AnonymBruker Skrevet 5. september 2019 #1 Skrevet 5. september 2019 Min mann og jeg har skilt lag, og har et barn på 1,5 år. Vi har vært til mekling, men med steile fronter. Han forventer 50/50, mens jeg syns det er for tidlig og ønsket at hun skal bo hos meg, da det et meg hun er mest avhengig av. Og selvfølgelig øke til 50/50 om et par år. Noen som har erfaring av utfall? Vet vi har syv ganger på oss, men han rikker seg ikke en plass 😩 Anonymkode: b05c1...f9f
AnonymBruker Skrevet 5. september 2019 #2 Skrevet 5. september 2019 La henne bo fast og så kan dere bo i kofferter og bytte hus hver fredag! Anonymkode: 7c3c3...f5e 3
AnonymBruker Skrevet 5. september 2019 #3 Skrevet 5. september 2019 Hvis hun ikke kan bo 50/50, kan hun vel bo fast hos han og du ha samvær? Det er like mye tap for han å ikke se datteren sin som deg. Anonymkode: 10859...150 5
AnonymBruker Skrevet 5. september 2019 #4 Skrevet 5. september 2019 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Hvis hun ikke kan bo 50/50, kan hun vel bo fast hos han og du ha samvær? Det er like mye tap for han å ikke se datteren sin som deg. Anonymkode: 10859...150 Tro det eller ei: Det handler ofte om barnest beste og hvem som har vært mest hjemme med barnet, amming osv. At barnet får bo med hovedomsorgsgiver. Å da må nesten fars ønske komme i andre rekke. Dersom far har hatt mest permisjon og vært mest hjemme med barnet er jeg enig i at barnet bør bo med far. Anonymkode: c62e7...5ea 16
AnonymBruker Skrevet 5. september 2019 #5 Skrevet 5. september 2019 Jeg synes dere bør vurdere å la barnet bo fast i kanskje ett år mens dere flytter ut og inn, og så kan dere heller gjøre henne vant til å flytte frem og tilbake. Jeg synes ikke det er noe galt i at far skal få ha henne halve tiden - hvordan skal han ellers få knyttet seg til henne?? Det må selvsagt gå GRADVIS, ikke helt plutselig gå fra ingenting til 50/50. Anonymkode: 7a1ab...581 1
AnonymBruker Skrevet 5. september 2019 #6 Skrevet 5. september 2019 52 minutter siden, AnonymBruker skrev: Tro det eller ei: Det handler ofte om barnest beste og hvem som har vært mest hjemme med barnet, amming osv. At barnet får bo med hovedomsorgsgiver. Å da må nesten fars ønske komme i andre rekke. Dersom far har hatt mest permisjon og vært mest hjemme med barnet er jeg enig i at barnet bør bo med far. Anonymkode: c62e7...5ea Stig ned fra den høye hesten din. Dersom dette er en vanlig familie har far hatt 15 uker permisjon i slutten av permisjonstiden (ergo den tiden barnet «husker»), og vært til stede under hele oppveksten. Det er langt ifra sagt at mor er hovedomsorgsgiver, eller viktigere i barnets liv enn far. Anonymkode: 10859...150
AnonymBruker Skrevet 5. september 2019 #7 Skrevet 5. september 2019 1 time siden, AnonymBruker skrev: Hvis hun ikke kan bo 50/50, kan hun vel bo fast hos han og du ha samvær? Det er like mye tap for han å ikke se datteren sin som deg. Anonymkode: 10859...150 Men det er ikke fars behov eller rettigheter som er spørsmålet. Både han og du misforstår. Spørsmålet er å finne ut hva som er den optimale livssituasjonen for barnet, gitt at foreldrene ikke lenger bor sammen. Hva vil fungere best, støtte og trygge barnet best? Selvsagt har barnet interesse av tid med begge foreldre. Men fordelingen må være ut ifra barnets behov. Anonymkode: 4419d...067 1
AnonymBruker Skrevet 5. september 2019 #8 Skrevet 5. september 2019 9 minutter siden, AnonymBruker skrev: Men det er ikke fars behov eller rettigheter som er spørsmålet. Både han og du misforstår. Spørsmålet er å finne ut hva som er den optimale livssituasjonen for barnet, gitt at foreldrene ikke lenger bor sammen. Hva vil fungere best, støtte og trygge barnet best? Selvsagt har barnet interesse av tid med begge foreldre. Men fordelingen må være ut ifra barnets behov. Anonymkode: 4419d...067 Ikke kom her å si at posten fra TS ikke lyser igjennom at hun tenker på sitt behov. Barnet har behov for å knytte kontakt med begge foreldrene, ikke en mer enn en annen. Fordeling utifra barnets behov er ikke alltid ensbetydende med at mor skal ha hovedomsorg. Anonymkode: 10859...150
AnonymBruker Skrevet 5. september 2019 #9 Skrevet 5. september 2019 1 time siden, AnonymBruker skrev: Ikke kom her å si at posten fra TS ikke lyser igjennom at hun tenker på sitt behov. Barnet har behov for å knytte kontakt med begge foreldrene, ikke en mer enn en annen. Fordeling utifra barnets behov er ikke alltid ensbetydende med at mor skal ha hovedomsorg. Anonymkode: 10859...150 Nei, men jeg synes det betyr at barnet skal ha stabilitet (ikke drasses frem og tilbake), mest tid med vante omsorgspersoner (høres ut som mor her), og forsiktig tilvenning ved endringer av hva som er normalt for barnet. Barnet har behov for å knytte kontakt med begge, sier du. Ja, men man må se på hvem barnet allerede har knyttet seg til, hvem som er omsorgspersonen i det daglige, og så ta det derfra med utvidelser. Man kan ikke påføre et barn på 1.5 år hjertesorg av å savne sin store kjærlighet. I mange familier er foreldrene ganske like i hvor mye de tar seg av barna. Det er slett ikke slik i alle familier, så du bør ikke bare anta det. I tillegg er yngre barn oftere mammadalt, mens når de blir eldre så skifter de fokus/deler seg mer. I vår familie er barna tett knyttet til begge foreldre. Nå. Da de var 1.5 år vil jeg si mamma var absolutt viktigst, pappa var fin bonus. Anonymkode: 4419d...067 1
Thyra Skrevet 5. september 2019 #10 Skrevet 5. september 2019 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Stig ned fra den høye hesten din. Dersom dette er en vanlig familie har far hatt 15 uker permisjon i slutten av permisjonstiden (ergo den tiden barnet «husker»), og vært til stede under hele oppveksten. Det er langt ifra sagt at mor er hovedomsorgsgiver, eller viktigere i barnets liv enn far. Anonymkode: 10859...150 Nei, det er ingen automatikk i at mor er hovedomsorgsgiver for et barn på 1,5 år. Det er ikke sikkert det er far heller. For alt vi vet kan det være bestemor eller storebror. Det er heller ingen selvfølge at far hadde sin permisjon i slutten av permisjonstiden, eller at han i det hele tatt hadde rett på permisjon. Kanskje valgte han å ikke ta den ut fordi han tjente så godt at han ville tape på det. Dette vet vi ikke. Det vi vet er at ts sier at datteren er mest knyttet til henne. 1
Thyra Skrevet 5. september 2019 #11 Skrevet 5. september 2019 1 time siden, AnonymBruker skrev: Ikke kom her å si at posten fra TS ikke lyser igjennom at hun tenker på sitt behov. Barnet har behov for å knytte kontakt med begge foreldrene, ikke en mer enn en annen. Fordeling utifra barnets behov er ikke alltid ensbetydende med at mor skal ha hovedomsorg. Anonymkode: 10859...150 Langt i fra alltid, men ofte mens barnet er veldig lite.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå