøvd i flere år og gjøre ting bedre mellom oss ,men gir snart opp. Jeg har ikke mer å gå på, og mannen er for lat til å ta grep.. 

Feks , vi har en baby , og jeg har tatt alle våken nettene med baby. Nå tenker jeg ikke på permisjonen da jeg er hjemme men når mannen har fri forventer jeg han kan bidra. Han våkner ikke , blir kjempe sur om han blir vekket og da kommer glosene.. Jeg er så lei dette. 

Jeg er dødssliten, og har grått og bedt om hjelp. Han sier han skal hjelpe , og har kanskje varmet en flaske her og der men aldri kan jeg stole på at han hjelper . Han sier han sover for tungt, og sovner bare om igjen når jeg vekker . Jeg dytter til han for å vekke , men ingenting hjelper eller han bare blir forbanna.. 

Dette blir kort versjon av alt så vil ha frem at han er veldig flink med eldre barnet vårt , men jeg valgte ikke å få en baby alene.

Økonomi, han eier ikke kontroll. Ingen store problemer men han lever på MasterCard halve måneden for han ikke klarer holde budsjettet.. irriterende. Han bruker flere tusen på røyk og snus..! 

Så kommer mitt kanskje største nederlag og problem, vi har ikke sex. 

Har ikke hatt det siden baby kom, og baby er snart 1 år. Vi er begge slitne , men han vil. Jeg klarer bare ikke å tenne på en mann som ser på at jeg blir deprimert og er helt utlaitt av en baby som aldri sover men som han aldri bidrar med.. Jeg klarer ikke elske eller tenne på en mann som slenger dritt til meg fordi han er trøtt eller han blir vekket pga vår felles baby... Jeg klarer ikke tenne på en mann som ikke stiller opp. 

Alt dette har jeg fortalt til han, og jeg føler det blir en vane , han slenger ut en unnskydning eller glemmer det, for det skjer så ofte. Jeg har prøvd å tenke jeg skal tvinge meg til å ligge , for å komme i gang igjen pg kanskje ting vil bli bedre , men jeg har en sperre og klarer ikke. 

Jeg savner sex men har blitt vant til et trist liv uten. I tillegg , føler jeg et ansvar siden lysten er borte hos meg. Jeg prøver å forklare han, om vi får det bedre sammen så vil lysten komme eller han vil bli bedre mot meg. Så usexy med en mann som drikker øl, sover tungt og lar dama ta alt med baby .. ikke kontroll på økonomi .. 

Å gå eller å bli er ikke sp målet her , mer om flere  har  vært i samme situasjon eller hva man kan gjøre .. 

vi har vært i terapi to ganger men mannen avlyser hver gang, så jeg føler jeg har prøvd alt. Mannen vil bare alt skal bli bra på 1,2,3 og skjønner ikke at er forhold på jobbes med ..! 

Anonymkode: 7973e...db9

Dette er jo over allerede.

Anonymkode: 1783f...62a

  • Liker 1
Skrevet

Hva med å starte med å gi mannen en helg alene med baby, så han skjønner hvor tungt det er? 

Anonymkode: f889d...0c9

  • Liker 2
Skrevet

Dette er akkurat som å lese om meg og samboer. Men det gikk heldigvis over og ble bedre etter å ha hatt flere alvorsprater

Anonymkode: 9b5bb...cac

Gjest WhisperingWind
Skrevet (endret)

Jeg ville vært dønn ærlig.

Det at du ikke stiller opp som far og partner gjør at jeg har mistet følelser for deg. 

Jeg har to krav. 

Stille opp og avlaste meg som en likeverdig partner og par terapi på familiekontoret.

Om ikke er vi ferdig.

Endret av WhisperingWind
Skrevet
20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva med å starte med å gi mannen en helg alene med baby, så han skjønner hvor tungt det er? 

Anonymkode: f889d...0c9

Har tvunget han til en kveld her og der , i kludret en natt av og til. Han VET hvor slitsomt det er.. i tillegg kommer kommentaren om at man kan sove på dagen når man er i permisjon, men når baby ikke sover noe særlig på dagen heller hjelper det lite ..

Anonymkode: 7973e...db9

Skrevet
20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette er akkurat som å lese om meg og samboer. Men det gikk heldigvis over og ble bedre etter å ha hatt flere alvorsprater

Anonymkode: 9b5bb...cac

Med avlastning på nettene eller sexen ?

Anonymkode: 7973e...db9

Skrevet
19 timer siden, WhisperingWind skrev:

Jeg ville vært dønn ærlig.

Det at du ikke stiller opp som far og partner gjør at jeg har mistet følelser for deg. 

Jeg har to krav. 

Stille opp og avlaste meg som en likeverdig partner og par terapi på familiekontoret.

Om ikke er vi ferdig.

Jeg tror ikke han faktisk tror jeg kommer til å gå.. enten bryr han seg ikke eller han er dum... kjipt føles det uansett :(

Anonymkode: 7973e...db9

Gjest WhisperingWind
Skrevet (endret)
28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror ikke han faktisk tror jeg kommer til å gå.. enten bryr han seg ikke eller han er dum... kjipt føles det uansett :(

Anonymkode: 7973e...db9

Da må du får han til å innse alvoret. Si at det er slutt. At du vil ha en mann og likeverdig partner. Ikke enda er barn som ikke tar ansvar.

Endret av WhisperingWind

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...